Når bare kroppen reagerer

[AnonymBruker]

Jeg opplever veldig sterkt at følelser, bekymring, belastning og slikt går rett i kroppen på meg.  Er det andre som også opplever det slik, og hva kan man gjøre for å få det bort?

Det er som om kroppen reagerer på det som et traumetrigger, når noe blir for stort og overveldende,  og ikke har kapasitet eller ressurser til å håndter det og jeg blir bare veldig fysisk dårlig. (Og psykisk selvsagt for det er jo bare lidelse å ja det sånn og ikke klare få reaksjonen ut av kroppen og klare tenke og håndtere rasjonelt). Blir bare masse fysiske symptomer og et tankekjør uten like som jeg ikke får tak på.

Jeg skulle ønske jeg kunne håndter dette rasjonelt, men det går jo ikke. Hva kan man gjøre for å takle og håndtere når det blir slik? Kroppsmetoder? Prøver det litt men jeg vil liksom opp i hodet.

Anonymkode: b5d7d...54f

[AnonymBruker]

Det er vel snarere normalen at psykisk sykdom også gir seg utslag kroppslig. Mange har god hjelp av fysisk aktivitet, samtalebehandling, psykomotorisk fysioterapi. Det enkeleste som ofte hjelper mange er vanlig fysisk aktivitet og noe så enkelt som å gå tur, komme seg ut i frisk luft. 

Anonymkode: 1f454...7d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er vel snarere normalen at psykisk sykdom også gir seg utslag kroppslig. Mange har god hjelp av fysisk aktivitet, samtalebehandling, psykomotorisk fysioterapi. Det enkeleste som ofte hjelper mange er vanlig fysisk aktivitet og noe så enkelt som å gå tur, komme seg ut i frisk luft. 

Anonymkode: 1f454...7d0

Ja er kanskje det. Men føler jeg er ekstrem.. 

 

Det hjelper ikke meg dessverre, blir faktisk verre og mer aktivert, så er bedre prøve roe seg. Men tenke kanskje det finnes noen øvelser eller andre måter å reagere på så det ikke bare henger seg sånn opp og blir bare en frakobla panikk.

Anonymkode: b5d7d...54f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja er kanskje det. Men føler jeg er ekstrem.. 

 

Det hjelper ikke meg dessverre, blir faktisk verre og mer aktivert, så er bedre prøve roe seg. Men tenke kanskje det finnes noen øvelser eller andre måter å reagere på så det ikke bare henger seg sånn opp og blir bare en frakobla panikk.

Anonymkode: b5d7d...54f

Du er nok ikke ekstrem, det er mange som merker at kroppen preges. Om det er bedre for deg å koble av så gjør du det, samtaleterapi vil jo uansett være viktig. Avledning er også noe som brukes hyppig. Du snakker om kropp og psyke som om det er to forskjellige ting, det er det ikke, dette henger sammen 🙂 Går du i behandling, hva sier din behandler? Dette er jo typiske ting å snakke om i timene, hvordan man kan drive med litt øvelser selv. 

Anonymkode: 1f454...7d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du er nok ikke ekstrem, det er mange som merker at kroppen preges. Om det er bedre for deg å koble av så gjør du det, samtaleterapi vil jo uansett være viktig. Avledning er også noe som brukes hyppig. Du snakker om kropp og psyke som om det er to forskjellige ting, det er det ikke, dette henger sammen 🙂 Går du i behandling, hva sier din behandler? Dette er jo typiske ting å snakke om i timene, hvordan man kan drive med litt øvelser selv. 

Anonymkode: 1f454...7d0

Ja alt henger sammen. Men Føler det er ekstremt fordi det ikke er mulig å bruke hodet for å jobbe med dette. Det er bare følelser, reaksjoner, triggere og et system som bare kobler seg helt fra og ikke klarer å ha noe annet i sinnet på en måte. Og det varer og er tilstede hele tiden og hindrer dermed all funksjon. Så det føles jo ekstremt. Så terapi og samtaler gjør det egentlig verre, og er ikke istand til det, der blir bare spiraler og panikk og har ikke tilgang på hjernen på et vis. Der er noe som blokkerer av bare følelser. 
 

jeg jobber litt med pust og sånn. Men føler ikke der heller hjelper, vet ikke hva som gjør at alt bare går i sånn reaksjon som jeg beskrev 

Har du ppplevd det på samme måte?

Anonymkode: b5d7d...54f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja alt henger sammen. Men Føler det er ekstremt fordi det ikke er mulig å bruke hodet for å jobbe med dette. Det er bare følelser, reaksjoner, triggere og et system som bare kobler seg helt fra og ikke klarer å ha noe annet i sinnet på en måte. Og det varer og er tilstede hele tiden og hindrer dermed all funksjon. Så det føles jo ekstremt. Så terapi og samtaler gjør det egentlig verre, og er ikke istand til det, der blir bare spiraler og panikk og har ikke tilgang på hjernen på et vis. Der er noe som blokkerer av bare følelser. 
 

jeg jobber litt med pust og sånn. Men føler ikke der heller hjelper, vet ikke hva som gjør at alt bare går i sånn reaksjon som jeg beskrev 

Har du ppplevd det på samme måte?

Anonymkode: b5d7d...54f

Hvilke kroppslige reaksjoner har du?

Anonymkode: 1f454...7d0