Ser du meg? – Eksamensbesvarelser som rop fra en såret generasjon

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/ytring/ser-du-meg_-1.17526723

En sensor forteller at nesten 9 av 10 eksamensbesvarelser i retorikk de siste årene handler om psykiske plager: angst, depresjon, kroppshat, utenforskap og frykt for fremtiden. I stedet for å skrive om politikk, klima eller teknologi, velger studentene å bruke oppgaven til å sette ord på sitt eget mørke. Tekstene beskriver panikkanfall, skam, ensomhet og klimadepresjon – ofte med en stilistisk styrke som gjør inntrykk.

Dette peker på en generasjon som ikke er late eller skjøre, men som lever i en konstant strøm av prestasjonspress, sosiale medier, klimakrise og uro i verden. De roper: «Ser du oss?» – og håper å bli tatt på alvor.

Hva er det som gjør at så mange unge i dag føler seg fanget i angst, håpløshet og selvforakt. Er det sosialer medier, samfunnet, oppvekstvilkårene, eller at fremtiden ser veldig mørk ut?
 

Anonymkode: 6b4f5...4f2

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det sosialer medier, samfunnet, oppvekstvilkårene, eller at fremtiden ser veldig mørk ut?

All of the above? 

[knas]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva er det som gjør at så mange unge i dag føler seg fanget i angst, håpløshet og selvforakt. Er det sosialer medier, samfunnet, oppvekstvilkårene, eller at fremtiden ser veldig mørk ut?

Og at man ser innover - ikke utover. 

[Grendel]

Jeg kjenner et lite snev av forakt må jeg innrømme. Det er vel ingen generasjon som har blitt så tett fulgt opp av foreldre og lærere. Når det er krig og klimakrise andre steder i verden, så fokuserer de på sin egen smerte, kviser eller hva det nå er. 

"Alle tenker bare på seg selv. Det er bare jeg som tenker på meg"

-Dynamitt-Harry

 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det som gjør at så mange unge i dag føler seg fanget i angst, håpløshet og selvforakt.

Spørsmålet vi heller bør stille oss er hvorfor ikke flere av de "mange unge" lærer noe av mindretallet som ikke opplever disse problemene.

Endret 25. august av psykedeliker

[Sokk]

Grendel skrev (21 minutter siden):

Det er vel ingen generasjon som har blitt så tett fulgt opp av foreldre og lærere.

Men kanskje dette er en del av grunnen til at de bare ser innover? De har ikke lært å ta ansvar, eller tenke på samfunnet rundt seg - alt har handlet om å optimere seg selv, og alt har blitt lagt til rette for det.

Jeg tenker litt på meg selv, jeg lærte ikke å vaske klær før jeg var ferdig å studere. Smak på den. Jeg tror det hadde vært sunt å kunne føle seg nyttig i stedet for hjelpeløs. 

[Babette]

De fleste er jo så inn i granskauen selvsentrert. Ikke rart de sliter med psyken når all oppmerksomhet og tankevirksomhet vender innover. Og da sikter jeg ikke bare til ungdom.

I mine unge dager var vi så samfunnsengasjert at vi glemte å se oss i speilet.

[AnonymBruker]

Innover fremfor utover er vel et trekk i tiden. Vi lever i et individualistisk-rettet samfunn.

Anonymkode: 399a1...80c

[laban]

Babette skrev (1 time siden):

De fleste er jo så inn i granskauen selvsentrert. Ikke rart de sliter med psyken når all oppmerksomhet og tankevirksomhet vender innover. Og da sikter jeg ikke bare til ungdom.

I mine unge dager var vi så samfunnsengasjert at vi glemte å se oss i speilet.

Det er vanskelig å formulere noe om dette uten å framstå som en uempatisk gammel røy. Ref. denne tråden som er et år gammel:
https://forum.doktoronline.no/topic/485073-hvorfor-blir-man-mindre-empatisk-med-alderen/#comments

Men jeg tenker også litt i de baner - at man selvsagt får problemer hvis man leter etter symptomer og negative følelser konstant. I tillegg sammenlikner trolig mange seg med alle som bombarderer såkalte sosiale medier med MEG som hovedtema, men i forskjellige innpakninger: Den ene dagen handler det om intens lykke (ofte i form av uspiselig høyt forbruk), den neste om selvdiagnostisering av psykdom fordi alle dager faktisk ikke er festdager. Det er helt normalt å føle seg mislykket i perioder når man er ung, og man blir sannsynligvis ikke bedre av å følge glansbilder som lever av å digge en forgylt utgave av seg selv, fra minutt til minutt. 

Jeg synes det er bra at alle svake sider og avvik fra A4 ikke lenger er forbundet med skam, hemmeligholdelse, bortforklaringer og redsel for at sannheten skal komme fram. I min egen ungdomstid var normalen mer i den retning. Men vi bør ikke gå til den motsatte ytterlighet der vi kjenner etter absolutt hele tiden og snakker om funnene med utestemme som om alle hverdagens nedturer er dype kriser. Man kan grue seg og føle stress uten å være traumatisert for alltid, ha en dårlig dag uten at det heter depresjon, føle seg annerledes og utenfor uten å ha sosial angst. 

Når det er sagt, skal vi huske at disse tekstene var skrevet for å vise at man mestrer stilteknikker, retorikk og formidling. De trenger ikke uttrykke hver enkelt students innerste tanker. Temaet kan være valgt fordi det er enkelt å vise fram disse tekstlige virkemidlene når det handler om følelser enn når det handler om storpolitikk. Dessuten har trolig noen av dem lest hundrevis av slike tekster i løpet av de siste årene, så det kan være lett å velge av den grunn. 

[Babette]

laban skrev (33 minutter siden):

Det er vanskelig å formulere noe om dette uten å framstå som en uempatisk gammel røy. Ref. denne tråden som er et år gammel:
https://forum.doktoronline.no/topic/485073-hvorfor-blir-man-mindre-empatisk-med-alderen/#comments

Men jeg tenker også litt i de baner - at man selvsagt får problemer hvis man leter etter symptomer og negative følelser konstant. I tillegg sammenlikner trolig mange seg med alle som bombarderer såkalte sosiale medier med MEG som hovedtema, men i forskjellige innpakninger: Den ene dagen handler det om intens lykke (ofte i form av uspiselig høyt forbruk), den neste om selvdiagnostisering av psykdom fordi alle dager faktisk ikke er festdager. Det er helt normalt å føle seg mislykket i perioder når man er ung, og man blir sannsynligvis ikke bedre av å følge glansbilder som lever av å digge en forgylt utgave av seg selv, fra minutt til minutt. 

Jeg synes det er bra at alle svake sider og avvik fra A4 ikke lenger er forbundet med skam, hemmeligholdelse, bortforklaringer og redsel for at sannheten skal komme fram. I min egen ungdomstid var normalen mer i den retning. Men vi bør ikke gå til den motsatte ytterlighet der vi kjenner etter absolutt hele tiden og snakker om funnene med utestemme som om alle hverdagens nedturer er dype kriser. Man kan grue seg og føle stress uten å være traumatisert for alltid, ha en dårlig dag uten at det heter depresjon, føle seg annerledes og utenfor uten å ha sosial angst. 

Når det er sagt, skal vi huske at disse tekstene var skrevet for å vise at man mestrer stilteknikker, retorikk og formidling. De trenger ikke uttrykke hver enkelt students innerste tanker. Temaet kan være valgt fordi det er enkelt å vise fram disse tekstlige virkemidlene når det handler om følelser enn når det handler om storpolitikk. Dessuten har trolig noen av dem lest hundrevis av slike tekster i løpet av de siste årene, så det kan være lett å velge av den grunn. 

Jeg tror også at vi gamle røyer som sogner til en annen språktradisjon får litt feil inntrykk av og til. Ikke bare snakkes det med utestemme, det skrives også med gigantiske bokstaver. Alt blir så voldsomt. Uttrykk som sitter løst er "hat"  (" alle hater meg") og "perfekt", men jeg tror vi kan skrape bort 40%. 

 

[psykedeliker]

Babette skrev (26 minutter siden):

Jeg tror også at vi gamle røyer som sogner til en annen språktradisjon får litt feil inntrykk av og til. Ikke bare snakkes det med utestemme, det skrives også med gigantiske bokstaver. Alt blir så voldsomt. Uttrykk som sitter løst er "hat"  (" alle hater meg") og "perfekt", men jeg tror vi kan skrape bort 40%.

Hvorfor skrape bort noe? Hvordan skal de unge lære å justere språkbruken sin dersom vi voksne ikke tar dem på ordet og lar dem møte konsekvensene?

[påskelilje]

Babette skrev (28 minutter siden):

Jeg tror også at vi gamle røyer som sogner til en annen språktradisjon får litt feil inntrykk av og til. Ikke bare snakkes det med utestemme, det skrives også med gigantiske bokstaver. Alt blir så voldsomt. Uttrykk som sitter løst er "hat"  (" alle hater meg") og "perfekt", men jeg tror vi kan skrape bort 40%. 

 

Ja, det blir mye Ulv ulv. Hat, angst, slite, mental helse, ++++ Blir vanskelig å forstå når det er alvorlig!

[Babette]

psykedeliker skrev (14 minutter siden):

Hvorfor skrape bort noe? Hvordan skal de unge lære å justere språkbruken sin dersom vi voksne ikke tar dem på ordet og lar dem møte konsekvensene?

Jeg tror dessverre påvirkningen går motsatt vei: Folk langt opp i 40-årene kopierer ungdommen, de snakker også om å være "perfekte" og at sjefen "hater" dem. 

[psykedeliker]

Babette skrev (7 minutter siden):

Folk langt opp i 40-årene kopierer ungdommen, de snakker også om å være "perfekte" og at sjefen "hater" dem. 

Da håndterer man dem på samme måte som ungdommen.

[Babette]

påskelilje skrev (11 timer siden):

Ja, det blir mye Ulv ulv. Hat, angst, slite, mental helse, ++++ Blir vanskelig å forstå når det er alvorlig!

Jeg tror tendensen til å overdrive også kommer til uttrykk i ulike typer undersøkelser om ungdom og helse/trivsel som baseres på selvrapportering. For eksempel Ungdata, som det vises til i artikkelen. Der fremgår det at 42 % av de unge opplever symptomer på angst/depresjon.  Noen kan oppfatte normal nedstemthet eller kjærlighetssorg som depresjon, og angst kan være redsel for krig. For eksempel.

 

[krøll9]

Jamen se på oss alle som driver og roter rundt på dette forumet da vel. Vi er vel både unge, gamle og middelaldrende her som stort sett kakler i vei om egne problemer - meg selv inkludert. Er vi noe bedre da?? 

Jeg tror vi leser og hører om mye uhelse fordi det er mye uhelse! Hva som er grunner til det kan være så mangt, men tenker ikke at vi kan forvente oss bedre helse av unge enn av gjennomsnittet generelt. Tvert om tenker jeg at alt er enda mer ustabilt i ungdomsårene og at det ikke er rart vi ser tydeligere symptomer der enn hva vi tror vi ser i samfunnet for øvrig. 

Kan skrive under på at der er vanskelig å engasjere seg politisk f.eks om man sliter innvendig. Regner med at det gjelder uansett alder. Det trenger ikke ha med egoisme å gjøre. Man må ha oppfylt det grunnleggende i behovspyramiden før man kan begynne å se utover. 

 

[psykedeliker]

krøll9 skrev (12 minutter siden):

Jeg tror vi leser og hører om mye uhelse fordi det er mye uhelse!

Hva som regnes som (psykisk) uhelse er et definisjonsspørsmål som avhenger av flere faktorer. Når følelser og subjektive opplevelser tillegges så mye vekt både i og utenfor helsevesenet, blir jo resultatet deretter.

[Babette]

krøll9 skrev (19 minutter siden):

Jamen se på oss alle som driver og roter rundt på dette forumet da vel. Vi er vel både unge, gamle og middelaldrende her som stort sett kakler i vei om egne problemer - meg selv inkludert. Er vi noe bedre da?? 

Jeg tror vi leser og hører om mye uhelse fordi det er mye uhelse! Hva som er grunner til det kan være så mangt, men tenker ikke at vi kan forvente oss bedre helse av unge enn av gjennomsnittet generelt. Tvert om tenker jeg at alt er enda mer ustabilt i ungdomsårene og at det ikke er rart vi ser tydeligere symptomer der enn hva vi tror vi ser i samfunnet for øvrig. 

Kan skrive under på at der er vanskelig å engasjere seg politisk f.eks om man sliter innvendig. Regner med at det gjelder uansett alder. Det trenger ikke ha med egoisme å gjøre. Man må ha oppfylt det grunnleggende i behovspyramiden før man kan begynne å se utover. 

 

Det ligger vel i sakens natur at det er mye psykisk uhelse og fokus på egne problemer blant brukerne på et psykiatriforum? Noe annet ville være merkelig. Når det er sagt, synes jeg de samme brukerne er veldig flinke til å støtte og gi råd til andre.