Jeg bekymrer meg sånn...

[Gjest flo]

Har oppdaget at jeg bekymrer meg sånn o forhold til adopsjon. Jeg tenker på: hva om barnevernskonsulenten ikke liker oss - eller hva om vi ikke blir godkjent - hva om det skjer oss noe nå som gjør at ting blir utsatt i flere år - hva om jeg blir en dårlig mor - hva skal barnet hete? hvem skal være faddere? jeg er redd for at noe skal skje mannen min når han er ute å reiser - jeg er redd noe skal skje han når han kjører på butikken - hva om våre søsken rekker å få barn før oss, også vil foreldrene våre være mer glad i det barnet, enn i vårt adopterte? hva om det går et år ekstra- hva om hva om....det var greit å få skrive det ned, sånn at jeg får sett hvor tullette tankene mine er av og til. Det er mest like før jeg sovner, eller hvis jeg har dårlige dager ...stort sett er jeg heldigvis positiv

[Gjest (ikke undertegnet)]

Det med navn bekymrer jeg meg riktignok ikke for *ler litt godmodig*, men jeg kjenner meg ellers igjen i mange av dine bekymringer/tanker. Jeg er f.eks. livredd for at en av oss skal få påvist en alvorlig sykdom som gjør at vi ikke får adoptere o.l. Egentlig burde jeg være mer bekymret for selve det å få en slik sykdom, men nå er jeg redd for alt som kan forsinke eller "avlyse" vår adopsjon...

Besteforeldre tror jeg blir like glad i adopterte barnebarn som andre barnebarn! Det er det samme hvem av dere søsken som får barn først vil jeg tro. Min svigermor er bestemor til mange barn. Likevel blir vårt barn helt spesielt for henne iom. at det kommer til oss på en annen måte. I tillegg vet hun hvor mye vi har strevet med å få barn og hvor etterlengtet det er. Tror nok adopterte får en helt spesiell plass i bestemor- og besterfarhjerter (på lik linje med andre barnebarn så klart).

Å finne navn er bare gøy :-)

Lykke til - det går nok bra!!!!

[gyrken]

Vel, å bekymre seg for alt mulig er ikke noe som gjelder bare adoptivforeldre. Bare vent du, så snart du har ungen hos deg kommer du sannsynligvis til å være konstant bekymret resten av livet.. ;-)

[kina-nina]

Det med navn bekymrer jeg meg riktignok ikke for *ler litt godmodig*, men jeg kjenner meg ellers igjen i mange av dine bekymringer/tanker. Jeg er f.eks. livredd for at en av oss skal få påvist en alvorlig sykdom som gjør at vi ikke får adoptere o.l. Egentlig burde jeg være mer bekymret for selve det å få en slik sykdom, men nå er jeg redd for alt som kan forsinke eller "avlyse" vår adopsjon...

Besteforeldre tror jeg blir like glad i adopterte barnebarn som andre barnebarn! Det er det samme hvem av dere søsken som får barn først vil jeg tro. Min svigermor er bestemor til mange barn. Likevel blir vårt barn helt spesielt for henne iom. at det kommer til oss på en annen måte. I tillegg vet hun hvor mye vi har strevet med å få barn og hvor etterlengtet det er. Tror nok adopterte får en helt spesiell plass i bestemor- og besterfarhjerter (på lik linje med andre barnebarn så klart).

Å finne navn er bare gøy :-)

Lykke til - det går nok bra!!!!

Kjenner meg godt igjen jeg også...

Spesiellt det med at jeg er redd for at noe skal skje slik at adopsjonsprosessen må avbrytes.

Høres kanskje rart ut at jeg tenker i de baner siden vi har en sønn fra før (4 år), og egentlig burde være like bekymret for at noe skulle skje oss i forhold til han.

Men nå er det liksom adopsjonen som ligger i bakhodet hele tiden...

Har forresten begynt å få sånne "rare drømmer" som jeg hadde på slutten av svangerskapet også.

Denne gangen handler de stort sett om tildelingingen....

Den siste drømmen var at vi fikk tildelt en jente på ca. halvannet år, som snakket flytende norsk i samme øyeblikk som vi fikk henne!!!

Fantastisk,- ikke sant??? ( Ha-ha!!!)

[AAA]

Kjenner meg godt igjen jeg også...

Spesiellt det med at jeg er redd for at noe skal skje slik at adopsjonsprosessen må avbrytes.

Høres kanskje rart ut at jeg tenker i de baner siden vi har en sønn fra før (4 år), og egentlig burde være like bekymret for at noe skulle skje oss i forhold til han.

Men nå er det liksom adopsjonen som ligger i bakhodet hele tiden...

Har forresten begynt å få sånne "rare drømmer" som jeg hadde på slutten av svangerskapet også.

Denne gangen handler de stort sett om tildelingingen....

Den siste drømmen var at vi fikk tildelt en jente på ca. halvannet år, som snakket flytende norsk i samme øyeblikk som vi fikk henne!!!

Fantastisk,- ikke sant??? ( Ha-ha!!!)

For øyeblikket så er det skrekken for at vi skal bli nektet tildeling som råder. Jeg har lest gjennom sosialrapporten sikkert 10 ganger for å se om jeg kan finne noen grunn til at de ikke vil gi oss et barn, på tross av SUAK godkjennelse og flotte attester av alle slag. Tenk hvis CCAA finner noe alle andre har oversett. Uff!

Og så av og til å må vi jo bekymre oss for andre ting også... Rasisme....Hva om barnet rett og slett ikke "passer" sammen med oss .... Trafikkert skolevei.....Krig og forurensing..... Dyre barnehageplasser.... Søvnmangel (!).... Barneoppdragelse...I det hele tatt! :-)

MVH

[Mamta]

Kjenner meg godt igjen jeg også...

Spesiellt det med at jeg er redd for at noe skal skje slik at adopsjonsprosessen må avbrytes.

Høres kanskje rart ut at jeg tenker i de baner siden vi har en sønn fra før (4 år), og egentlig burde være like bekymret for at noe skulle skje oss i forhold til han.

Men nå er det liksom adopsjonen som ligger i bakhodet hele tiden...

Har forresten begynt å få sånne "rare drømmer" som jeg hadde på slutten av svangerskapet også.

Denne gangen handler de stort sett om tildelingingen....

Den siste drømmen var at vi fikk tildelt en jente på ca. halvannet år, som snakket flytende norsk i samme øyeblikk som vi fikk henne!!!

Fantastisk,- ikke sant??? ( Ha-ha!!!)

Selvom sannsynligheten for at deres barn vil snakke flytende norsk ved tildeling ikke er særlig stor *s*, kan man aldri være for sikker på slike drømmer før tildelingen kommer:-) Det har nemlig jeg selv erfart.

Høsten 2000 drømte jeg nemlig om tildelingen like før vi fikk godkjenningen i posten; ei datter født i oktober '99 (med nøyaktig fødselsdato som liksom sto skrevet foran øynene mine), noe jeg skrev ned i dagboka mi med det samme. Så da tildelingen kom, falt liksom alle brikkene på plass idet saksbehandleren vår fortalte om denne jenta vi skulle få lov til å bli foreldre til...jeg hadde jo drømt om henne nøyaktig tre mnd. tidligere! Og bildet av henne var akkurat slik jeg hadde sett henne for meg i drømmen...

Ang. bekymringer, så var jeg minst lke bekymret andre gang som første gang vi adopterte. Og, som gyrken sier, bekymringene avtar slett ikke etterat barna er kommet!

;-)

[Gjest lihanse]

For øyeblikket så er det skrekken for at vi skal bli nektet tildeling som råder. Jeg har lest gjennom sosialrapporten sikkert 10 ganger for å se om jeg kan finne noen grunn til at de ikke vil gi oss et barn, på tross av SUAK godkjennelse og flotte attester av alle slag. Tenk hvis CCAA finner noe alle andre har oversett. Uff!

Og så av og til å må vi jo bekymre oss for andre ting også... Rasisme....Hva om barnet rett og slett ikke "passer" sammen med oss .... Trafikkert skolevei.....Krig og forurensing..... Dyre barnehageplasser.... Søvnmangel (!).... Barneoppdragelse...I det hele tatt! :-)

MVH

"For øyeblikket så er det skrekken for at vi skal bli nektet tildeling som råder. Jeg har lest gjennom sosialrapporten sikkert 10 ganger for å se om jeg kan finne noen grunn til at de ikke vil gi oss et barn, på tross av SUAK godkjennelse og flotte attester av alle slag. Tenk hvis CCAA finner noe alle andre har oversett. Uff! "

Har det hendt at CCAA har nektet noen tildeling?

vennligst

[AAA]

"For øyeblikket så er det skrekken for at vi skal bli nektet tildeling som råder. Jeg har lest gjennom sosialrapporten sikkert 10 ganger for å se om jeg kan finne noen grunn til at de ikke vil gi oss et barn, på tross av SUAK godkjennelse og flotte attester av alle slag. Tenk hvis CCAA finner noe alle andre har oversett. Uff! "

Har det hendt at CCAA har nektet noen tildeling?

vennligst

Hei! :-)

Såvidt jeg vet har det ikke skjedd at norske søkere har blitt nektet tildeling.

Derimot har det vært noen saker blant amerikanske og australske søkere de siste månedene, der tildeling har blitt nektet, og det etter full ventetid i Kina.

Men altså: Norske regler er i utgangspunktet strengere enn de kinesiske minstekravene, i motsetning til de amerikanske, så sjansen for at noe sånt skal skje med en norsk søker vil jeg tro er minimal.

Og bare "for the record": Det er ikke noen grunn for at vi ikke skulle få tildeling, det er bare sånne "panikkanfall" jeg får av og til! :-)

MVH

[Gjest lihanse]

Hei! :-)

Såvidt jeg vet har det ikke skjedd at norske søkere har blitt nektet tildeling.

Derimot har det vært noen saker blant amerikanske og australske søkere de siste månedene, der tildeling har blitt nektet, og det etter full ventetid i Kina.

Men altså: Norske regler er i utgangspunktet strengere enn de kinesiske minstekravene, i motsetning til de amerikanske, så sjansen for at noe sånt skal skje med en norsk søker vil jeg tro er minimal.

Og bare "for the record": Det er ikke noen grunn for at vi ikke skulle få tildeling, det er bare sånne "panikkanfall" jeg får av og til! :-)

MVH

Har fått med meg kommentarer om disse sakene på en Am. maillisten. Var litt redd det hadde skjedd med norske søkere også.

Kjenner forøvrig godt til 'anfallene' du mener.

Vennligst