Alt er berre håplaust

[Gjest 17, snart 18]

I fleire veker har eg gått rundt og hatt det dårleg utan å heilt vite kvifor. Tidlegare i kveld tok eg ein gåtur i den herlege, friske vårdufta og då gjekk det brått opp for meg. Eg er utruleg skuffa over meg sjølv. Snart eg er 18 år og eg hadde så mange mål: gode karakterar, lappen, ein kjærast, verta god på instrumentet og ikkje minst ha det morosamt.

Karakterane går det så som så med, eg hadde håpa på og arbeide meg opp til ein 5`er i dei fleste fag men no veit eg at eg såvidt klarar å halde meg på 4. I nokre fag går det særskildt dårleg, i andre har eg ennå ein sjangse.

Lappen ja, eg trudde nok det var enklare. Sjølv om eg var forbredt på at eg kom til å slite sidan eg bare hadde øvelsekøyrd to gonger før eg tok køyretime trudde eg ikkje at det var så vanskeleg. Eg har kjempelyst til å få tatt lappen i byrjinga av sumarferien då eg fyller, men foreldra mine trur ikkje at eg vil greie det. Bil. Det var liksom draumen då, cruise runt i hop med venene mine i min eigen bil. Men eg har berre fått arbeid i tre veker i sumar så eg får nok neppe råd til det.

Når det gjelder gutar så går det som det alltid har gjort: nedover. Eg trur eg må vera den 18 åringen som har opplevd minst når det gjeld kjærleik. Fortsatt jomfru, alltid vore singel. Lider av det vanlege syndromet sjenanse. I tilleg er eg nok litt kresen. Ikkje det at eg kan få alle eg peikar på

Sommaren 2002, skulle liksom bli den beste sommaren i mitt liv. Eg hadde sett for meg eit varm sommardag i hylen der eg låg i armane til draumeprinsen min og drakk. Alle venene mine var der også.

Eg skal halde eit foredrag i engelsk der eg tenkte å spela eit stykke eg har øvd lenge på. Men eg vert aldri god nok, tida flyr avgarde men resten står liksom heilt stilt. Dessutan veit eg ikkje om eg tørr heller.

I dei tre seiste helgenane har eg vore heime, eg er så lei foreldra mine no at eg trur eg spyr. Må definitivt komme meg ut litt, problemet er berre at alle venene mine er opptekne og skal ditten og datten. Spør dei meg om noko får eg ikkje alltid lov eller.

Om eg ikkje skulle ha nok å tenke på så har eg fått denne treningsgreia for meg også. Eg har byrja å fått dårleg samvit når eg et usunt, noko eg aldri har vore utfor før. Valpefettet skal vekk ja, 40 situps morgon og kveld. Trening med skulevener måndag.

Alt går til helvete, eg følgjer intenst med på klokka døgnet rundt for å rekke alt. Noko eg ikkje gjer, denne helga har gått så alt for fort og kva har eg utretta? Ingenting. Og selfølgeleg har eg klart å miste ein brent cd med diverse program eg har lånt frå skulen, eg har leita overalt. Den kan ikkje berre ha forsvunne! Det henger over meg heile tida, døgnet rundt tenker eg på den jævla cd`n.

Herregud eg trur eg stryk med snart. Jaja, håpar dykk har det meir avslappa enn meg fortida. Eksamen snart og....nei!!

Helsing

[jacob]

Kravene til en selv kan fort bli ens egen fiende - når de ikke nås. Det er noe vi alle kjenner til, og slabbedasker som undertegnede kjenner igjen problemstillingen spesielt godt. Av og til må ambisjonsnivået justeres - og av og til må man ta tiden til hjelp. For 17, snart 18-åringer, gjelder ofte den siste regelen - den med tid. Grunnen til det er selvsagt at de har tiden foran seg.

Om du klarer å holde karakterene på på firere, en og annen femmer og en og annen treer - så er vel ikke det så verst? Det synes jeg høres normalt ut, og normalen er som regel en grei utgang.

Å ta førerkort har jo vitterlig blitt vanskelig etter det jeg kan lese. At man bruker litt tid er derfor naturlig. Folk bruker flere timer enn før og folk stryker oftere en før. Dette fordi det har blitt vanskelig å få lappen.

'Draumeprinsen' kjem. Det er berre det at ein korkje kan førebu eller vente at han skal kome på bestilling. Slik er verda ordna for oss alle. Ein må såleis vera tolsam, ta tida til hjelp og vone det beste.

Å spille det stykket du har øvd på for klassen høres ut som en god idè. At du føler at du ikke kan det bra nok er nok snarere en følelse enn en realitet. Å fremføre noe foran forsamlinger krever sin mann (eller jente) - i forhold til mot mer enn det å presentre et innhold eller et musikkstykke godt nok. Slik er det med de fleste av oss, man føler seg aldri godt nok forberedt når man skal presentere noe i plenum - ikke fordi man ikke kan det man skal presentere godt nok, men fordi man ikke følher seg helt trygg på situasjonen. Jeg synes du skal fremføre stykket og jeg er sikker på at det vil gå bra. Kunsten er å drite i rammen rundt.

At du er lei foreldrene er et sunnhetstrekk. Skal man bli uavhengig må man bli tilstrekkelig lei foreldrene.

Kort sagt; for meg høres disse tingene ut som 'problemer' alle på din alder sliter litt med - og skal slite med;-)

[Gjest girl in pain]

syns du har et drømmeliv jeg.

vær glad for det du har,

vær glad ditt jeg ikke bare er fyllt av intenst raseri og smerte og du har foreldre, ikke forlatt av faren din, masse barnevern og psykolog og dritt og lort,syk mor som plutselig dør, og skole du aldri klarer fullføre pga av søvnproblemer og smerte!

[Elis31]

Les Beatles av Saabye Christensen i sommer og kos deg. Hovedpersonen der føler seg nok ikke helt vellyket han heller, men gud for en fantastisk bok det har blitt. Kanskje du skjønner at livet er vakkert likevel?

[Poetica]

Slipp ned skuldrene og konsentrer deg om en ting av gangen. INGEN klarer å være best i alt, takk og pris for det. )

Begynne med å få oversikt over dine prioriteringer, og konsentrer deg om det som er viktigst. Ta for deg en etter en ting, til du har fått gjort det du ønsker, i prioritert rekkefølge.

Ta deg tid til å motivere deg selv, fortell deg selv at du kan og at du er flink, for det tror jeg faktisk at du er. Senk kravene litt, du må være realistisk.

Du er ung, du har god tid, det er få ting som kommer selv om man stresser med det. Kjærligheten kommer, men ikke på kommando. Drømmeprisen ser deg kanskje ikke fordi du alltid stresser avgårde for å imøtekomme neste krav? Det er lettere å oppdage et menneske som har det godt med seg selv, som er glad, enn et som stadig kappløper med tiden.

Kanskje løper du så fort igjennom din hverdag at du stormer forbi drømmeprinsen?

Er det så viktig med lappen til akkurat 18 årsdagen? Kan ikke det vente til du har tid og krefter til å konsentrere deg om å få den? (De fleste venter med lappen til de er over 18, faktisk)

Er det så galt å få 4 i karakterer? Det er faktisk en god karakter!! Still realistiske krav til deg selv.

Vær ung, ikke bekymre deg før tiden, om noen år vil du trenge å se tilbake til den tiden da du hadde lite bekymringer, og levde livet. Gled deg! Du er frisk, du er smart, og snart er det sommer.

Å gå tur er en god idé, du får frisk luft, tid til å tenke og god trim. Livet er ingen konkurranse, men en mulighet til å oppleve, erfare og å fryde seg. Det er ingen klisje, det er sant!

Din første prioritet, tror jeg, er å sette litt mer pris på deg selv, gi deg selv innblikk i alle dine muligheter og ikke bare dine begrensninger. Vi har alle drømmer, men haster det sånn med å få alle oppfylt akkurat denne uka, denne måneden eller dette året? Uten drømmer, hva har vi da å se fram til?

Lykke til!

)

[Gjest thoughtful]

Trøst deg med at ting blir aldri som man tror eller håper! Jeg hadde ungpikedrømmer som deg, som aldri kom. Ting blir alltid annerledes.

Du føler at alt er jævlig nå. Men tro meg, det vil gå over.! Du tror du er et engangsforeteende - med tanke på å ha så masse problemer; men hvis du hadde evnen til å se inn i hodene på dine jevnaldrede, så hadde nok pipa fått en annen lyd.

Det er heller uvanlig å gå rundt uten frustrasjon over alt og ingenting, eller mindre eller større problemer som tenåring.

Det er mange tanker som skal ha utløp - på én gang i denne tida. Og det skaper som regel mye tenking - ofte for mye.

-21-

[Gjest pirrka]

Kjære deg, med eitpar justeringar er dette som klypt ut av mitt eige liv då eg var på din alder. Du trur det kanskje ikkje no, men ting ordnar seg!

*At du blir gal av foreldra dine er heilt normalt, og snart kan du flytte heimanfrå :-)

*Lappen er ikkje viktig, det er heilt sant...

*Vil du ha betre karakterar må du ta tak i det, men dei du har er gode nok.

*Det same gjeld musikken, det krev eindel å bli stadig betre, men det er lov å velge det bort om du er lei.

*Kjærleiken kjem når den kjem, og det gjer den...

Sommaren kan bli betre enn du trur, og ikkje undervurder deg sjølv!

[Gjest thoughtful]

Tips(som Elis31) : Les Naiv.Super av Erlend Loe eller andre bøker av ham.

Å lese bøker er som regel givende -