Hvordan forholde seg til ufyselige barnehagebarn?

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn i barnehagen, og enkelte av barna der er direkte ufyselige, både i oppførsel og væremåte. Det er spesielt en gutt som utestenger andre, deriblant mitt barn, eier ikke ett snev av empati og respekt for andre. Han kastet skoene til mitt barn ned en skråning på pure F, han kan finne på å få andre barn til å utestenge andre, ekskludere andre barn bevisst og systematisk i lek. 
 

Jeg var i bursdagsselskap til et annet barn, skulle hente mitt barn fra bursdagen. Så at bursdagsbarnet kalte andre barn for stygge ting, svarte frekt og dumt på hyggelige spørsmål fra andre barn, av typen «hade bra «navn» svaret var «hade din bæsj» eller alle dere er dumme. Skrek «du får ikke lov å komme i bursdagen min hvis du ikke har med x og y i gave» i forkant av bursdagen. Må si jeg hadde en klump i magen da jeg sendte sønnen min i barnehagen. Alle disse er førskolebarn, så de bør ha et snev av forståelse og respekt? Eller er det for mye forlangt? 
 

Jeg er klar over at mitt barn kommer til å møte på mange sånne unger i løpet av livet, men får helt vondt inni meg av å tenke på at han må forholde seg til sånne smådjevler daglig… Hvordan forholder dere dere til slike grusomme unger? 

Anonymkode: d1ca6...fda

[laban]

Bursdagsbarn i barnehagealder kan være så oppspilte under feiringen at de virker helt ute av kontroll. Så oppførselen i det selskapet hadde jeg sett litt bort fra, selv om man selvsagt kunne ønske at foreldrene var litt mer på banen.  

Men de ansatte i barnehagen har ansvar for at ingen barn blir plaget eller utestengt. Hvis du virkelig vet at dette stadig foregår og ikke bare er engangshendelser du har fått et barns fortelling om, kan du ta opp saken med personalet - det er vel snart tid for foreldremøte. Ikke nevn noen enkeltbarn eller vær anklagende, men spør hvordan de trener på sosiale ferdigheter og samspill i lek. 

De voksne skal være til stede når det lekes ute, og det er jobben deres å utvikle barnas sosiale kompetanse, ikke bare la dem herje som de vil og gripe inn først når det er fare på ferde. 

"Grusomme unger" kan ha diagnoser, men det betyr ikke at de skal ta over styringen i barnehagen. 

Pass på at ikke motviljen din blir synlig for ditt eget barn, det løser ingenting at hen får inntrykk av at barnehagen er et dårlig eller skummelt sted. Må dere snakke om enkelthendelser (som kastingen av skoene eller stygg språkbruk), prøv å omtale handlingen som feil, ikke barnet som utførte den.  

 

 

[AnonymBruker]

laban skrev (1 time siden):

Bursdagsbarn i barnehagealder kan være så oppspilte under feiringen at de virker helt ute av kontroll. Så oppførselen i det selskapet hadde jeg sett litt bort fra, selv om man selvsagt kunne ønske at foreldrene var litt mer på banen.  

Men de ansatte i barnehagen har ansvar for at ingen barn blir plaget eller utestengt. Hvis du virkelig vet at dette stadig foregår og ikke bare er engangshendelser du har fått et barns fortelling om, kan du ta opp saken med personalet - det er vel snart tid for foreldremøte. Ikke nevn noen enkeltbarn eller vær anklagende, men spør hvordan de trener på sosiale ferdigheter og samspill i lek. 

De voksne skal være til stede når det lekes ute, og det er jobben deres å utvikle barnas sosiale kompetanse, ikke bare la dem herje som de vil og gripe inn først når det er fare på ferde. 

"Grusomme unger" kan ha diagnoser, men det betyr ikke at de skal ta over styringen i barnehagen. 

Pass på at ikke motviljen din blir synlig for ditt eget barn, det løser ingenting at hen får inntrykk av at barnehagen er et dårlig eller skummelt sted. Må dere snakke om enkelthendelser (som kastingen av skoene eller stygg språkbruk), prøv å omtale handlingen som feil, ikke barnet som utførte den.  

 

 

Takk for svar og gode råd. Jeg kan være enig i at bursdager kan få frem det verste i barn, bursdagsbarnet var nok veldig oppspilt og overstimulert. Men det plager meg fremdeles at foresatte ikke veiledet i de situasjonene. 
 

Når det gjelder det andre barnet jeg snakker om så har jeg jeg opplevd at det barnet holder andre utenfor og hører alltid navnet hans i mye negativt som skjer. Uten at jeg mistenker diagnoser av den grunn, lite empati og respekt er ikke en diagnose i seg selv. Men helt enig med deg i at her kunne de voksne i barnehagen skapt bedre relasjoner og samspill. Jeg har tatt opp dette med barnehagen for en stund tilbake, det var en periode han var veldig «på» mitt barn. Her snakker jeg kasting av sko, dytting og systematisk utestenging fra lek. Tok dette opp i e-post og fikk aldri svar, spurte om relasjonen mellom mitt barn og dette barnet, samt en samspillet i guttegruppa. Men fikk heller svar her.  Men det gikk seg til, så kom sommerferien og barnet mitt har det generelt bra i barnehagen. Elsker barnehagen over alt på jord, så det er ikke et stort problem, men jeg får jo vondt i mammahjertet hver gang jeg opplever sånt.

Anonymkode: d1ca6...fda

[laban]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg kan være enig i at bursdager kan få frem det verste i barn, bursdagsbarnet var nok veldig oppspilt og overstimulert. Men det plager meg fremdeles at foresatte ikke veiledet i de situasjonene. 

Slike situasjoner blir det mange av etter hvert som barnet blir større. Man blir nødt til å takle dem uten å eksplodere der og da, og heller snakke med sitt eget barn om det senere, hvis det trengs. Noen ganger kan det hjelpe med humor, hvis man orker ("Hva er du selv da - en liten promp, kanskje?" som svar til den som kaller deg eller junior en bæsj uten noen - eh - innledning.)

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men helt enig med deg i at her kunne de voksne i barnehagen skapt bedre relasjoner og samspill. Jeg har tatt opp dette med barnehagen for en stund tilbake, det var en periode han var veldig «på» mitt barn. Her snakker jeg kasting av sko, dytting og systematisk utestenging fra lek. Tok dette opp i e-post og fikk aldri svar, spurte om relasjonen mellom mitt barn og dette barnet, samt en samspillet i guttegruppa.

De skal jobbe med sosialt samspill, det er en viktig del av jobben deres. Så det kan du gjerne ta opp på nytt, på foreldresamtale og -møte. Men det låser seg hvis du knytter det til ett bestemt barn, selv om det ser ut til å være der problemet ligger. 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

barnet mitt har det generelt bra i barnehagen. Elsker barnehagen over alt på jord

Det er bra 🙂 Snart blir verden større, og det blir enklere å finne venner som kan oppføre seg. Men det er fint at du følger med, ingen barn skal ta over styringen i frileken på en måte som går ut over andre. 

[AnonymBruker]

laban skrev (1 time siden):

Slike situasjoner blir det mange av etter hvert som barnet blir større. Man blir nødt til å takle dem uten å eksplodere der og da, og heller snakke med sitt eget barn om det senere, hvis det trengs. Noen ganger kan det hjelpe med humor, hvis man orker ("Hva er du selv da - en liten promp, kanskje?" som svar til den som kaller deg eller junior en bæsj uten noen - eh - innledning.)

De skal jobbe med sosialt samspill, det er en viktig del av jobben deres. Så det kan du gjerne ta opp på nytt, på foreldresamtale og -møte. Men det låser seg hvis du knytter det til ett bestemt barn, selv om det ser ut til å være der problemet ligger. 

Det er bra 🙂 Snart blir verden større, og det blir enklere å finne venner som kan oppføre seg. Men det er fint at du følger med, ingen barn skal ta over styringen i frileken på en måte som går ut over andre. 

Jeg er enig med deg. Jeg valgte å overse det, og mitt barn bryr seg ikke om det i det hele tatt. Men jeg synes det er rart at foreldre lar ungene holde på sånt. Og ler av det de sier. 

Det er ikke meningen å legge skylda på ett barn. Men grunnen til at jeg gjør det er fordi det ene barnet har vært såpass på mitt barn at jeg til tider har ønsket å opprette en mobbesak. Jeg har ikke gjort det, da det har gått seg til. Jeg har lært barnet mitt enkle «strategier» som er gå vekk da han er ugrei, si ifra til voksne og finne andre barn å leke med enn akkurat han. Og det har hjulpet, selvom jeg også har lagt merke til at dette barnet bevisst utestenger mitt barn og andre barn. Jeg har også sett at dette ene barnet leker med en gruppe på 4 barn (alle guttene på hans alder på avdelingen) og sier at mitt barn ikke får være med. Mitt barn har da kommet hjem og sagt at han har lekt alene hele dagen, fordi X sa han ikke får være med. Heldigvis skjer det såpass sjeldent at det ikke er ille, men det er ikke greit. Og det har vært veldig bra samspill på barnegruppen før akkurat dette barnet begynte. Da endret miljøet seg raskt.

Anonymkode: d1ca6...fda

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg har også sett at dette ene barnet leker med en gruppe på 4 barn (alle guttene på hans alder på avdelingen) og sier at mitt barn ikke får være med. Mitt barn har da kommet hjem og sagt at han har lekt alene hele dagen, fordi X sa han ikke får være med.

Be om en samtale med avdelingsleder snarest, dette er slettes ikke greit! En unge skal på ingen måte styre barnegruppa.

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (4 timer siden):

Be om en samtale med avdelingsleder snarest, dette er slettes ikke greit! En unge skal på ingen måte styre barnegruppa.

Jeg har gjort det, men avdelingsleder tar ikke meg på alvor. Hun unnlater å svare på spørsmål om relasjonen til denne ungen og mitt barn. 

Anonymkode: d1ca6...fda

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har gjort det, men avdelingsleder tar ikke meg på alvor. Hun unnlater å svare på spørsmål om relasjonen til denne ungen og mitt barn. 

Anonymkode: d1ca6...fda

Da går du til styrer.

[laban]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hun unnlater å svare på spørsmål om relasjonen til denne ungen og mitt barn. 

Det er nok vanskelig så lenge det vinkles mot ett bestemt annet barn, selv om det er slik situasjonen er. Forsøk å framstille det som "det sosiale miljøet blant guttene i X-årsalderen" eller noe sånt. Det er helt greit å si at du har inntrykk av at det har blitt dårligere.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har også sett at dette ene barnet leker med en gruppe på 4 barn (alle guttene på hans alder på avdelingen) og sier at mitt barn ikke får være med. Mitt barn har da kommet hjem og sagt at han har lekt alene hele dagen, fordi X sa han ikke får være med.

I slike situasjoner skal han si tydelig fra til en voksen. De gjør ikke jobben sin hvis de tillater det der!

[AnonymBruker]

laban skrev (2 timer siden):

Det er nok vanskelig så lenge det vinkles mot ett bestemt annet barn, selv om det er slik situasjonen er. Forsøk å framstille det som "det sosiale miljøet blant guttene i X-årsalderen" eller noe sånt. Det er helt greit å si at du har inntrykk av at det har blitt dårligere.

I slike situasjoner skal han si tydelig fra til en voksen. De gjør ikke jobben sin hvis de tillater det der!

Jeg spurte om det på den måten du skrev, altså at jeg spurte om miljøet blant 5 åringene på avdelingen, men fikk aldri noe klart svar. Jeg prøver å trene opp sønnen min til å si ifra til voksne, men han greier det ofte ikke. Han trekker seg unna og begynner å leke alene. Ofte forteller han heller ikke om utestengingen, men det kan plutselig poppe ut helt tilfeldig, noen dager senere… Synes det er kjempevanskelig 

Anonymkode: d1ca6...fda

[laban]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Synes det er kjempevanskelig

Det er forståelig. Fortsett å ta det opp på den måten, det er for lettvint at de ansatte bare lar den sterkestes rett råde. 

Han blir vel skolegutt neste år, så forhåpentligvis går det seg til etter hvert som alle disse gutta blir litt modnere. En positiv side er at han faktisk klarer å sysselsette seg selv, det får han bruk for som førsteklassing. Du kan fortelle ham at i det lange løp er det sånne gutter som han det er best å være venn med - ikke de som sjefer rundt og tror de kan bestemme alt. 

[frosken]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har gjort det, men avdelingsleder tar ikke meg på alvor. Hun unnlater å svare på spørsmål om relasjonen til denne ungen og mitt barn. 

Anonymkode: d1ca6...fda

Avdelingsleder har ikke anledning til å si noe særlig om det andre barnet, taushetsplikten er til hinder for det. Du kan si hva du mener og så kan de ta det til etterretning, men ikke gi noe særlig tilbakemeldinger til deg på det du sier, Men om du gjør som laban foreslår, å snakke om gruppen av de eldste guttene og hvordan ditt barn trives der, så kan du kanskje få en mer nyttig respons fra avdelingsleder. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (2 minutter siden):

Avdelingsleder har ikke anledning til å si noe særlig om det andre barnet, taushetsplikten er til hinder for det. Du kan si hva du mener og så kan de ta det til etterretning, men ikke gi noe særlig tilbakemeldinger til deg på det du sier, Men om du gjør som laban foreslår, å snakke om gruppen av de eldste guttene og hvordan ditt barn trives der, så kan du kanskje få en mer nyttig respons fra avdelingsleder. 

Men har barn ingen rettigheter når det gjelder mobbing og utestenging i barnehagen? På skolen opprettes det en aktivitetsplan og skolen har det man kaller aktivitetsplikt i mobbesakene. Hva med barnehagen? Enig at hun ikke kan si noe om det andre barnet, men hun kan si noe om mitt barn og negative situasjoner han står i. 

Anonymkode: d1ca6...fda

[frosken]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men har barn ingen rettigheter når det gjelder mobbing og utestenging i barnehagen? På skolen opprettes det en aktivitetsplan og skolen har det man kaller aktivitetsplikt i mobbesakene. Hva med barnehagen? Enig at hun ikke kan si noe om det andre barnet, men hun kan si noe om mitt barn og negative situasjoner han står i. 

Anonymkode: d1ca6...fda

Hun kan selvfølgelig si noe om ditt barn. Er du sikker på at det er så alvorlig at du vil kategorisere det som mobbing? I så fall må selvfølgelig barnehagen være veldig tett på den guttegruppa, og følge med på hvordan ditt barn har det i veldig stor grad. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg spurte om det på den måten du skrev, altså at jeg spurte om miljøet blant 5 åringene på avdelingen, men fikk aldri noe klart svar. Jeg prøver å trene opp sønnen min til å si ifra til voksne, men han greier det ofte ikke. Han trekker seg unna og begynner å leke alene. Ofte forteller han heller ikke om utestengingen, men det kan plutselig poppe ut helt tilfeldig, noen dager senere… Synes det er kjempevanskelig 

Anonymkode: d1ca6...fda

Klart at han plages av dette. Du må jo være konkret angående hvilket barn det gjelder for at barnehagen skal kunne gripe fatt i problemet.

Anonymkode: d98c0...25b

[AnonymBruker]

frosken skrev (57 minutter siden):

Hun kan selvfølgelig si noe om ditt barn. Er du sikker på at det er så alvorlig at du vil kategorisere det som mobbing? I så fall må selvfølgelig barnehagen være veldig tett på den guttegruppa, og følge med på hvordan ditt barn har det i veldig stor grad. 

Jeg er usikker på hvor alvorlig det er, og det er hovedgrunnen til at jeg ikke har krevd noe tiltak frem til nå. Men kommer nok ikke til å sitte på gjerdet hvis jeg hører noe negativt fra barnet mitt fremover. 

Anonymkode: d1ca6...fda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Klart at han plages av dette. Du må jo være konkret angående hvilket barn det gjelder for at barnehagen skal kunne gripe fatt i problemet.

Anonymkode: d98c0...25b

Jeg føler også det. Men Laban over mener at dee stopper helt opp når man nevner ett konkret barn. Jeg har prøvd å forsiktig nevne det barnet som er ugrei mot mitt barn, men det blir ikke tatt tak i. Avdelingsleder unnlot å svare på spørsmål om relasjonen mellom de to. 

Anonymkode: d1ca6...fda

[AnonymBruker]

Det var kanskje lettere å peke på problembarn før, det er lenge siden jeg hadde befatning med barn i barnehage. Det her høres vanskelig ut, mulig å bytte barnehage? Barnet behøver jo hjelp.

Anonymkode: d98c0...25b

[AnonymBruker]

Syns synd på alle som må forholde seg til barn

Anonymkode: d3632...ded