Motenavn og navnetradisjoner

[Babette]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Mann min er fra Toten, merker ikke det hos han heller. 

Anonymkode: f451e...4a1

Så han snakker ikke som Gustav Nilsen?

[Grendel]

Babette skrev (26 minutter siden):

Jo, det er nesten samme lyd. Det er velkjent at rd i de fleste østnorske dialekter uttales veldig likt en tykk l.

Et  språklig skille mellom østnorsk/trøndersk og vestnorsk/nordnorsk gir uttalen av l. I østnorsk og trøndersk finnes den spesielle l-lyden som blir kalt tjukk l. Tjukk l brukes både for gammelnorsk l i ord som dal, sol, blod og Ola, og for gammelnorsk rð i ord som gard, hard, jord og ferdig. Grensene for de to tjukk l-typene faller ikke sammen overalt, men stort sett dekker de samme området.

 

 

Ola er et godt eksempel på hvor de fleste ville brukt tjukk L.

Jeg kan aldri huske å ha hørt  "ferdig" uttalt med med tjukk l. Det virker veldig rart. "Er du fæli?*. Nei, det blir feil.

Lyden jeg bruker i "ferdig" er en annen lyd. Man lager den på en annen måte i munnen.

"Jord" med tjukk L er velkjent. Jeg sier "jor".

[Babette]

Grendel skrev (10 minutter siden):

 

Ola er et godt eksempel på hvor de fleste ville brukt tjukk L.

Jeg kan aldri huske å ha hørt  "ferdig" uttalt med med tjukk l. Det virker veldig rart. "Er du fæli?*. Nei, det blir feil.

Lyden jeg bruker i "ferdig" er en annen lyd. Man lager den på en annen måte i munnen.

"Jord" med tjukk L er velkjent. Jeg sier "jor".

For det første: Det jeg siterer er fra et oppslagsverk, ikke noe jeg selv har funnet på.

I tillegg er ikke rd-lyden helt identisk med tjukk l. Og den brukes heller ikke i alle ord med rd, tror jeg.

Selv er jeg godt kjent med den i følgende : Gård, gårdbuker ("gålbruker"), ord, jord.

Men ikke i ferdig. Og antakelig er bruken langsomt utdøende, som de fleste andre dialektfenomener.

Ta en by som Lillehammer, ikke stor, men dialekten er snart borte. 

[påskelilje]

Det er lettere med oss sørlendinger,  som ikke har disse "rare" lydene i bord, Bård, burde, jord etc 😅

Når det gjelder uttale av Anna, så sier jeg det som "bønder ", men med melodien nedadgående, slik vi sørlendinger ofte gjør (mens østlendinger ofte går oppover). Mannen min, som er fra indre Vestlandet,  sier det som "bønner", med nøytral melodi, muligens en smule oppover.

Jeg uttaler altså Anna og anda på samme måte.

Anne uttaler jeg som "bønner" ganske nøytral melodi, men med ørliten stigning.

[Grendel]

Babette skrev (2 timer siden):

For det første: Det jeg siterer er fra et oppslagsverk, ikke noe jeg selv har funnet på.

I tillegg er ikke rd-lyden helt identisk med tjukk l. Og den brukes heller ikke i alle ord med rd, tror jeg.

Selv er jeg godt kjent med den i følgende : Gård, gårdbuker ("gålbruker"), ord, jord.

Men ikke i ferdig. Og antakelig er bruken langsomt utdøende, som de fleste andre dialektfenomener.

Ta en by som Lillehammer, ikke stor, men dialekten er snart borte. 

Jeg tenkte at det var fra et oppslagsverk. Jeg stusset allikevel på "ferdig".

Jeg har hørt gåLbruker men er enig med deg i ar det kanske er på vei ut.

[Babette]

Grendel skrev (53 minutter siden):

Jeg tenkte at det var fra et oppslagsverk. Jeg stusset allikevel på "ferdig".

Jeg har hørt gåLbruker men er enig med deg i ar det kanske er på vei ut.

Ja dessverre er mange dialekter i ferd med å dø ut, i alle fall på Østlandet. Jeg har inntrykk av at de bevares bedre på Vestlandet.

Men når vi snakker om østnorske dialekter må jeg fremheve Hans Solbakken fra Lom, journalist i Nrk. Han var blant annet med i Sykkelsommer for et par år siden, og kommenterer ofte sport. Han snakker uforfalsket dialekt selv om han er ung. Flott å høre på.

Noe helt annet med Kåre Magnus Bergh, som kler på seg Hamar-dialekt i korte øyeblikk, omtrent som en sketsj.

[Grendel]

Babette skrev (5 minutter siden):

Ja dessverre er mange dialekter i ferd med å dø ut, i alle fall på Østlandet. Jeg har inntrykk av at de bevares bedre på Vestlandet.

Men når vi snakker om østnorske dialekter må jeg fremheve Hans Solbakken fra Lom, journalist i Nrk. Han var blant annet med i Sykkelsommer for et par år siden, og kommenterer ofte sport. Han snakker uforfalsket dialekt selv om han er ung. Flott å høre på.

Noe helt annet med Kåre Magnus Bergh, som kler på seg Hamar-dialekt i korte øyeblikk, omtrent som en sketsj.

Kan jeg spørre om hvor du er fra sånn omtrent?

Hvilken dialekt har du?

(Hvis du ikke vil svare så forstår jeg. Det er ikke nødvendigvis smart å dele for mye) 

[Babette]

Grendel skrev (26 minutter siden):

Kan jeg spørre om hvor du er fra sånn omtrent?

Hvilken dialekt har du?

(Hvis du ikke vil svare så forstår jeg. Det er ikke nødvendigvis smart å dele for mye) 

Jeg er fra Østlandet, såpass kan jeg røpe. Men har bodd i alle landsdeler. Snakker en litt avslepen variant av min barndoms dialekt.

[AnonymBruker]

Babette skrev (13 timer siden):

Så han snakker ikke som Gustav Nilsen?

Det du beskriver er da ikke sånn han snakker.

Anonymkode: f451e...4a1

[Babette]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det du beskriver er da ikke sånn han snakker.

Anonymkode: f451e...4a1

Jo, han bruker tjukk l. 

[AnonymBruker]

Babette skrev (36 minutter siden):

Jo, han bruker tjukk l. 

Ja, men ikke i de ordene det er snakk om. De sier jor, som oss fra Østfold, men med en rar blanding av r og d. Det er ikke l.

Anonymkode: f451e...4a1

[Babette]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, men ikke i de ordene det er snakk om. De sier jor, som oss fra Østfold, men med en rar blanding av r og d. Det er ikke l.

Anonymkode: f451e...4a1

Nå står itte væla tel påske.....

[AnonymBruker]

Babette skrev (10 minutter siden):

Nå står itte væla tel påske.....

Nå snakka vi om visse ord.

Anonymkode: f451e...4a1

[tuva]

morsan skrev (På 6.6.2025 den 9.02):

Morsom tråd. Jeg har alltid syntes at navn og navnetrender er morsomt å lese om og snakke om. Folk har til alle tider blitt påvirket fra så ymse. For noen tiår siden dukket det fx opp noen med navn inspirert eller direkte hentet fra Sagaen om isfolket. De nådde ikke opp i toppsjiktet på popularitetsskalaen. Senere har det vel vært noen som har hentet navn fra Ringenes herre ol. Andre er derimot veldig opptatt av at navn ikke skal hentes fra populærkulturen. 

Ellers har det også vært en gjenganger at navn fra ens oldeforeldrenes generasjon lettere blir  brukt på ens barn. Slike navn vil ofte representere noe mer ærverdig og gammelt, mens navnene ens egne besteforeldre/grandtanter mm hadde heller er «navn som bare  gamle folk har». Hvis dette slår til igjen, betyr det at det er en viss mulighet for at jeg får barnebarn som heter Gunda, Aslaug, Petra eller Helga  (forresten to jentenavn der som altså slutter på a , men som likevel ikke har blitt tatt opp som poppisnavn blant Anna, Hedda, Hanna, Emma etc.)

Kjenner flere Petra og Helga under 15 år. Ragna også. Karla. Selv syns jeg jo (syntes før alle babyer het det) at Selma og Sofie er slike gamle tanter-navn, jeg er født i 72. Min mor, født under krigen, syntes Camilla og Karoline var stusselige "hushjelpnavn" på 80-tallet (jeg som heter noe tilsvarende Kari syntes Camilla var nydelig og supermoderne og minnet om glamour). 

[Osten]

Rart med uttale av navn ja, vokste opp med en kompis som het Sturla, der jeg kommer fra (Østlandet) sa vi StuLa, her jeg bor nå (Sørlandet) er navnet mye finere når det er uttalt med R, skarre-r her da.

[morsan]

tuva skrev (1 time siden):

Kjenner flere Petra og Helga under 15 år. Ragna også. Karla. Selv syns jeg jo (syntes før alle babyer het det) at Selma og Sofie er slike gamle tanter-navn, jeg er født i 72. Min mor, født under krigen, syntes Camilla og Karoline var stusselige "hushjelpnavn" på 80-tallet (jeg som heter noe tilsvarende Kari syntes Camilla var nydelig og supermoderne og minnet om glamour). 

Så morsomt at du kjenner til flere unge med de navnene  Jeg vet om et par unge Inga, men ingen Helga eller Petra.

Ellers kjenner jeg meg jo igjen i både det at hva man synes er gammeltante-navn er generasjonsbetinget OG at man kan venne seg til det og synes det er naturlig/fint. Jeg husker jeg som ca. 19-20-åring kommenterte til min far at jeg syntes navnet Magnus var så fint (noen vi kjente hadde akkurat fått et barn og kalt han Magnus). Men min far var ikke enig - det var navnet på en skikkelig gammal gubbe!  

Jeg har jo tidligere nevnt i tråden her at jeg syntes det var rart/uvant både med Mikkel og Lukas da de først dukket opp, men nå ikke lenger tenker over det. Tilsvarende også med Tobias, som bare var Tobias i Tårnet før. Du nevner Sofie. Det er jo en viss avstand både i tid -  og forhåpentligvis også i type - fra Egners tante Sofie til unge jenter som heter det i dag. På samme måte som jeg har vent meg til en del navn med fornyet popularitet og ikke lenger synes de er like rare eller gammelmodige som jeg en gang syntes, så har jeg også mistet noe av fascinasjonen for navn jeg syntes var fine for 40 år siden  

Og (ikke minst?) har jeg forlengst sluttet å føle at det jentenavnet som vi ga min barndoms hund først og fremst er et hundenavn. I mange år, også etter at hunden var død, fniste jeg litt for meg selv når jeg traff på noen som i mine ører hadde dette hundenavnet. Men det var jo ikke noe hundenavn, men et jentenavn.  Jeg har til og med hatt en leder på jobb nå i nyere tid med det navnet, uten at jeg gikk rundt og tenker at hun har et navn nesten på linje med Passopp.  

[laban]

morsan skrev (16 timer siden):

Jeg husker jeg som ca. 19-20-åring kommenterte til min far at jeg syntes navnet Magnus var så fint (noen vi kjente hadde akkurat fått et barn og kalt han Magnus). Men min far var ikke enig - det var navnet på en skikkelig gammal gubbe!  

For meg er Magnus ett av de guttenavnene som er veldig holdbare og uavhengig av trender: Jeg hadde en jevnaldrende Magnus i gata som barn, faren til en klassevenninne het det samme. En venninne fikk en sønn som heter Magnus for 35 år siden, og en i svigerfamilien min kalte sitt første barn Magnus tidligere i år. 

morsan skrev (16 timer siden):

Jeg har jo tidligere nevnt i tråden her at jeg syntes det var rart/uvant både med Mikkel og Lukas da de først dukket opp, men nå ikke lenger tenker over det. Tilsvarende også med Tobias, som bare var Tobias i Tårnet før. Du nevner Sofie. Det er jo en viss avstand både i tid -  og forhåpentligvis også i type - fra Egners tante Sofie til unge jenter som heter det i dag.

Vi har en Mikkjel langt bak i slektshistorien, og det syntes jeg var kjemperart da jeg skulle skrive det inn i en slektstavle vi fikk i lekse å fylle ut på barneskolen. Mine egne unger har en tremenning som heter Mikkel, og datteren min sa "er ikke rev?!" da jeg forberedte henne på at de skulle treffes i et familieselskap som 2-3-åringer tidlig på 1990-tallet. Nå har det blitt helt vanlig. Rundt 1980 var det en venninne av meg som ventet barn, og hun nevnte Tobias som et mulig navn, noe jeg også bare forbant med han i tårnet. Hun fikk bare døtre, men noen år senere ble jo Tobias langt mer vanlig igjen. Sofie var et typisk fornavn nr. 2 da jeg vokste opp, i likhet med Marie, men i vårt århundre vrimler det jo av Sofie/Sofia med diverse stavemåter.

Jeg hadde en tante Emma, født i 1915 eller noe sånt, og husker jeg steilet da datteren min som barn forkynte at det var et veldig fint navn. For meg var det navnet på en svært gammel dame, på linje med Olga. Emma steg jo noe voldsomt etter årtusenskiftet, enten det hadde med Friends-barnet å gjøre eller ikke.  

[morsan]

laban skrev (4 timer siden):

For meg er Magnus ett av de guttenavnene som er veldig holdbare og uavhengig av trender: Jeg hadde en jevnaldrende Magnus i gata som barn, faren til en klassevenninne het det samme. En venninne fikk en sønn som heter Magnus for 35 år siden, og en i svigerfamilien min kalte sitt første barn Magnus tidligere i år. 

Vi har en Mikkjel langt bak i slektshistorien, og det syntes jeg var kjemperart da jeg skulle skrive det inn i en slektstavle vi fikk i lekse å fylle ut på barneskolen. Mine egne unger har en tremenning som heter Mikkel, og datteren min sa "er ikke rev?!" da jeg forberedte henne på at de skulle treffes i et familieselskap som 2-3-åringer tidlig på 1990-tallet. Nå har det blitt helt vanlig. Rundt 1980 var det en venninne av meg som ventet barn, og hun nevnte Tobias som et mulig navn, noe jeg også bare forbant med han i tårnet. Hun fikk bare døtre, men noen år senere ble jo Tobias langt mer vanlig igjen. Sofie var et typisk fornavn nr. 2 da jeg vokste opp, i likhet med Marie, men i vårt århundre vrimler det jo av Sofie/Sofia med diverse stavemåter.

Jeg hadde en tante Emma, født i 1915 eller noe sånt, og husker jeg steilet da datteren min som barn forkynte at det var et veldig fint navn. For meg var det navnet på en svært gammel dame, på linje med Olga. Emma steg jo noe voldsomt etter årtusenskiftet, enten det hadde med Friends-barnet å gjøre eller ikke.  

Jeg synes også Magnus er et navn som er holdbart uavhengig av trender. Jeg begynte å tenke litt på dette nå, og kom på flere andre navn jeg ikke føler kan «plasseres» på en bestemt organisasjon, og kom på iallfall Olav og Haakon/Håkon som jeg synes er like med Magnus der, så kanskje det er noe med at de tilhører kongerekka fra gamle da’r?  
 

Morsom historie med «er ikke rev»! Jeg syntes det var rart da noen venner fikk en liten Mikkel på tidlig 90-tall, men siden har det jo blitt helt vanlig.