Er jeg alene om å være glad for å være uføretrygdet?

[AnonymBruker]

Jeg leser ofte innlegg og kommentarer fra folk som sier de er lei seg for å være uføretrygdet – at det er tungt, at de skammer seg, eller føler seg utenfor. Og jeg forstår det godt, for samfunnet vårt har mange fordommer og forventninger når det gjelder arbeid og "å bidra".

Men jeg må bare si det rett ut: Jeg er faktisk glad for å være ufør. Etter at vedtaket først kom, merket jeg en enorm lettelse. Jeg kunne endelig slutte å kjempe mot systemet og presse meg gjennom dager jeg egentlig ikke orket. Jeg kunne begynne å ta vare på meg selv. Jeg har fått tilbake ro, søvn, helse – og livskvalitet.

Nå har jeg tid og energi til å gjøre ting i mitt eget tempo. Jeg kan ta vare på meg selv. Jeg slipper å leve i konstant mas og stress.

Er jeg så til de grader i mindretall som faktisk føler meg lettet og takknemlig for å være uføretrygdet?
Finnes det andre her som kjenner på det samme, men kanskje ikke tør si det høyt?

hilsen
autist

Anonymkode: 6db3d...249

[Worriesome Plenty 2]

Det var en lettelse å få det. En stor økonomisk opptur. Nå har jeg vært det i så mange år at jeg ikke tenker på det lengre. 

[Nicklusheletida]

Det er ikke vanskelig å forstå deg. Er du syk, så er du syk og veien til uføretrygd er nok en slitsom prosess. 

Fra mitt ståsted som frisk, ville jeg blitt lei meg, da uføretrygd=syk . Jeg ser jo for meg fremtiden som frisk og yrkesaktiv til 67 år. 

[Glitter]

Da jeg fikk vedtaket så ble jeg kraftig hypoman, så mye at jeg ble innlagt. Så du kan si jeg ble veldig lettet. Samtidig føler jeg meg ensom og ønsker ikke å gå sånn her resten av livet. Vil ha en 30-50% jobb. 

[Worriesome Plenty 2]

Ett par år var jeg kvikk nok til å jobbe så mye at trygden ble kuttet. Det var bra år på flere måter bedre enn de andre med bare ufør, så det er bedre å være velfungerende. Jeg synes det er rart å kalle meg selv syk. Ja schizofreni er en sykdom, men jeg har jo hatt den siden jeg var 16, så det er merkelig å kalle det sykdom, da det for meg er normalen. Med unntak av da jeg har vært psykotiskn da, det ser jeg på som sykdom. Til vanlig er det jo bare de negative symptomene som gjelder. Jeg er i prosessen med å søke VTA.

[AnonymBruker]

Jeg arbeider hardt fordi jeg ikke er frisk, men likevel frisk nok til å arbeide. Jeg kan ikke ta vare på meg selv fordi energien min brukes opp i arbeidet, men til gjengjeld har jeg bedre inntekt. 

Anonymkode: ad3c3...93f

[stjernestøv]

Jeg er glad for å være ufør, hadde ikke klart å jobbe så da er det jo bra at vi har den ordningen ellers hadde jeg hatt null inntekt. 

[Fru2020]

Jeg ble også veldig lettet da jeg ble ufør.  Det sikret økonomien og jeg gikk endelig lån i banken slik at jeg kunne kjøpe mitt eget lille hus.  Uten ufør hadde det ikke vært mulig. 

Men jeg er veldig lei meg for at ufør er nødvendig.  Og jeg prøver stadig å finne veier tilbake til det livet jeg ønsker meg.  Jeg elsker virkelig å jobbe.  

Samtidig innser jeg at jeg nok aldri kommer hundre prosent tilbake til jobb.  Det er en sorg. 

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2025 den 20.34):

Jeg leser ofte innlegg og kommentarer fra folk som sier de er lei seg for å være uføretrygdet – at det er tungt, at de skammer seg, eller føler seg utenfor. Og jeg forstår det godt, for samfunnet vårt har mange fordommer og forventninger når det gjelder arbeid og "å bidra".

Men jeg må bare si det rett ut: Jeg er faktisk glad for å være ufør. Etter at vedtaket først kom, merket jeg en enorm lettelse. Jeg kunne endelig slutte å kjempe mot systemet og presse meg gjennom dager jeg egentlig ikke orket. Jeg kunne begynne å ta vare på meg selv. Jeg har fått tilbake ro, søvn, helse – og livskvalitet.

Nå har jeg tid og energi til å gjøre ting i mitt eget tempo. Jeg kan ta vare på meg selv. Jeg slipper å leve i konstant mas og stress.

Er jeg så til de grader i mindretall som faktisk føler meg lettet og takknemlig for å være uføretrygdet?
Finnes det andre her som kjenner på det samme, men kanskje ikke tør si det høyt?

hilsen
autist

Anonymkode: 6db3d...249

Jeg vil tro de fleste som har behov for å være uføretrygdet er glade for at de kan leve av trygden de mottar, men lei for å være syk/ufør.

[AnonymBruker]

For meg var det en stor sorg og et nederlag å søke om og få innvilget uføretrygd. Samtidig er jeg svært takknemlig over at ordningen finnes.

Nå jobber jeg deltid gjennom egen virksomhet, og er veldig glad for å ha en økonomisk trygghet i bunn i form av trygd, samtidig som jeg jeg har mulighet til å jobbe litt og tjene noen egne kroner ved siden av. Pengene er ikke det viktigste her, og jeg går knapt i pluss,  men det å ha innhold i livet som gir mestring og mening kan ikke måles i kroner og ører.  

Anonymkode: a0f18...7ef

[AnonymBruker]

Ekstra skrev (33 minutter siden):

Jeg vil tro de fleste som har behov for å være uføretrygdet er glade for at de kan leve av trygden de mottar, men lei for å være syk/ufør.

Vil du tro det om dem uføretrygdet som reiser rundt i verden også?

Anonymkode: ad3c3...93f

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil du tro det om dem uføretrygdet som reiser rundt i verden også?

Anonymkode: ad3c3...93f

Kjenner ingen slike.

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vil du tro det om dem uføretrygdet som reiser rundt i verden også?

Anonymkode: ad3c3...93f

Jeg var nettopp i Kroatia og Danmark. Skal straks til Sverige. Er det å farte rundt i verden så ja. Jeg er kjempelei meg for at jeg ikke kan jobbe og ville gjort alt for å heller jobbe enn å være syk.

Men det betyr ikke at jeg ikke fortjener ferie. Men ferieturene er bitter sweet. For jeg er jo syk på ferie også. Og da blir jeg ekstra lei meg. Fordi jeg vil også være i stand til å oppleve noe hele ferien, ikke være lenket så mye til sengen og sofaen.

[AnonymBruker]

Ekstra skrev (1 time siden):

Kjenner ingen slike.

Det bugner av historier i sosial media. 

Anonymkode: ad3c3...93f

[laban]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det bugner av historier i sosial media. 

Anonymkode: ad3c3...93f

Virkeligheten er ikke som i sosiale media. "Historier" kan være så mangt. Dessuten finnes det en del uføre som opplever betydelig bedring ved å oppholde seg i varmere strøk.

Uansett hva slags system man skaper, vil det være noen som misbruker det. 

(For ordens skyld: Jeg er ikke ufør selv.)