Har blitt opphengt i at jeg tror jeg har en diagnose, hva tenker dere jeg burde gjøre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det stemmer, jeg har bipolar og asperger, sistnevnte diagnose kunne jeg like gjerne ikke fått i følge behandler for jeg fikk velge selv om diagnosen skulle settes eller ikke. Det føltes rett da, men nå mistenker jeg at den er feil. Mulig jeg har hengt meg for mye opp i dette?

Jeg synes egentlig det er sykt skummelt å skulle si til en psykiater helt rett ut at: "Jeg lurer på om jeg kan ha unnvikende pf?". Føler det nesten ikke er helt lov å si på en måte? Og jeg er også redd for responsen jeg kanskje får fra psykiateren.

Anonymkode: eb90e...97c

Men hvis du tror du har unnvikende pf så er du kanskje veldig var på avvisning? Det er jo stor sannsynlighet for at psykiateren avviser deg med at det ikke er tid/passende å ta det opp på den timen. Vil ikke det bare gjøre det enda vanskeligere å søke hjelp? Det beste er å kontakte fastlegen og få en skikkelig henvsining. 

Anonymkode: 49e31...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men hvis du tror du har unnvikende pf så er du kanskje veldig var på avvisning? Det er jo stor sannsynlighet for at psykiateren avviser deg med at det ikke er tid/passende å ta det opp på den timen. Vil ikke det bare gjøre det enda vanskeligere å søke hjelp? Det beste er å kontakte fastlegen og få en skikkelig henvsining. 

Anonymkode: 49e31...9d2

Du har helt rett i det. Jeg føler at jeg bare har en sjanse til å ta det opp, så føler det er mye som står på spill. Hvis jeg f.eks ender opp med å spørre psykiateren og hun sier som du skriver kommer jeg ikke til å tørre gå til fastlegen og hvis jeg f.eks ender opp med å spørre fastlegen om en henvisning og han sier nei kommer jeg ikke til å tørre gå privat o.l. Jeg har jo tenkt på dette av og på i 2 år nå så har kanskje blitt alt for opphengt i det også? Jeg forsøker tenke at det ikke er sikkert jeg faktisk har diagnosen, men fortsatt bare har trekk slik som sist jeg ble utredet. Kanskje er det ikke så viktig å få diagnosen på papiret, hvis jeg har diagnosen? Samtidig føler jeg at det å spørre om ny utredning er den eneste måten jeg kan slutte å tenke/gruble på det på? 

Anonymkode: eb90e...97c

[AnonymBruker]

Jeg har et spørsmål til: Jeg har en behandler i kommunen jeg har gått til i en måned jeg kunne forsøkt ta det opp med? Burde jeg forsøke? Hun kan så klart ikke sette noen diagnose, men hun kan jo si hva hun mener om saken? Eller burde jeg vente til vi blir bedre kjent?

Anonymkode: eb90e...97c

[nachnoo]

Hvis man aldri tørr å spørre noen om noe fordi en er redd for å få nei, er en virkelig ille ute.

Det er da man kommer til det på DOL forhatte uttrykket "å ta seg sammen". Skal en komme noen vei i livet, må en være villig til å ta på seg noe ubehag av og til.

Hvis du er opphengt i denne diagnosen, er det vel fordi du ønsker å gjøre noe med det om du har den. Skal du klare å gjøre noe med den, krever det nettopp at du går ut av komfortsonen og er villig til å ta på deg ubehag for å komme videre.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (2 minutter siden):

Hvis man aldri tørr å spørre noen om noe fordi en er redd for å få nei, er en virkelig ille ute.

Det er da man kommer til det på DOL forhatte uttrykket "å ta seg sammen". Skal en komme noen vei i livet, må en være villig til å ta på seg noe ubehag av og til.

Hvis du er opphengt i denne diagnosen, er det vel fordi du ønsker å gjøre noe med det om du har den. Skal du klare å gjøre noe med den, krever det nettopp at du går ut av komfortsonen og er villig til å ta på deg ubehag for å komme videre.

Du har gode poeng i det du skriver og jeg tar det til meg. Og ja, jeg ønsker absolutt gjøre noe med det hvis jeg har diagnosen. Så jeg skjønner jo at jeg rett og slett bare må gå utenfor komfortsonen og spørre skal jeg komme noen vei. Jeg går til en psykiatrisk sykepleier i kommunen og tenker nå at jeg kan ta det opp med henne først, kan det være en god ide? Hun kan jo ikke sette noen diagnose, men hun kan kanskje si litt om hva hun mener om saken? 

Anonymkode: eb90e...97c

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

kan det være en god ide?

Absolutt.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (På 23.11.2025 den 19.15):

Absolutt.

Så bra. Jeg har skrevet et notat med det jeg tenker å si til sykepleier i kommunen på timen i morgen. Tenker du det høres greit ut? (Jeg er redd for å si noe feil eller bli misforstått, så hadde satt veldig pris på tilbakemelding).

Jeg er usikker på om asperger diagnosen min stemmer fordi det er en god del av diagnosen jeg ikke kjenner meg igjen i. Som at jeg f.eks ikke har vanskeligheter med å tolke sosiale koder, ikke er rigid eller er overfølsom eller stimmer eller maskerer. Men det kan jo hende jeg også bare har dårlig selvinnsikt?

En annen ting er at når jeg leste gjennom journalen min for å se på utredningen av asperger så så jeg utredningen som ble gjort for personlighetsforstyrrelse og det sto at jeg oppfylte nok kriterier for å få unnvikende personlighetsforstyrrelse men at jeg ikke fikk diagnosen likevel fordi jeg, slik jeg tolket det som sto på psykologispråk, “fungerte for bra”. Men jeg føler jeg fungerer dårligere nå, tror du jeg kan ha diagnosen nå? Eller er det kanskje bare dårlig selvtillit? Jeg kan kjenne meg spesielt igjen i redsel for avvisning og at jeg har dårlig selvtillit og sliter med relasjoner.

Anonymkode: eb90e...97c

[AnonymBruker]

Jeg setter pris på tilbakemelding fra alle på innlegget mitt over her altså, om noen har meninger eller innspill. Som sagt er jeg litt redd jeg ikke formulerer meg godt nok.

Anonymkode: eb90e...97c

[nachnoo]

Synes innlegget ditt er helt greit 😀

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (17 timer siden):

Synes innlegget ditt er helt greit 😀

Så bra, takk for at du tok deg tid til å lese og svare 😊
______________
Jeg kom nettopp hjem fra timen nå. Heldigvis så virket behandler åpen for å diskutere diagnoser og hun sa hun skjønte at jeg lurte på dette som jeg tok opp. Hun skulle også lese epikrise fra behandler som satte asperger diagnosen til neste time om to uker. I forhold til å be om revurdering av asperger diagnosen så sa hun at jeg kunne forsøke å tenke ‘Jeg lar det ligge nå og kan ta det opp senere en annen gang’. Jeg sa det ikke til henne, men det har jeg jo allerede gjort av og på i 2 år nå uten hell og jeg vet ikke helt om jeg kan få det til å fungere plutselig nå - å virkelig la det ligge. Jeg begynner mer og mer og tenke at kanskje jeg bare må be om den revurderingen for å få det ut av verden? Samtidig vil jo den bli gjort av en behandler som vil kjenne meg mye mindre enn hun som satte diagnosen, så vil jeg da slå meg til ro med den vurderingen da?

Så er det jo dette med unnvikende personlighetsforstyrrelse da. Hun (min nåværende behandler) sa ikke noe om hun tenkte jeg hadde den diagnosen eller ikke, men hun sa at det går jo på personlighetstrekk og alle kan kjenne seg igjen i en personlighetsforstyrrelse til en viss grad. Så nevnte hun at jeg unnviker og at jeg setter meg selv lavere enn andre. Og så sa hun også at asperger og unnvikende har likhetstrekk. Og at det hun kjente igjen i meg ift asperger var at det er litt vanskelig for meg med øyekontakt og at jeg har lite kontakt med følelser, men jeg mener jeg har lest at også folk med unnvikende personlighetsforstyrrelse kan slite med dette? (Turte ikke si det til henne da, men tør skrive det her).

Ikke så lett å ta noen avgjørelse her, men nå har jeg i det minste turt å ta det opp med behandler og det er en lettelse.

Anonymkode: eb90e...97c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så bra, takk for at du tok deg tid til å lese og svare 😊
______________
Jeg kom nettopp hjem fra timen nå. Heldigvis så virket behandler åpen for å diskutere diagnoser og hun sa hun skjønte at jeg lurte på dette som jeg tok opp. Hun skulle også lese epikrise fra behandler som satte asperger diagnosen til neste time om to uker. I forhold til å be om revurdering av asperger diagnosen så sa hun at jeg kunne forsøke å tenke ‘Jeg lar det ligge nå og kan ta det opp senere en annen gang’. Jeg sa det ikke til henne, men det har jeg jo allerede gjort av og på i 2 år nå uten hell og jeg vet ikke helt om jeg kan få det til å fungere plutselig nå - å virkelig la det ligge. Jeg begynner mer og mer og tenke at kanskje jeg bare må be om den revurderingen for å få det ut av verden? Samtidig vil jo den bli gjort av en behandler som vil kjenne meg mye mindre enn hun som satte diagnosen, så vil jeg da slå meg til ro med den vurderingen da?

Så er det jo dette med unnvikende personlighetsforstyrrelse da. Hun (min nåværende behandler) sa ikke noe om hun tenkte jeg hadde den diagnosen eller ikke, men hun sa at det går jo på personlighetstrekk og alle kan kjenne seg igjen i en personlighetsforstyrrelse til en viss grad. Så nevnte hun at jeg unnviker og at jeg setter meg selv lavere enn andre. Og så sa hun også at asperger og unnvikende har likhetstrekk. Og at det hun kjente igjen i meg ift asperger var at det er litt vanskelig for meg med øyekontakt og at jeg har lite kontakt med følelser, men jeg mener jeg har lest at også folk med unnvikende personlighetsforstyrrelse kan slite med dette? (Turte ikke si det til henne da, men tør skrive det her).

Ikke så lett å ta noen avgjørelse her, men nå har jeg i det minste turt å ta det opp med behandler og det er en lettelse.

Anonymkode: eb90e...97c

Da jeg hadde asperger-diagnosen så ble jeg utredet for personlighetsforstyrrelse og fikk (i tillegg til EUPF) utslag på avhengig og unnvikende pf. Men fordi jeg hadde asperger så mente behandler at det forklarte symptomene godt nok. 

Nå har jeg ikke asperger lenger. Den ble tatt vekk da jeg fikk shizoaffektiv lidelse. Uten at jeg helt skjønner hvorfor. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (14 timer siden):

Da jeg hadde asperger-diagnosen så ble jeg utredet for personlighetsforstyrrelse og fikk (i tillegg til EUPF) utslag på avhengig og unnvikende pf. Men fordi jeg hadde asperger så mente behandler at det forklarte symptomene godt nok. 

Nå har jeg ikke asperger lenger. Den ble tatt vekk da jeg fikk shizoaffektiv lidelse. Uten at jeg helt skjønner hvorfor. 

Virker som det ikke alltid er like lett dette med diagnoser. Og at hvilke(n) diagnose(r) man ender opp med også vil være litt avhengig av behandler som utreder. Men nå som du ikke har asperger diagnosen lenger, fikk du da satt personlighetsforstyrrelse diagnose?

Anonymkode: eb90e...97c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Virker som det ikke alltid er like lett dette med diagnoser. Og at hvilke(n) diagnose(r) man ender opp med også vil være litt avhengig av behandler som utreder. Men nå som du ikke har asperger diagnosen lenger, fikk du da satt personlighetsforstyrrelse diagnose?

Anonymkode: eb90e...97c

Nei jeg har ingen pf diagnose per nå. Det tror jeg ingen har tenkt på. Men jeg tror jeg oppfyller kriteriene til unnvikende pf. I alle fall har jeg en del av symptomene. Men det er ikke viktig for meg å få på papiret. Symptomene er nå der uansett. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Nei jeg har ingen pf diagnose per nå. Det tror jeg ingen har tenkt på. Men jeg tror jeg oppfyller kriteriene til unnvikende pf. I alle fall har jeg en del av symptomene. Men det er ikke viktig for meg å få på papiret. Symptomene er nå der uansett. 

Skjønner. Jeg tenker også egentlig at kanskje det ikke er så viktig hvilken diagnose jeg har på papiret, så lenge jeg får hjelp med symptomene som plager meg. Og jeg er jo åpen for at asperger diagnosen kan stemme også, jeg var jo enig i den da den ble satt det er bare at ettersom årene har gått så har synet mitt på det endret seg litt i tillegg til at jeg har endret meg og det har ført til at jeg har blitt usikker. Jeg skulle ønske jeg kunne fått møtt behandler som satte diagnosen og bare kunne sagt: "Jeg vet vi ble enige om asperger diagnose, men nå har det jo gått noen år og jeg er blitt usikker på om diagnosen stemmer likevel" også kunne vi diskutert hvilke symptomer jeg har og ikke og blitt enige på nytt. Også kunne jeg spurt henne om hva hun tenker om at jeg kan ha unnvikende personlighetsforstyrrelse, for jeg føler jeg er mye mer unnvikende nå enn for noen år siden, samt at symptomene jeg ellers har på den diagnosen er mer fremtredende. Men det er jo dessverre ikke mulig lenger ettersom hun har byttet jobb. 

Det føles egentlig litt ut som et umulig valg dette valget mellom å la det ligge og det å be om revurdering, og jeg har også stilt meg det spørsmålet lenge og føler jeg snart må klare å ta ett endelig valg. Men jeg har jo egentlig tatt valget flere ganger om å la det ligge, men så kommer spørsmålet opp igjen og opp igjen gang på gang likevel. Kanskje betyr det at det riktige valget er å be om revurdering? Samtidig er jeg redd for at et svar fra en ny behandler som vil komme til å ha kjent meg kanskje noen få måneder ikke vil føles som et godt nok svar sammenlignet med konklusjonen til tidligere behandler som hadde kjent meg 1 år før hun satte diagnosen og 2 år til sammen.

Men jeg er glad jeg endelig er i gang med å diskutere med min nåværende behandler hva jeg skal gjøre og ikke da. Jeg håper vi kan komme frem til et endelig valg sammen, og kanskje akkurat det blir lettere når man har noen å diskutere ordentlig med og få innspill fra?

Beklager at svaret mitt ble langt, har bare mye på hjertet når det gjelder dette. Hehe. 

Anonymkode: eb90e...97c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Skjønner. Jeg tenker også egentlig at kanskje det ikke er så viktig hvilken diagnose jeg har på papiret, så lenge jeg får hjelp med symptomene som plager meg. Og jeg er jo åpen for at asperger diagnosen kan stemme også, jeg var jo enig i den da den ble satt det er bare at ettersom årene har gått så har synet mitt på det endret seg litt i tillegg til at jeg har endret meg og det har ført til at jeg har blitt usikker. Jeg skulle ønske jeg kunne fått møtt behandler som satte diagnosen og bare kunne sagt: "Jeg vet vi ble enige om asperger diagnose, men nå har det jo gått noen år og jeg er blitt usikker på om diagnosen stemmer likevel" også kunne vi diskutert hvilke symptomer jeg har og ikke og blitt enige på nytt. Også kunne jeg spurt henne om hva hun tenker om at jeg kan ha unnvikende personlighetsforstyrrelse, for jeg føler jeg er mye mer unnvikende nå enn for noen år siden, samt at symptomene jeg ellers har på den diagnosen er mer fremtredende. Men det er jo dessverre ikke mulig lenger ettersom hun har byttet jobb. 

Det føles egentlig litt ut som et umulig valg dette valget mellom å la det ligge og det å be om revurdering, og jeg har også stilt meg det spørsmålet lenge og føler jeg snart må klare å ta ett endelig valg. Men jeg har jo egentlig tatt valget flere ganger om å la det ligge, men så kommer spørsmålet opp igjen og opp igjen gang på gang likevel. Kanskje betyr det at det riktige valget er å be om revurdering? Samtidig er jeg redd for at et svar fra en ny behandler som vil komme til å ha kjent meg kanskje noen få måneder ikke vil føles som et godt nok svar sammenlignet med konklusjonen til tidligere behandler som hadde kjent meg 1 år før hun satte diagnosen og 2 år til sammen.

Men jeg er glad jeg endelig er i gang med å diskutere med min nåværende behandler hva jeg skal gjøre og ikke da. Jeg håper vi kan komme frem til et endelig valg sammen, og kanskje akkurat det blir lettere når man har noen å diskutere ordentlig med og få innspill fra?

Beklager at svaret mitt ble langt, har bare mye på hjertet når det gjelder dette. Hehe. 

Anonymkode: eb90e...97c

Det er forståelig at du vil vite om du har asperger. Jeg var bare glad diagnosen ble tatt vekk, men har jo fortsatt symptomer på det så vet jo ikke om det var riktig at den ble tatt bort. Men igjen det har liten praktisk betydning for meg. 

Det viktige er jo å tenke hva det har å si for deg om du får unnvikende pf eller om asperger blir stående. 

Endret 12 timer siden av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (17 minutter siden):

Det er forståelig at du vil vite om du har asperger. Jeg var bare glad diagnosen ble tatt vekk, men har jo fortsatt symptomer på det så vet jo ikke om det var riktig at den ble tatt bort. Men igjen det har liten praktisk betydning for meg. 

Det viktige er jo å tenke hva det har å si for deg om du får unnvikende pf eller om asperger blir stående. 

Takk, det var et godt spørsmål. Det jeg umiddelbart tenker er at dersom jeg får unnvikende pf så finnes der kanskje mer og annen behandling? Og kanskje det er større sjanse for å bli bedre? Vet ikke om det faktisk stemmer da? Men er bare en tanke fra min side. Også hvis asperger diagnosen fjernes vil jeg ikke lenger kunne følges opp av teamet som jeg følges opp av nå siden det er for pasienter med asperger, og det ville nok vært det største tapet sånn sett ettersom jeg synes det fungerer veldig bra.

Anonymkode: eb90e...97c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Takk, det var et godt spørsmål. Det jeg umiddelbart tenker er at dersom jeg får unnvikende pf så finnes der kanskje mer og annen behandling? Og kanskje det er større sjanse for å bli bedre? Vet ikke om det faktisk stemmer da? Men er bare en tanke fra min side. Også hvis asperger diagnosen fjernes vil jeg ikke lenger kunne følges opp av teamet som jeg følges opp av nå siden det er for pasienter med asperger, og det ville nok vært det største tapet sånn sett ettersom jeg synes det fungerer veldig bra.

Anonymkode: eb90e...97c

Ja det er ikke enkelt å velge. Fordel og ulempe ved begge deler. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (7 minutter siden):

Ja det er ikke enkelt å velge. Fordel og ulempe ved begge deler. 

Det er sant. Kjenner meg veldig ambivalent også, så det er ikke lett nei. Har forresten du eller noen andre tanker om fordeler og ulemper med å be om ny utredning vs. ikke? Tenkte kanskje i tilfelle det var noe jeg ikke hadde tenkt på... 

Anonymkode: eb90e...97c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er sant. Kjenner meg veldig ambivalent også, så det er ikke lett nei. Har forresten du eller noen andre tanker om fordeler og ulemper med å be om ny utredning vs. ikke? Tenkte kanskje i tilfelle det var noe jeg ikke hadde tenkt på... 

Anonymkode: eb90e...97c

Nei tenkte bare på nye behandlingsmuligheter vs å miste teamet du følges opp av. Vet ikke hva annet. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Nei tenkte bare på nye behandlingsmuligheter vs å miste teamet du følges opp av. Vet ikke hva annet. 

Det er kanskje bare det? Kan ikke komme på noe annet, foreløpig i alle fall. Takk for at du har tatt deg tid til å svare forresten 😊

Anonymkode: eb90e...97c