Antall bortadopterte barn

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg sitter og tenker, leser og kommer frem til at vi "klager/stønner/uffer oss" over ventetid, og hvor mange tildelinger det er der og der!!!! Hmmm, selvsagt er vi opptatt av at adopsjonsprosessen skal ta kortest mulig tid! Misforstå meg rett nå;

"Det beste må vel være at det er færrest mulige barn som bortadopteres, da det er en tragedie for både familie og barnet at man ikke har eller kan ta vare på den uskyldige man har satt ut i livet...

Husker Jon Blund

-ALLE BARN HAR RETT TIL........

Heldigvis.. Barn trenger foreldre og foreldre trenger barn,.-

Tenk for en skjebne å bli født som f.eks nummer 5 i en familie, og må bortadopteres fordi familien ikke kan forsørge en!!!

[Gjest alba]

Du har så rett. Det er viktig å huske hvilken tragedie dette barnet vi går og venter på, har vært utsatt for. Og jeg er enig med deg, det beste hadde vært om det ikke var så mange barn som trengte adoptivforeldre. Jeg har sett programmene om adopsjon på svensk TV i det siste. Det ga i hvertfall meg en påminnelse om at det ikke er oss og våre behov det dreier seg om i første rekke.

[Mamta]

Kan bare si meg enig i det du og alba skriver. Og det er viktig å minne seg selv - og andre - om innimellom.

mvh

[leenie]

Det har du helt rett i... Det er en god påminnelse.

Men jeg skjønner jo at det er lenge å vente da...

[Gjest lykkelig mor]

Joda, jeg er enig et godt stykke på vei. Men det er dessverre ikke fordi det er for få barn som trenger nye foreldre at vi må vente så lenge. Det er fordi adopsjonssakene skal igjennom så mange instanser, at de ofte ikke blir prioritert høyt osv. osv. Se bare hvor lang tid ting kan ta i vårt eget velstandsland. Hadde nok vært en fordel for barna også om prosessene kunne gått fortere. Og tenk på alle barna over 3-4 år som trenger nye foreldre, men som det er vanskelig å finne foreldre til. Det er nok flere sider av denne saken, dessverre.

[kina-nina]

Du har så rett. Det er viktig å huske hvilken tragedie dette barnet vi går og venter på, har vært utsatt for. Og jeg er enig med deg, det beste hadde vært om det ikke var så mange barn som trengte adoptivforeldre. Jeg har sett programmene om adopsjon på svensk TV i det siste. Det ga i hvertfall meg en påminnelse om at det ikke er oss og våre behov det dreier seg om i første rekke.

Tanken har streifet meg mer enn én gang:

at en mors store sorg skal bli vår lykke...

Hver eneste adopsjon starter jo med en tragedie for barnet som blir skilt fra sin biologiske familie.

Det må være noen sterke kvinner som tar slike valg...

Ydmyk hilsen fra

[Asksmommy]

Jeg er veldig enig i innholdet i det du skriver, men hopper i stolen over språkbruken -- barn blir da ikke adoptert bort. Dette vekker svært negative asosiasjoner som hverken vi som forelder og i høyeste grad barna våre ikke ønker skal få fortsette å prege adopsjons-debatter. Jeg er veldig opptatt av et positivt adopsjonsspråk, og mine barn er ikke "borte". De har fått nye foreldre gjennom adopsjon. De er høyst til stede og de er hjemme. Barn blir adoptert hjem -- det er barnas ståsted. Adopsjon er ikke en måte å kvitte seg med barn på, og ved å bruke terminologi som å adopteres bort, er det akkurat slike negative undertoner som holdes i live.

Igjen, så enig i hva du sier -- da vi reiste på fødeavdelingen etter at vår lille sønn var født, advarte alle oss fordi det formelle enda ikke var i orden. Vi prøvde hele tiden å få velmenere til å forstå at dersom han ikke trengte nye foreldre gjennom adopsjon like vel, så var det ikke "oss" det skulle være. Vi forklarte at vi aldri har ønsket å "ta" noens baby. Dersom fødselsmoren ikke hadde valgt adopsjon for han, så ønsket vi selvfølgelig ikke at det skulle finne sted noen adopsjon.

Men igjen min oppfordring: Våre barn er ikke borte, og adopsjon er ikke en måte noen har kvittet seg med de. De er tilstede, hjemme og akkurat der de skal være! Adopsjon er noe positivt, en prosess med bøttevis av kjærlighet, omsorg og lengsel og den største omsorg vises kanskje av den som velger adopsjon for nettopp det barnet de har bragt til verden. La oss bidra til et språk som reflekterer dette positive -- si at barna får nye foreldre gjennom adopsjon, si at de ble adoptert hjem, si at noen valgte adopsjon for dem, men ikke si at de er borte

Dette er kun et behov jeg har for å gi uttrykk for noe jeg føler sterkt for, og på ingen måte et ønske om å såre eller støte noen

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg er veldig enig i innholdet i det du skriver, men hopper i stolen over språkbruken -- barn blir da ikke adoptert bort. Dette vekker svært negative asosiasjoner som hverken vi som forelder og i høyeste grad barna våre ikke ønker skal få fortsette å prege adopsjons-debatter. Jeg er veldig opptatt av et positivt adopsjonsspråk, og mine barn er ikke "borte". De har fått nye foreldre gjennom adopsjon. De er høyst til stede og de er hjemme. Barn blir adoptert hjem -- det er barnas ståsted. Adopsjon er ikke en måte å kvitte seg med barn på, og ved å bruke terminologi som å adopteres bort, er det akkurat slike negative undertoner som holdes i live.

Igjen, så enig i hva du sier -- da vi reiste på fødeavdelingen etter at vår lille sønn var født, advarte alle oss fordi det formelle enda ikke var i orden. Vi prøvde hele tiden å få velmenere til å forstå at dersom han ikke trengte nye foreldre gjennom adopsjon like vel, så var det ikke "oss" det skulle være. Vi forklarte at vi aldri har ønsket å "ta" noens baby. Dersom fødselsmoren ikke hadde valgt adopsjon for han, så ønsket vi selvfølgelig ikke at det skulle finne sted noen adopsjon.

Men igjen min oppfordring: Våre barn er ikke borte, og adopsjon er ikke en måte noen har kvittet seg med de. De er tilstede, hjemme og akkurat der de skal være! Adopsjon er noe positivt, en prosess med bøttevis av kjærlighet, omsorg og lengsel og den største omsorg vises kanskje av den som velger adopsjon for nettopp det barnet de har bragt til verden. La oss bidra til et språk som reflekterer dette positive -- si at barna får nye foreldre gjennom adopsjon, si at de ble adoptert hjem, si at noen valgte adopsjon for dem, men ikke si at de er borte

Dette er kun et behov jeg har for å gi uttrykk for noe jeg føler sterkt for, og på ingen måte et ønske om å såre eller støte noen

Siden det var jeg som skrev innlegget så br jeg vel svare på det du skriver..

Du sier at det er negativt å skrive at barna bortadopteres! skulle kanskje ha sagt adopteres bort? - eller det blir feil det og.. :-)

Har ikke adoptert "hjem" noen barn ennå, men poenget var ikke adoptert bort/hjem/hit/eller dit, men den "venteperioden" vi/dere er i, og tiden det tar og den frustrasjonen vi/dere føler i denne venteperioden

.. Det beste var om barna Slapp å komme i denne situasjonen at de skulle komme til foreldre som ønsket seg barn.. De ønsker seg sikkert også foreldre og blir/ble hentet "hjem" Men det er jo ikke hjem for de. det er ikke deres opprinnelige hjem de kommer til.. Slik er bare fakta.

Hvis foreldre som ikke kan eller vi ta seg av barnet skal de da si "Jeg skal adoptere barnet mitt hjem til herr og fru...????

Det kan virke som om dette er provoserende.. Ser ikke noen grunn i det.- men tanken bare strifet meg.. Henger meg ikke opp idett, men følte at jeg ville svare deg askmommy!!!