Har blitt opphengt i at jeg tror jeg har en diagnose, hva tenker dere jeg burde gjøre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det stemmer, jeg har bipolar og asperger, sistnevnte diagnose kunne jeg like gjerne ikke fått i følge behandler for jeg fikk velge selv om diagnosen skulle settes eller ikke. Det føltes rett da, men nå mistenker jeg at den er feil. Mulig jeg har hengt meg for mye opp i dette?

Jeg synes egentlig det er sykt skummelt å skulle si til en psykiater helt rett ut at: "Jeg lurer på om jeg kan ha unnvikende pf?". Føler det nesten ikke er helt lov å si på en måte? Og jeg er også redd for responsen jeg kanskje får fra psykiateren.

Anonymkode: eb90e...97c

Men hvis du tror du har unnvikende pf så er du kanskje veldig var på avvisning? Det er jo stor sannsynlighet for at psykiateren avviser deg med at det ikke er tid/passende å ta det opp på den timen. Vil ikke det bare gjøre det enda vanskeligere å søke hjelp? Det beste er å kontakte fastlegen og få en skikkelig henvsining. 

Anonymkode: 49e31...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men hvis du tror du har unnvikende pf så er du kanskje veldig var på avvisning? Det er jo stor sannsynlighet for at psykiateren avviser deg med at det ikke er tid/passende å ta det opp på den timen. Vil ikke det bare gjøre det enda vanskeligere å søke hjelp? Det beste er å kontakte fastlegen og få en skikkelig henvsining. 

Anonymkode: 49e31...9d2

Du har helt rett i det. Jeg føler at jeg bare har en sjanse til å ta det opp, så føler det er mye som står på spill. Hvis jeg f.eks ender opp med å spørre psykiateren og hun sier som du skriver kommer jeg ikke til å tørre gå til fastlegen og hvis jeg f.eks ender opp med å spørre fastlegen om en henvisning og han sier nei kommer jeg ikke til å tørre gå privat o.l. Jeg har jo tenkt på dette av og på i 2 år nå så har kanskje blitt alt for opphengt i det også? Jeg forsøker tenke at det ikke er sikkert jeg faktisk har diagnosen, men fortsatt bare har trekk slik som sist jeg ble utredet. Kanskje er det ikke så viktig å få diagnosen på papiret, hvis jeg har diagnosen? Samtidig føler jeg at det å spørre om ny utredning er den eneste måten jeg kan slutte å tenke/gruble på det på? 

Anonymkode: eb90e...97c

[AnonymBruker]

Jeg har et spørsmål til: Jeg har en behandler i kommunen jeg har gått til i en måned jeg kunne forsøkt ta det opp med? Burde jeg forsøke? Hun kan så klart ikke sette noen diagnose, men hun kan jo si hva hun mener om saken? Eller burde jeg vente til vi blir bedre kjent?

Anonymkode: eb90e...97c