Har blitt opphengt i at jeg tror jeg har en diagnose, hva tenker dere jeg burde gjøre?

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er sant. Kjenner meg veldig ambivalent også, så det er ikke lett nei. Har forresten du eller noen andre tanker om fordeler og ulemper med å be om ny utredning vs. ikke? Tenkte kanskje i tilfelle det var noe jeg ikke hadde tenkt på... 

Anonymkode: eb90e...97c

Ved unnvikende pf er behandling mulig. Det er en klar fordel. 

[AnonymBruker]

Bare en tanke - du nevner selv «oppheng» i overskriften her. Du virker veldig opphengt i både dette med diagnose (forståelig du vil ha klarhet, da) og andre tema du stadig spør om råd om, igjen og igjen - en evig runddans. 

Hvis Asperger er riktig diagnose, kan det kanskje være at du har fått oppheng i akkurat disse temaene?

Ikke vet jeg, det må være slitsomt uansett, men var en nå en tanke som slo meg. 

Anonymkode: b011c...9cc

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (2 timer siden):

Ved unnvikende pf er behandling mulig. Det er en klar fordel. 

Er det slik at det ikke finnes behandling for asperger, men at det da handler om å lære å leve best mulig med diagnosen? Har jeg skjønt det rett da?

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Bare en tanke - du nevner selv «oppheng» i overskriften her. Du virker veldig opphengt i både dette med diagnose (forståelig du vil ha klarhet, da) og andre tema du stadig spør om råd om, igjen og igjen - en evig runddans. 

Hvis Asperger er riktig diagnose, kan det kanskje være at du har fått oppheng i akkurat disse temaene?

Ikke vet jeg, det må være slitsomt uansett, men var en nå en tanke som slo meg. 

Anonymkode: b011c...9cc

Er det vanlig å bli opphengt i ting når man har asperger? Det har ikke jeg fått med meg. Vet selvfølgelig om at mange har en eller flere særinteresser (har ikke det selv), men det å bli opphengt i enkelte tema var jeg ikke klar over var vanlig. Jeg vet ikke om jeg faktisk står bak alle trådene/temaene du tenker på da, men jeg vet jeg har en lei tendens til å glemme at jeg allerede har spurt. Og at i alle fall det med å tørre å være seg selv og det å få venner er i alle fall noe jeg har vert/er opphengt i. Men tror litt av grunnen til det er fordi jeg ikke klarer å komme noen vei ift det fordi jeg ikke tør. Ellers vil jeg også legge til at jeg tror kanskje jeg fremstår mer opphengt her inne enn det jeg er IRL. 

Anonymkode: eb90e...97c

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Er det slik at det ikke finnes behandling for asperger, men at det da handler om å lære å leve best mulig med diagnosen? Har jeg skjønt det rett da?

Ja, du har skjønt det rett.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (9 minutter siden):

Ja, du har skjønt det rett.

Ok. En ting jeg også har lurt på er hvorfor behandler som gav meg asperger diagnosen ikke snakket noe om personlighetsforstyrrelse med meg? Jeg gjorde en grundig utredning hos en annen behandler 2 år før jeg denne behandleren gav meg asperger diagnosen og i den utredningen konkluderte jo den andre behandleren med at jeg ikke hadde asperger og at jeg oppfylte 4 kriterier for unnvikende personlighetsfortyrrelse. Er det ikke litt rart at hun ikke diskuterte unnvikende personlighetsforsyrrelse med meg da før hun satte asperger diagnosen? For så vidt jeg har forstått etter googling så er det likhetstrekk mellom de, og det er jo egentlig nesten bare det sosiale jeg har fått utslag på ift asperger.

Hun har heller ikke skrevet noe om vurdering av personlighetsforstyrrelse i journalen, det står bare at hun har lest gjennom utredningen gjort av den andre behandleren. Kan det være hun bare har tenkt i sitt eget hode at jeg ikke hadde personlighetsforstyrrelse? Skjønner det sikkert ikke er så lett for deg eller andre her å si noe om, men må bare spørre likevel for jeg klarer ikke slutte tenke på det.

Anonymkode: eb90e...97c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Ok. En ting jeg også har lurt på er hvorfor behandler som gav meg asperger diagnosen ikke snakket noe om personlighetsforstyrrelse med meg? Jeg gjorde en grundig utredning hos en annen behandler 2 år før jeg denne behandleren gav meg asperger diagnosen og i den utredningen konkluderte jo den andre behandleren med at jeg ikke hadde asperger og at jeg oppfylte 4 kriterier for unnvikende personlighetsfortyrrelse. Er det ikke litt rart at hun ikke diskuterte unnvikende personlighetsforsyrrelse med meg da før hun satte asperger diagnosen? For så vidt jeg har forstått etter googling så er det likhetstrekk mellom de, og det er jo egentlig nesten bare det sosiale jeg har fått utslag på ift asperger.

Hun har heller ikke skrevet noe om vurdering av personlighetsforstyrrelse i journalen, det står bare at hun har lest gjennom utredningen gjort av den andre behandleren. Kan det være hun bare har tenkt i sitt eget hode at jeg ikke hadde personlighetsforstyrrelse? Skjønner det sikkert ikke er så lett for deg eller andre her å si noe om, men må bare spørre likevel for jeg klarer ikke slutte tenke på det.

Anonymkode: eb90e...97c

Dette kan jo ingen her vite noe om. Det må du spørre behandler om. 

[𝚂 𝚔 𝚢]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Dette kan jo ingen her vite noe om. Det må du spørre behandler om. 

Nei, det er sant. Det ble et dumt spørsmål, tenkte meg ikke om. Jeg sluttet hos henne for 3 år siden.

Jeg regner med svaret er nei, men er det mulig å få møte en tidligere behandler igjen? Hva er reglene for det? Hun jobbet på DPS da jeg gikk hos henne og jobber nå i kommunen. Jeg tenker selvfølgelig da at min nåværende behandler kunne ta kontakt med henne og spørre om ett møte i så tilfelle hvis det er innafor. Tenker at hensikten med møtet ville være å diskutere asperger diagnosen (og kanskje unnvikende pf), hvilke symptomer jeg har og ikke og om hun fortsatt tenker at diagnosen stemmer.

(Og ja, jeg er TS)

[Glitter]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (2 minutter siden):

Nei, det er sant. Det ble et dumt spørsmål, tenkte meg ikke om. Jeg sluttet hos henne for 3 år siden.

Jeg regner med svaret er nei, men er det mulig å få møte en tidligere behandler igjen? Hva er reglene for det? Hun jobbet på DPS da jeg gikk hos henne og jobber nå i kommunen. Jeg tenker selvfølgelig da at min nåværende behandler kunne ta kontakt med henne og spørre om ett møte i så tilfelle hvis det er innafor. Tenker at hensikten med møtet ville være å diskutere asperger diagnosen (og kanskje unnvikende pf), hvilke symptomer jeg har og ikke og om hun fortsatt tenker at diagnosen stemmer.

(Og ja, jeg er TS)

Tror ikke du får det, men det skader jo ikke å spørre.

[𝚂 𝚔 𝚢]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Tror ikke du får det, men det skader jo ikke å spørre.

Da blir spørsmålet: Tør jeg spørre? Jeg forsøker alltid i slike situasjoner å tenke at: "det verste som kan skje er at du får et nei". Men det føles mye verre enn "bare et nei" i tillegg til at jeg stadig ser for meg verst tenkelige scenario så stort sett fører det til at jeg velger å ikke spør om ting. 

[AnonymBruker]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (Akkurat nå):

Da blir spørsmålet: Tør jeg spørre? Jeg forsøker alltid i slike situasjoner å tenke at: "det verste som kan skje er at du får et nei". Men det føles mye verre enn "bare et nei" i tillegg til at jeg stadig ser for meg verst tenkelige scenario så stort sett fører det til at jeg velger å ikke spør om ting. 

Jeg tenker også at du vil få negativt svar her.

Anonymkode: db92e...510

[Glitter]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (3 minutter siden):

Da blir spørsmålet: Tør jeg spørre? Jeg forsøker alltid i slike situasjoner å tenke at: "det verste som kan skje er at du får et nei". Men det føles mye verre enn "bare et nei" i tillegg til at jeg stadig ser for meg verst tenkelige scenario så stort sett fører det til at jeg velger å ikke spør om ting. 

Men det er sant, det verste som kan skje er at du får et forberedt nei. Når du er forberedt på å få nei så kanskje du ikke tar det like hardt? 

[𝚂 𝚔 𝚢]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg tenker også at du vil få negativt svar her.

Anonymkode: db92e...510

Ja, jeg tenker også at det er 99% sikkert at jeg vil få et nei. Men så har jeg et lite 1% håp om å få et ja, for det hadde jo vert den perfekte løsningen å få snakke med henne? Eller?

Glitter skrev (13 minutter siden):

Men det er sant, det verste som kan skje er at du får et forberedt nei. Når du er forberedt på å få nei så kanskje du ikke tar det like hardt? 

Jeg tenker jo at du nok har rett i det, jeg er forberedt på å få et nei. Men samtidig har jeg et pittelite håp om å få et ja og det er det som gjør det vanskelig.