Kan det fortsatt bli en god dag?

[AnonymBruker]

Her i området er det første skoledag i morgen. Dro ungene opp kl 8 i dag, det var nesten for sent mtp i morgen 6:30. Er litt spent på om de sovner før midnatt. Har prøvd i mange dager, og de er fortsatt våkne etter 23, selv om jeg legger meg med dem i 20-21 tiden...  Men tenkte som så at vi i alle fall skulle ha en aktiv og positiv dag nå før skolestart, reise på en aktivitet sammen og komme hjem til middag + rolig kveld, dusj, legge alt klart osv. 

Så hva skjer? Ordner ekstra god frokost med noen ting vi ikke pleier å ha alltid, legger frem planen for i dag og får tilbake: Hvor lang tid tar det å kjøre? Gidder ikke kjøre en time. Kan vi ikke heller dra til Fornøyelsespark x?... veldig demotiverende. Men greit nok. Jeg tenker å bestille billetter og ser at det for tiden også foregår en ekstra aktivitet der, om et tema den ene her liker godt, så jeg vil vise frem noen bilder og litt info. "Du, ser her. Nå er der til å med..." 

- "JaDAa! Ja, jeg har hørt det! Du sa det i stad. Nå hører jeg ikke TVn!" Vi ser TV ved frokosten fordi de spurte om det, men så nekter de å gå på badet for å gjøre seg klare...

Så tiden går, og planen for å reise blir mindre og mindre lønnsom. Billettene koster penger og greia har ikke så lang åpningstid lenge enn utpå ettermiddagen, ingen av ungene virker være interesserte. Den ene kjefter fordi jeg forstyrrer TVn og den andre forteller om at familiepark X er SÅ MYE MER GØY! Jeg prøver å forklare at jeg ønsker at vi gjør noe aktivt og bevege oss litt, at det er en del av poenget - men så mister jeg helt gnisten selv på å gjøre noen ting som helst. 

Har begynt å rydde klær istedenfor nå. Har masse ting jeg må få sortert, men tenkte ikke bruke barnas sommerferiedag på det her. De er kjempe irriterte og lei seg nå fordi jeg har sagt at vi blir hjemme - jeg gadd ikke dra med de tilbakemeldingene og den innsatsen de legger for dagen. Men så tenker jeg da: er jeg for streng? Kan to unger i alderen 8-12 år egentlig ansvarliggjøres for reaksjonen nå? Var det bare TVn sin feil? Burde jeg i det hele tatt forvente at de klarer å vise LITT entusiasme? Trenger ikke være så voldsom takknemlighet, selv om jeg hadde vært takknemlig og fra meg av lykke som barn (jeg fikk nesten aldri gjøre noe lignende - tror egentlig aldri).

Skal jeg reise eller bli hjemme? Skal jeg dra dit ungene heller ville, eller dra dit jeg hadde planer om? Jeg vil fortsatt at vi skal ha en bra dag men vil samtidig ikke føle at jeg oppdrar noen til å bli kravstore, utakknemlige samfunnsborgere... vil at de skal sette litt pris på det de har og kanskje være villig til å dele litt med andre som ikke er like heldige. Det er ikke de tendensene jeg ser her i dag... 

Anonymkode: a1a02...3e3

[Lillemus]

Jeg hadde ikke planlagt noe denne siste fridagen i sommerferien, men bare vært hjemme og roet ned. Det MÅ ikke skje noe hele tiden og fra i morgen er det jo full rulle for store og små igjen.