hjelp meg, NHD og andre

[Gjest calestia]

Etter ha ha blitt flytta fra ett sted til et annet, et skikkelig høl, lukket, skjermet avd,. piss på dassen, ikke dopapir, og de to som var der i tillegg til meg var helt neddopa.

Jeg var snill. jeg la meg inn på det første psykehuset frivillig, skrev under paragraf.. 2.2?? frivillig tvang..

Den gjaldt heldigvis ikke ved overførselen, slik at jeg kom meg ut fra hølet etter en dag.

Av byråkratiske grunner kunn ejeg ikke være på det første stedet, hvor jeg kom godt overrens med pleierne, selv om bygningen i seg selv ikke er i tipp topp stand..

Jeg skulle ut på åpen avd etter noen dager var planen. men så ble jeg sendt til hølet.

Og de var ekle. inegn hyggelige mennesker. X-en fikk ikke lov til å si ha det. tannbørsten til og med innlåst. ikke engang en bok på rommet. bare hvite vegger og en seng.

Aldri et smil. det var ekstremt tøft for meg, også fordi jeg var så veldig sliten, og mer sliten ble jeg. og jeg har brukt et par dager på å komme meg. Har skammet meg, følt meg ond, som en vanskapning uten menneskeverd. så tråkket på.

Og jeg har vært snill. hyggelig. forsøkt å hjelpe meg selv.

Nå føles alt tapt. vet ikke hva jeg gjør nå. Inegn har tid til å være hos meg, x har eksamner, ei anna jeg har blitt kjent med har dårlig tid. jeg vil kutte meg selv i småbiter, for jeg skammer meg sånn.

tør ikke dra tilbake. jeg hater stedet. det knekte meg.

forsøker å finne frem en løsning for kanskje å komme til det første stedet. må melde flytting, men har stått som student, så det er vanskelig nok. må på trygdekont. i morra, få de til å forstå, alt må ordnes, , og inegn er her for å hjelpe meg, vet ikke i hvem ende jeg skal begynne. Har fått haste time hos legen i morra. men vet ikke engang om jeg oprker å gå. eller vil. jeg har så veldig forsøkt! jeg ønsker å gi opp, men likevel vil jeg ha hjelp. men vet ikke fra hvem eller hvor.

Nå nærmer det seg sommer, og alle skal på ferie. alene, helt alene igjen.

jeg er sliten, redd og forvirra.

Tør ikke dra til psyken min heller, skammer meg så veldig.

tør ikk ebe om hjelp lenger, vil ikke til det hølet!!!

Og legen som sa jeg ikke ble bra, at jeg ikk efikk lov til å få besøk den kvelden , ikke fikk ringe. inegnting. mens de andre pasientene ble lagt i remmer. inegn snakket med meg.

Jeg er knekt.

Hjelp meg.

Jeg trodde jeg gjorde det rett, men det var mitt livs helvete.

Skal jeg skrive brev til legen ( min lege her), han er snill. forsøke å fortelle? jeg klarrer ikke prate om det. er for nedbrutt til å snakke med han.

få noen til å levere et brev? hvaskal jeg skrive? jeg tør ikke ringe. Jeg vuil snakke om det. tør ikke . skammer meg. er redd det ikker sånn jeg husker det. fordi "de" vrenger på alt. har sine paragrafer og retningslinjer.

please.

[Gjest Z@pvir]

D u sier du ikke greier å fortelle om det. Men du har jo allerede skrevet veldig forståelig om det, synes jeg.

Prøv om du kan få en utskrift eller om legen din kan gå inn på internet og lese dette. Da vil han sikkert forstå deg bedre.

Og, NHD, hvis du leser dette. JEg trodde slike skrekkens steder var borte for flere år siden. Finnes slike enda?

Da må jeg bare holde hardt på magefølelsen, og aldri, aldri samtykke til å prøve en innleggelse noe som helst sted innen norsk psykiatri.

Tror det er lettere å komme på bena hvis en greier å unngå innleggelse. Har jo hørt (eller rettere sagt lest) så mange lignende historier - så det er klart det må være noe sant i alle disse historiene.

Sånt skal ikke jeg utsette meg for. Det er helt sikkert!

[frosken]

Hei calestia!

Trist å høre at innleggelsen endte slik - men nå er det om å gjøre å "redde stumpene" - og ikke gå helt i vranglås.

Synes godt du kan skrive et brev til legen din og forklare - men du må også møte til timen. Likeledes må du møte opp til andre behandlingsavtaler du har. Det som til syvende og sist sannsynligvis vil avgjøre hvor godt behandlingstilbud du nå får, er at du viser motivasjon for behandling - og konstruktiv vilje til å finne løsninger.

Akutte innleggelser blir ofte lite gode - det er derfor det ofte er bedre med løsninger som er gjennomtenkt og planlagt over tid.

Forsøk å formulere hva som var bra med den første avdelingen du var på - og hvorfor det ikke funket på den andre. Forsøk også å formulere hva du ønsker at en eventuell ny innleggelse skal resultere i - hva skal være målsetningen med en innleggelse.

Slik jeg ser det, så har du nå to valg mht hvordan ting skal bli fremover. Du kan enten forsøke etter beste evne å bidra til å finne konstruktive løsninger - selv om det koster deg mye og du er svært fortvilet - eller du kan "krisemaksimere" og gi opp alt . Hvis du velger det siste alternativet vil det bli mye vanskeligere for behandlingsapparatet å kunne hjelpe deg - og du vil oppleve unødvendig mye smerte og avvisning.

Begynn å skrive brevet til legen nå!

(Har tenkt på deg og lurt på hvordan innleggelsen gikk. Forstår at du har det forferdelig - men forsøker allikevel å oppfordre deg til å opprettholde din voksenhet og vilje til å være konstruktiv....)

[email protected]

[goliane]

Kjære deg.

Har lest de to svarene du har fått, og begge er gode svar.

Du MÅ dra til legen på mandag. Vis han noe av det du har skrevet om hvordan du har det.

Du trenger hjelp NÅ. Ikke engst deg for studier ol. Studier får du alltids tid til. Nå gjelder det å få hjelp til å komme videre i prosessen med å bli frisk.

DU HAR INGEN TING Å SKAMME DEG OVER! Tror du en som får blindtarmbetennelse skammer seg?

Ingen vil vel være syk, og en bestemmer ikke selv hvilke sykdommer en skal rammes av.

Ble sjokkert over den legen som mente du ikke kunne bli bedre. Han burde virkelig skamme seg! Lov meg at du motbeviser det han sa!

Du er ei flott jente!

Tenker på deg!

[Gjest xerxex]

Som du selv og andre sier,så er det kansje best å skrive et brev i første omgang dersom du synes det blir så vanskelig å snakke.Har selv blitt oppfordret til det av legen min en gang.Legen din hørtes jo grei ut så du har vel intet å frykte?

[Soria]

D u sier du ikke greier å fortelle om det. Men du har jo allerede skrevet veldig forståelig om det, synes jeg.

Prøv om du kan få en utskrift eller om legen din kan gå inn på internet og lese dette. Da vil han sikkert forstå deg bedre.

Og, NHD, hvis du leser dette. JEg trodde slike skrekkens steder var borte for flere år siden. Finnes slike enda?

Da må jeg bare holde hardt på magefølelsen, og aldri, aldri samtykke til å prøve en innleggelse noe som helst sted innen norsk psykiatri.

Tror det er lettere å komme på bena hvis en greier å unngå innleggelse. Har jo hørt (eller rettere sagt lest) så mange lignende historier - så det er klart det må være noe sant i alle disse historiene.

Sånt skal ikke jeg utsette meg for. Det er helt sikkert!

Dette måtte jeg bare svare på.

Jeg vil bare si at ikke alle steder er slik calestia opplevde. Jeg er for tiden innlagt på en lukket, akuttavdeling og det er noe helt annet enn hun beskrev. Det er en liten avdeling med plass til ti pasienter. Det er en fin stue med masse planter, skikkelig spisestuemøblement, kjempegod mat, hyggelig personale og god oppfølging av lege og psykolog. De er også flinke til å skjerme de sykeste uten unødvendig bruk av tvang. Jeg er så fornøyd med hjelpen jeg får som det er mulig å bli. Det er bare synd at det ikke er et sted man kan bli over lengre tid. Jeg har allerede fått være der lenge. Jeg har permisjon nå, men skal tilbake i morgen og være en uke til før jeg drar til distriktspsyiatrisk senter.

[Gjest calestia]

Dette måtte jeg bare svare på.

Jeg vil bare si at ikke alle steder er slik calestia opplevde. Jeg er for tiden innlagt på en lukket, akuttavdeling og det er noe helt annet enn hun beskrev. Det er en liten avdeling med plass til ti pasienter. Det er en fin stue med masse planter, skikkelig spisestuemøblement, kjempegod mat, hyggelig personale og god oppfølging av lege og psykolog. De er også flinke til å skjerme de sykeste uten unødvendig bruk av tvang. Jeg er så fornøyd med hjelpen jeg får som det er mulig å bli. Det er bare synd at det ikke er et sted man kan bli over lengre tid. Jeg har allerede fått være der lenge. Jeg har permisjon nå, men skal tilbake i morgen og være en uke til før jeg drar til distriktspsyiatrisk senter.

kjære soria. så godt det var å høre fra deg. jeg forsøker å løse en papirmølle nå. for jeg vil tilbake til det første stedet. Håper å komme inn akutt i dag. ellers sier jeg nei.

På det første stedet var det hyggelig. noen temmelig gale, men de ble tatt godt vare på. stedet var ei rønne, men spiller liten rolle så lenge de som jobber der er gode mennsker. må komme meg tilbake dit. da kommer jeg hjem med det flrste,..

klems