Mediaoppslag - trenger frivillige

[thaisol]

Du skriver “Det er vel ingen som adopterer fordi de ikke har råd til prøverør.” Hvordan vet du det? Tror du at alle som adopterer tenker som deg? Det er vel litt naiv tankegang eller?

Det jeg vil frem til, er at jo, regn med at nå er det flere par som går rett på adopsjon, selv om de egentlig har prøverørsforsøk øverst på ønskelisten. Adopsjon er dyrt og prøverørsforsøk er dyrt. Her må mange velge, og selv om de er aldri så klar for et prøverørsforsøk, så velger kanskje flere den sikreste vei. Adopsjon. At de i ettertid antakelig vil prise seg lykkelig for at de ikke brukte sparepengene sine på et usikkert forsøk, er en annen side av saken.

Det er en vanskelig vinkling den journalisten ønsker, så antakelig har du rett i at FUB bør kanskje avvise denne forespørselen. Bare det at flere på dette forumet reager slikt, sier kanskje litt om hva FUB bør gjøre og ikke gjøre. Jeg tror bare ikke at FUB er ute etter å sette prøverørere og adopsjonsfolkene opp mot hverandre. Akkurat nå er det en kamp å kjempe for prøverørere, men alle vet vi at adopsjon er en lang, tung og dyr vei som det sikkert også kan gjøres noe med. Det er vel heller snakk om prioritering, og vi vet jo at i FUB styret jobber de seg halvt i hel for tiden.

Mvh

Jeg tror heller ikke at FUB er ute etter å sette prøverørere og adopsjonsfolkene opp mot hverandre - men synes det høres ut som om media prøver på dette her. Jeg mener også at FUB har et ansvar for hvilke typer henvendelser de går videre med og etterlyser "frivillige" til - og mener at dette er klart en type henvendelse som de burde unnlatt å "støtte".

[Gjest Løvemamma]

Jeg savner FUB på banen i denne debatten. Hva er deres ståsted i dette spørsmålet, dere skal vel være en organisasjon som også ivaretar oss adoptanters interesser, eller er dere bare en oraganisasjon som ivaretar IVF som løsningen på ufrivillig barnløshet?

Hva mener dere egentilg om spørsmålet dere har fått forespørsel om?

For all del, jeg synes det er flott at dere beveger dere inn på dette forumet også, her er det også mange av deres medlemmer som frekventerer. Debatten dere har satt i gang er viktig og flott, vi har behov for å bryne oss på etiske problemstillinger, men det flott om dere også kan følge opp i debatten. Jeg er sikker på at både IVFère, adoptaner og dere i FUB kan utvikle oss i spørsmålene rundt løsninger og valg hos ufbère!

Vis dere gjerne her oftere!

MVH

[Anne_i_FUB]

Hei alle sammen,

at FUB har vært fraværende utover dagen skyldes det enkle faktum at FUB er en liten frivillig organisasjon som holder på å jobbe "vettet" av seg for å få snudd vedtaket om full egenbetaling av assistert befruktning.

Jeg kan se at min ordformulering har avstedbragt en (kanskje forventet) diskusjon. Jeg vil påpeke at dette en forespørsel fra en journalist, og ikke et "påfunn" fra FUB. Jeg har lovet å forsøke å få tak i personer, og jeg pleier å holde det jeg lover. Vi i FUB kan ikke styre hvordan journalister ønsker å vinkle en sak, det blir feil. Jeg har ikke søkt etter personer som ser adopsjon som en nødløsning. Men jeg har på vegne av en journalist søkt etter personer som har truffet det valget ETTER at full egenbetaling ble innført. Mulig jeg har ordlagt meg feil, men meldingen ble lagt ut raskt blant annet pga. av at det hastet.

Når det er sagt er jeg usikker på hvorfor dere mener vi ikke bør gå inn på denne vinklingen? Fordi det gjør adopsjon til et "mindre bra" valg? Vi i FUB er av den oppfatning at det er positivt at alle sider ved ufrivillig barnløshet og konsekvenser av innføring av full egenbetaling kommer frem.

For det er et faktum at adopsjonskontorene har en stor økning i søkere etter innføring av full egenbetaling for assistert befruktning. Dette betyr, slik FUB ser det, at mange ikke lenger tør ta sjansen på å gå gjennom prøverørsforsøk av økonomiske grunner. Og DET er vi meget kritisk til. Adopsjon er for mange en meget bra løsning på barnløsheten, enten som det eneste valget eller som et valg som følge av mislykket medisinsk behandling av infertilitet. Men vi mener virkelig det er feil at man i Norge ikke skal kunne ta imot internasjonalt annerkjent medisinsk behandling av økonomiske grunner! FUB mener også det skal respekteres at for flere er ikke adopsjon et alternativ man ønsker. Det bør også respekteres at for mange er det riktig å gå gjennom prøverørsforsøk, før man evnt. treffer valget om å adoptere.

FUB ser også at det kan være uheldige konsekvenser hvis flere føler de "må" velge adopsjon som eneste løsning. Jeg (på vegne av FUB) er enig i at adopsjon bør være et selvstendig veloverveid valg, og ikke som et "andrevalg". Det løser man ikke ved at personer ikke har råd til medisinsk behandling. Men er det feil at konsekvensene av politkernes vedtak kommer frem?

Det blir i Norge født ca. 1200 barn per år som følge av assistert befruktning, mens det i 2000 (tror jeg det var) kom 600 barn til Norge ved utenlandsadopsjon. Det er ikke slik at det står barn i kø og venter på å bli adoptert. Det er flere adoptanter enn adoptivbarn (informasjon bl.a. hentet fra disse sidene). I henhold til internasjonale menneskerettskonvensjoner skal alle mulige løsninger være prøvd i opprinnelseslandet før man frigir et barn for utenlandsadopsjon. Det betyr at i mange tilfeller er de barna som kunne blitt adoptert utenlands best hjulpet i hjemlandet. (informasjon hentet fra alle adopsjonsforeningene) Jeg ser at ved at flere norske par blir av økonomiske årsaker "tvunget" til å velge adopsjon som eneste løsning vil ventelistene og dermed ventetidene for utenlandsadopsjon øke, kanskje også kostnadene. Det er ingen tjent med. Ventelistene er mer enn lange nok som de er og kostnadene altfor høye som de er.

Når det gjelder tallene for prøverør vs. adopsjon er det klart at ETT prøverørsforsøk er billigere enn adopsjon. Men for mange må man gjennom flere prøverørsforsøk før man enten lykkes, eller velger å se på alternativer. I følge mine tall fra adopsjonskontorene er det forskjeller i hvilket land man adopterer fra. Priser som har vært nevnt er 70.000-120.000 avhengig av land, inkludert hentereise. Ett prøverørsforsøk koster for de fleste (på offentlig klinikk) ca. 30.000, for noen mer, avhengig av hvor mye medisiner man trenger og om man må reise til klinikken. Det er ca. 30-40 % som lykkes på første forsøk. De resterende må da investere i flere forsøk. Ca. 50-60 % lykkes innenfor tre forsøk. Man har da investert opptil 100.000. De som ikke har lykkes med tre forsøk må da ta et valg. Skal de fortsette medisinsk behandling eller vurdere andre løsninger. Uansett vil det koste dyrt. FUB mener det er feil at det skal være et økonomisk spørsmål om man skal kunne bli foreldre i dette landet.

Vi i FUB mener også det er feil at det skal være full egenbetaling for medisinsk behandling i Norge. Særlig når dette kommer som en salderingspost i et statsbudsjett, og ikke som et resultat av en grundig utredning og offentlig høring.

FUB er foreningen for alle som sliter med å få ønskebarnet, de som har akseptert sin barnløshet, de som vurderer adopsjon og de som har fått det etterlengtede ønskebarnet. Vi er en liten organisasjon som drives på frivillig basis. Adopsjonsforeningene er profesjonelt drevne organisasjoner på vegne av adoptanter. Vi vil støtte utspill fra disse om økt offentlig støtte til adopsjon, men ikke på bekostning av full offentlig støtte av assistert befruktning. Man løser IKKE barnløses utfordringer ved å kutte støtten til assistert befruktning.

La oss ikke bites når krybben er tom!

Med vennlig hilsen

Anne, Leder I i FUB

[Anne_i_FUB]

Hei alle sammen,

at FUB har vært fraværende utover dagen skyldes det enkle faktum at FUB er en liten frivillig organisasjon som holder på å jobbe "vettet" av seg for å få snudd vedtaket om full egenbetaling av assistert befruktning.

Jeg kan se at min ordformulering har avstedbragt en (kanskje forventet) diskusjon. Jeg vil påpeke at dette en forespørsel fra en journalist, og ikke et "påfunn" fra FUB. Jeg har lovet å forsøke å få tak i personer, og jeg pleier å holde det jeg lover. Vi i FUB kan ikke styre hvordan journalister ønsker å vinkle en sak, det blir feil. Jeg har ikke søkt etter personer som ser adopsjon som en nødløsning. Men jeg har på vegne av en journalist søkt etter personer som har truffet det valget ETTER at full egenbetaling ble innført. Mulig jeg har ordlagt meg feil, men meldingen ble lagt ut raskt blant annet pga. av at det hastet.

Når det er sagt er jeg usikker på hvorfor dere mener vi ikke bør gå inn på denne vinklingen? Fordi det gjør adopsjon til et "mindre bra" valg? Vi i FUB er av den oppfatning at det er positivt at alle sider ved ufrivillig barnløshet og konsekvenser av innføring av full egenbetaling kommer frem.

For det er et faktum at adopsjonskontorene har en stor økning i søkere etter innføring av full egenbetaling for assistert befruktning. Dette betyr, slik FUB ser det, at mange ikke lenger tør ta sjansen på å gå gjennom prøverørsforsøk av økonomiske grunner. Og DET er vi meget kritisk til. Adopsjon er for mange en meget bra løsning på barnløsheten, enten som det eneste valget eller som et valg som følge av mislykket medisinsk behandling av infertilitet. Men vi mener virkelig det er feil at man i Norge ikke skal kunne ta imot internasjonalt annerkjent medisinsk behandling av økonomiske grunner! FUB mener også det skal respekteres at for flere er ikke adopsjon et alternativ man ønsker. Det bør også respekteres at for mange er det riktig å gå gjennom prøverørsforsøk, før man evnt. treffer valget om å adoptere.

FUB ser også at det kan være uheldige konsekvenser hvis flere føler de "må" velge adopsjon som eneste løsning. Jeg (på vegne av FUB) er enig i at adopsjon bør være et selvstendig veloverveid valg, og ikke som et "andrevalg". Det løser man ikke ved at personer ikke har råd til medisinsk behandling. Men er det feil at konsekvensene av politkernes vedtak kommer frem?

Det blir i Norge født ca. 1200 barn per år som følge av assistert befruktning, mens det i 2000 (tror jeg det var) kom 600 barn til Norge ved utenlandsadopsjon. Det er ikke slik at det står barn i kø og venter på å bli adoptert. Det er flere adoptanter enn adoptivbarn (informasjon bl.a. hentet fra disse sidene). I henhold til internasjonale menneskerettskonvensjoner skal alle mulige løsninger være prøvd i opprinnelseslandet før man frigir et barn for utenlandsadopsjon. Det betyr at i mange tilfeller er de barna som kunne blitt adoptert utenlands best hjulpet i hjemlandet. (informasjon hentet fra alle adopsjonsforeningene) Jeg ser at ved at flere norske par blir av økonomiske årsaker "tvunget" til å velge adopsjon som eneste løsning vil ventelistene og dermed ventetidene for utenlandsadopsjon øke, kanskje også kostnadene. Det er ingen tjent med. Ventelistene er mer enn lange nok som de er og kostnadene altfor høye som de er.

Når det gjelder tallene for prøverør vs. adopsjon er det klart at ETT prøverørsforsøk er billigere enn adopsjon. Men for mange må man gjennom flere prøverørsforsøk før man enten lykkes, eller velger å se på alternativer. I følge mine tall fra adopsjonskontorene er det forskjeller i hvilket land man adopterer fra. Priser som har vært nevnt er 70.000-120.000 avhengig av land, inkludert hentereise. Ett prøverørsforsøk koster for de fleste (på offentlig klinikk) ca. 30.000, for noen mer, avhengig av hvor mye medisiner man trenger og om man må reise til klinikken. Det er ca. 30-40 % som lykkes på første forsøk. De resterende må da investere i flere forsøk. Ca. 50-60 % lykkes innenfor tre forsøk. Man har da investert opptil 100.000. De som ikke har lykkes med tre forsøk må da ta et valg. Skal de fortsette medisinsk behandling eller vurdere andre løsninger. Uansett vil det koste dyrt. FUB mener det er feil at det skal være et økonomisk spørsmål om man skal kunne bli foreldre i dette landet.

Vi i FUB mener også det er feil at det skal være full egenbetaling for medisinsk behandling i Norge. Særlig når dette kommer som en salderingspost i et statsbudsjett, og ikke som et resultat av en grundig utredning og offentlig høring.

FUB er foreningen for alle som sliter med å få ønskebarnet, de som har akseptert sin barnløshet, de som vurderer adopsjon og de som har fått det etterlengtede ønskebarnet. Vi er en liten organisasjon som drives på frivillig basis. Adopsjonsforeningene er profesjonelt drevne organisasjoner på vegne av adoptanter. Vi vil støtte utspill fra disse om økt offentlig støtte til adopsjon, men ikke på bekostning av full offentlig støtte av assistert befruktning. Man løser IKKE barnløses utfordringer ved å kutte støtten til assistert befruktning.

La oss ikke bites når krybben er tom!

Med vennlig hilsen

Anne, Leder I i FUB

Når alt annet er sagt vil jeg bare legge til at jeg tar til etteretning alle kommentarene her i vurderingen av fremtidige presseoppslag.

Mvh. Anne i FUB

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei alle sammen,

at FUB har vært fraværende utover dagen skyldes det enkle faktum at FUB er en liten frivillig organisasjon som holder på å jobbe "vettet" av seg for å få snudd vedtaket om full egenbetaling av assistert befruktning.

Jeg kan se at min ordformulering har avstedbragt en (kanskje forventet) diskusjon. Jeg vil påpeke at dette en forespørsel fra en journalist, og ikke et "påfunn" fra FUB. Jeg har lovet å forsøke å få tak i personer, og jeg pleier å holde det jeg lover. Vi i FUB kan ikke styre hvordan journalister ønsker å vinkle en sak, det blir feil. Jeg har ikke søkt etter personer som ser adopsjon som en nødløsning. Men jeg har på vegne av en journalist søkt etter personer som har truffet det valget ETTER at full egenbetaling ble innført. Mulig jeg har ordlagt meg feil, men meldingen ble lagt ut raskt blant annet pga. av at det hastet.

Når det er sagt er jeg usikker på hvorfor dere mener vi ikke bør gå inn på denne vinklingen? Fordi det gjør adopsjon til et "mindre bra" valg? Vi i FUB er av den oppfatning at det er positivt at alle sider ved ufrivillig barnløshet og konsekvenser av innføring av full egenbetaling kommer frem.

For det er et faktum at adopsjonskontorene har en stor økning i søkere etter innføring av full egenbetaling for assistert befruktning. Dette betyr, slik FUB ser det, at mange ikke lenger tør ta sjansen på å gå gjennom prøverørsforsøk av økonomiske grunner. Og DET er vi meget kritisk til. Adopsjon er for mange en meget bra løsning på barnløsheten, enten som det eneste valget eller som et valg som følge av mislykket medisinsk behandling av infertilitet. Men vi mener virkelig det er feil at man i Norge ikke skal kunne ta imot internasjonalt annerkjent medisinsk behandling av økonomiske grunner! FUB mener også det skal respekteres at for flere er ikke adopsjon et alternativ man ønsker. Det bør også respekteres at for mange er det riktig å gå gjennom prøverørsforsøk, før man evnt. treffer valget om å adoptere.

FUB ser også at det kan være uheldige konsekvenser hvis flere føler de "må" velge adopsjon som eneste løsning. Jeg (på vegne av FUB) er enig i at adopsjon bør være et selvstendig veloverveid valg, og ikke som et "andrevalg". Det løser man ikke ved at personer ikke har råd til medisinsk behandling. Men er det feil at konsekvensene av politkernes vedtak kommer frem?

Det blir i Norge født ca. 1200 barn per år som følge av assistert befruktning, mens det i 2000 (tror jeg det var) kom 600 barn til Norge ved utenlandsadopsjon. Det er ikke slik at det står barn i kø og venter på å bli adoptert. Det er flere adoptanter enn adoptivbarn (informasjon bl.a. hentet fra disse sidene). I henhold til internasjonale menneskerettskonvensjoner skal alle mulige løsninger være prøvd i opprinnelseslandet før man frigir et barn for utenlandsadopsjon. Det betyr at i mange tilfeller er de barna som kunne blitt adoptert utenlands best hjulpet i hjemlandet. (informasjon hentet fra alle adopsjonsforeningene) Jeg ser at ved at flere norske par blir av økonomiske årsaker "tvunget" til å velge adopsjon som eneste løsning vil ventelistene og dermed ventetidene for utenlandsadopsjon øke, kanskje også kostnadene. Det er ingen tjent med. Ventelistene er mer enn lange nok som de er og kostnadene altfor høye som de er.

Når det gjelder tallene for prøverør vs. adopsjon er det klart at ETT prøverørsforsøk er billigere enn adopsjon. Men for mange må man gjennom flere prøverørsforsøk før man enten lykkes, eller velger å se på alternativer. I følge mine tall fra adopsjonskontorene er det forskjeller i hvilket land man adopterer fra. Priser som har vært nevnt er 70.000-120.000 avhengig av land, inkludert hentereise. Ett prøverørsforsøk koster for de fleste (på offentlig klinikk) ca. 30.000, for noen mer, avhengig av hvor mye medisiner man trenger og om man må reise til klinikken. Det er ca. 30-40 % som lykkes på første forsøk. De resterende må da investere i flere forsøk. Ca. 50-60 % lykkes innenfor tre forsøk. Man har da investert opptil 100.000. De som ikke har lykkes med tre forsøk må da ta et valg. Skal de fortsette medisinsk behandling eller vurdere andre løsninger. Uansett vil det koste dyrt. FUB mener det er feil at det skal være et økonomisk spørsmål om man skal kunne bli foreldre i dette landet.

Vi i FUB mener også det er feil at det skal være full egenbetaling for medisinsk behandling i Norge. Særlig når dette kommer som en salderingspost i et statsbudsjett, og ikke som et resultat av en grundig utredning og offentlig høring.

FUB er foreningen for alle som sliter med å få ønskebarnet, de som har akseptert sin barnløshet, de som vurderer adopsjon og de som har fått det etterlengtede ønskebarnet. Vi er en liten organisasjon som drives på frivillig basis. Adopsjonsforeningene er profesjonelt drevne organisasjoner på vegne av adoptanter. Vi vil støtte utspill fra disse om økt offentlig støtte til adopsjon, men ikke på bekostning av full offentlig støtte av assistert befruktning. Man løser IKKE barnløses utfordringer ved å kutte støtten til assistert befruktning.

La oss ikke bites når krybben er tom!

Med vennlig hilsen

Anne, Leder I i FUB

Hva med å jobbe litt for å få litt mere støtte til adopsjon også ? Dere har ikke akkurat vært noe særlig på banen for dette- og vi adoptanter har jo betalt i bøtter og lass i mange år.

Synes selvfølgelig at begge alternativene burde støttes, men jeg reagerer veldig på at dere kun fokuserer på at IVF behandling burde være gratis, mens vi altså må regne med å betale over 100 000 pr. barn. Blodig urettferdig synes jeg

[Anne_i_FUB]

Hva med å jobbe litt for å få litt mere støtte til adopsjon også ? Dere har ikke akkurat vært noe særlig på banen for dette- og vi adoptanter har jo betalt i bøtter og lass i mange år.

Synes selvfølgelig at begge alternativene burde støttes, men jeg reagerer veldig på at dere kun fokuserer på at IVF behandling burde være gratis, mens vi altså må regne med å betale over 100 000 pr. barn. Blodig urettferdig synes jeg

Hei,

som jeg skrev i mitt svar over;

FUB er organisasjonen for alle som sliter med å få ønskebarnet, for de som har akseptert sin barnløshet, for de som vurderer adopsjon og de som har fått det etterlengtede ønskebarnet.

FUB er en liten frivillig organisasjon, med begrensede ressurser. Adopsjonsforeningene er profesjonelle organisasjoner som kjemper adoptantenes sak. Vi vil støtte utspill fra disse om økt støtte til adopsjon, men vil ikke gjøre dette på bekostning av støtte til assistert befruktning. Vi mener ikke det er riktig å kutte støtten til assistert befruktning. Med begrensede ressurser må vi fokusere våre krefter. Akkurat nå er det saken om full egenbetaling av assistert befruktning som er viktig for våre medlemmer.

Vi er selvfølgelig for adopsjonssaken, men ser at adopsjonsforeningene er bedre rustet til å ta den kampen. Vi tar innspillet til etteretning, men kan dessverre ikke se at vi har ressurser til å ta opp nok en kamp nå.

Med vennlig hilsen Anne J., leder I i FUB

[miluppa]

Det var da svært så ampert det ble her da!

Her tror jeg det er mange som tolker hverandre i verste mening.

Hovedproblemet som har oppstått er vel dette:

Vi kan ikke få barn på egen hånd. Hva skal vi velge gitt at vi ønsker barn - adopsjon eller prøverør? Velger vi prøverør kan vi komme i den situasjonen at vi har brukt 100 000 kr på tre forsøk uten å lykkes. Da kan det bli litt tøft å bla opp 100 000 kroner til til adopsjon. Kanskje det er lurere av oss å gå rett på adopsjon? Hovedpoenget er vel derfor at valget ikke blir så fritt som det var før innføring av egenbetaling, og at mange par derfor må gjøre valg de ikke ennå er rede til å ta.

Kan vi slutte med å snakke om adopsjon som "second best" - det er da ingen som mener det!!! Det er da heller ingen som skriver det direkte, men du verden hvor mange det er som tolker det slik. Er det kanskje vi selv som er så redde for at noen skal mene at adopsjon er mindreverdig, og at det er derfor vi hele tiden er på vakt?

Så skal vi også huske en annen ting til slutt: Veldig mange (om ikke alle) av oss som adopterer har vært igjennom en eller flere VIF-behandlinger - adoptanter og VIF-ere er altså ofte en og samme gruppe, og hvorfor i all verden skal vi ligge i krig mot hverandre?

Noe reelt valg uavhengig av økonomi blir det jo ikke før begge deler er gratis. Tenk om det var folk som kunne tenke seg å adoptere, som tidligere var tvunget til å velge prøverør fordi det var det eneste de hadde råd til?!

Det er ikke så enkelt å si at tidligere hadde man frihet til å velge for da var assistert befruktning gratis, mens nå er man "tvunget" til å velge adopsjon...

[Gjest Løvemamma]

Hei,

som jeg skrev i mitt svar over;

FUB er organisasjonen for alle som sliter med å få ønskebarnet, for de som har akseptert sin barnløshet, for de som vurderer adopsjon og de som har fått det etterlengtede ønskebarnet.

FUB er en liten frivillig organisasjon, med begrensede ressurser. Adopsjonsforeningene er profesjonelle organisasjoner som kjemper adoptantenes sak. Vi vil støtte utspill fra disse om økt støtte til adopsjon, men vil ikke gjøre dette på bekostning av støtte til assistert befruktning. Vi mener ikke det er riktig å kutte støtten til assistert befruktning. Med begrensede ressurser må vi fokusere våre krefter. Akkurat nå er det saken om full egenbetaling av assistert befruktning som er viktig for våre medlemmer.

Vi er selvfølgelig for adopsjonssaken, men ser at adopsjonsforeningene er bedre rustet til å ta den kampen. Vi tar innspillet til etteretning, men kan dessverre ikke se at vi har ressurser til å ta opp nok en kamp nå.

Med vennlig hilsen Anne J., leder I i FUB

"FUB er organisasjonen for alle som sliter med å få ønskebarnet, for de som har akseptert sin barnløshet, for de som vurderer adopsjon og de som har fått det etterlengtede ønskebarnet. "

...da bekrefter du altså at deres engasjement slutter når man velger adopsjon? satt litt på spissen sier du faktisk det. Jeg synes det er for enkelt å si at adopsjonsforeningene er de som skal kjempe for adopsjonsaker. Det er kart at de også jobber politisk, men de jobber i første rekke med formidling av barn.

Og jeg mener helt alvorlig at "foreningen for ufrivilig barnløse"

også burde stå på for adopsjonsstøtten på _lik_ linje med egenbetaling for IVF.

Hvor var dere feks. høsten 2000 når adopsjonsstøtten ble foreslått satt ned til 15000??? _Jeg_ så hvertfall ikke mye til et lignende engasjement som dere viser i egenbetalingssaken.

Dersom dere ikke mener at det er deres ansvar kan dere vel like godt definere dere som en interesseorganisasjon som primært støtter IVF som løsning på et ufb problem?

PS. jeg understreker igjen at jeg på alle måter støtter kampen om egenbetaling. Som tidligre IVFer forstår jeg også godt ønsket om egenfødte barn i begynnelsen . For meg handler dette om LIKEVERD!

Skal dere være en interesseorganisasjon for alle ufbère bør dere også engasjere dere i adopsjonssaker når det er på dagsorden.

Adopsjon og IVF er to likeverdige løsninger på samme problem, og kan godt sammenlignes!!!!

MVH

[yogi]

"FUB er organisasjonen for alle som sliter med å få ønskebarnet, for de som har akseptert sin barnløshet, for de som vurderer adopsjon og de som har fått det etterlengtede ønskebarnet. "

...da bekrefter du altså at deres engasjement slutter når man velger adopsjon? satt litt på spissen sier du faktisk det. Jeg synes det er for enkelt å si at adopsjonsforeningene er de som skal kjempe for adopsjonsaker. Det er kart at de også jobber politisk, men de jobber i første rekke med formidling av barn.

Og jeg mener helt alvorlig at "foreningen for ufrivilig barnløse"

også burde stå på for adopsjonsstøtten på _lik_ linje med egenbetaling for IVF.

Hvor var dere feks. høsten 2000 når adopsjonsstøtten ble foreslått satt ned til 15000??? _Jeg_ så hvertfall ikke mye til et lignende engasjement som dere viser i egenbetalingssaken.

Dersom dere ikke mener at det er deres ansvar kan dere vel like godt definere dere som en interesseorganisasjon som primært støtter IVF som løsning på et ufb problem?

PS. jeg understreker igjen at jeg på alle måter støtter kampen om egenbetaling. Som tidligre IVFer forstår jeg også godt ønsket om egenfødte barn i begynnelsen . For meg handler dette om LIKEVERD!

Skal dere være en interesseorganisasjon for alle ufbère bør dere også engasjere dere i adopsjonssaker når det er på dagsorden.

Adopsjon og IVF er to likeverdige løsninger på samme problem, og kan godt sammenlignes!!!!

MVH

Jeg blir litt matt over iveren til å ville misforstå og sette ting på spissen. Det jeg tror flere ikke har fått med seg er at FUB styret er en liten gjeng med frivillige som står på som noen galninger for å tekkes alle medlemmene. Som Anne i FUB skriver så må det akkurat nå prioriteres. De er ikke mange nok til å gjøre alt på en gang. Døgnet har fremdeles bare 24 timer.

Siden det er flere her som irriterer seg over FUB som jeg presiserer er en frivillig organisasjon (frivillig arbeid betyr arbeid uten lønn på fritiden for de som ikke vet det), så har jeg et forslag. Tre inn i styret til FUB selv. Ta kontakt med dem og spør hva dere kan gjøre for dem. FUB har flere ganger både her på DOL og i medlemsbladet bedt om hjelp til forskjellige gjøremål. Hvis dere synes at FUB prioriterer adopsjon dårlig nå, da burde dere tre støttende til slik at organisasjonen har tid og krefter til å jobbe med det også.

Mvh

[Anka]

Jeg blir litt matt over iveren til å ville misforstå og sette ting på spissen. Det jeg tror flere ikke har fått med seg er at FUB styret er en liten gjeng med frivillige som står på som noen galninger for å tekkes alle medlemmene. Som Anne i FUB skriver så må det akkurat nå prioriteres. De er ikke mange nok til å gjøre alt på en gang. Døgnet har fremdeles bare 24 timer.

Siden det er flere her som irriterer seg over FUB som jeg presiserer er en frivillig organisasjon (frivillig arbeid betyr arbeid uten lønn på fritiden for de som ikke vet det), så har jeg et forslag. Tre inn i styret til FUB selv. Ta kontakt med dem og spør hva dere kan gjøre for dem. FUB har flere ganger både her på DOL og i medlemsbladet bedt om hjelp til forskjellige gjøremål. Hvis dere synes at FUB prioriterer adopsjon dårlig nå, da burde dere tre støttende til slik at organisasjonen har tid og krefter til å jobbe med det også.

Mvh

Jeg er fullstendig klar over at FUB er en liten organisasjon, og at de har stått veldig på i egenandelssaken. Ære være dem for det. Men jeg er opptatt av prinsippet med organisasjonen her. Nemlig _likeverd_ i forhold til løsningene på vedr. ufb. Akkurat nå er det selvfølgelig egenadelene som bør være prioritert i arbeidet, og forstår godt at tiden ikke strekker til så mye annet akkurat nå. Men det jeg etterlyser er et engasjement også for adoptaner når det stormer på toppene hos oss. Jeg synes FUB var skuffende tause når adopsjonsstøtten ble fåreslått satt ned.

Jeg tror veldig mange adoptanter slutter å føle seg hjemme i FUB når de begynner adopsjonsprosessen, derfor opplever hvertfall jeg at det er unaturlig å engasjere seg i en organisasjon men ikke føler seg hjemme i lengre....og det synes jeg er synd.

MVH

[Anne_i_FUB]

"FUB er organisasjonen for alle som sliter med å få ønskebarnet, for de som har akseptert sin barnløshet, for de som vurderer adopsjon og de som har fått det etterlengtede ønskebarnet. "

...da bekrefter du altså at deres engasjement slutter når man velger adopsjon? satt litt på spissen sier du faktisk det. Jeg synes det er for enkelt å si at adopsjonsforeningene er de som skal kjempe for adopsjonsaker. Det er kart at de også jobber politisk, men de jobber i første rekke med formidling av barn.

Og jeg mener helt alvorlig at "foreningen for ufrivilig barnløse"

også burde stå på for adopsjonsstøtten på _lik_ linje med egenbetaling for IVF.

Hvor var dere feks. høsten 2000 når adopsjonsstøtten ble foreslått satt ned til 15000??? _Jeg_ så hvertfall ikke mye til et lignende engasjement som dere viser i egenbetalingssaken.

Dersom dere ikke mener at det er deres ansvar kan dere vel like godt definere dere som en interesseorganisasjon som primært støtter IVF som løsning på et ufb problem?

PS. jeg understreker igjen at jeg på alle måter støtter kampen om egenbetaling. Som tidligre IVFer forstår jeg også godt ønsket om egenfødte barn i begynnelsen . For meg handler dette om LIKEVERD!

Skal dere være en interesseorganisasjon for alle ufbère bør dere også engasjere dere i adopsjonssaker når det er på dagsorden.

Adopsjon og IVF er to likeverdige løsninger på samme problem, og kan godt sammenlignes!!!!

MVH

Jeg velger å avslutte mitt engasjement i denne debatten med dette innlegget.

FUB arbeider først og fremst for det som til enhver tid er viktig for våre betalende MEDLEMMER. Vi hadde nylig generalforsamling i Oslo (16. mars), og etter mye mas og mas kom det til slutt 20-30 medlemmer. Der var ikke adopsjon nevnt som et satsingsområde. Det har heller ikke kommet inn noen forslag i forkant om adopsjon. Ergo er ikke det en sak vi kan prioritere. Vi er FORPLIKTET til å jobbe for det MEDLEMMENE våre velger vi skal jobbe med. Dermed henviser jeg til Yogi's innlegg om videre engasjement fra adoptantenes side.

Når det skal være sagt er det også styret totalt utskiftet siden adopsjonssaken raste - da var hvertfall ikke jeg med der. Hvilket engasjement man kan ha på en sak avhenger også av hvilke ressurser man har tilgjengelig.

Jeg er - ærlig talt - skuffet over at det bare forlanges, uten at man tilbyr eget engasjement. JEG er småbarnsmamma, har en liten prøverørssønn på 5 måneder. Han dras med i alle sammenhenger. Føler meg som verdens verste mamma i de periodene det er mye å gjøre. Men brenner for saken for ALLE ufrivillig barnløse. Jeg vet at mange i FUB-styret har det på samme måten. Dersom dere ønsker høyere engasjement fra FUB for adopsjonssaken foreslår jeg at dere engasjerer dere selv. Ikke bare forlanger at andre skal gjøre det!

Med dette velger jeg å avslutte mitt engasjement her. I frustrasjon og skuffelse. Beklager.

Med vennlig hilsen Anne J., Leder I i FUB

[Anne_i_FUB]

"FUB er organisasjonen for alle som sliter med å få ønskebarnet, for de som har akseptert sin barnløshet, for de som vurderer adopsjon og de som har fått det etterlengtede ønskebarnet. "

...da bekrefter du altså at deres engasjement slutter når man velger adopsjon? satt litt på spissen sier du faktisk det. Jeg synes det er for enkelt å si at adopsjonsforeningene er de som skal kjempe for adopsjonsaker. Det er kart at de også jobber politisk, men de jobber i første rekke med formidling av barn.

Og jeg mener helt alvorlig at "foreningen for ufrivilig barnløse"

også burde stå på for adopsjonsstøtten på _lik_ linje med egenbetaling for IVF.

Hvor var dere feks. høsten 2000 når adopsjonsstøtten ble foreslått satt ned til 15000??? _Jeg_ så hvertfall ikke mye til et lignende engasjement som dere viser i egenbetalingssaken.

Dersom dere ikke mener at det er deres ansvar kan dere vel like godt definere dere som en interesseorganisasjon som primært støtter IVF som løsning på et ufb problem?

PS. jeg understreker igjen at jeg på alle måter støtter kampen om egenbetaling. Som tidligre IVFer forstår jeg også godt ønsket om egenfødte barn i begynnelsen . For meg handler dette om LIKEVERD!

Skal dere være en interesseorganisasjon for alle ufbère bør dere også engasjere dere i adopsjonssaker når det er på dagsorden.

Adopsjon og IVF er to likeverdige løsninger på samme problem, og kan godt sammenlignes!!!!

MVH

Jeg velger å avslutte mitt engasjement i denne debatten med dette innlegget.

FUB arbeider først og fremst for det som til enhver tid er viktig for våre betalende MEDLEMMER. Vi hadde nylig generalforsamling i Oslo (16. mars), og etter mye mas og mas kom det til slutt 20-30 medlemmer. Der var ikke adopsjon nevnt som et satsingsområde. Det har heller ikke kommet inn noen forslag i forkant om adopsjon. Ergo er ikke det en sak vi kan prioritere. Vi er FORPLIKTET til å jobbe for det MEDLEMMENE våre velger vi skal jobbe med. Dermed henviser jeg til Yogi's innlegg om videre engasjement fra adoptantenes side.

Når det skal være sagt er også styret totalt utskiftet siden adopsjonssaken raste - da var hvertfall ikke jeg med der. Hvilket engasjement man kan ha på en sak avhenger også av hvilke ressurser man har tilgjengelig.

Jeg er - ærlig talt - skuffet over at det bare forlanges, uten at man tilbyr eget engasjement. JEG er småbarnsmamma, har en liten prøverørssønn på 5 måneder. Han dras med i alle sammenhenger. Føler meg som verdens verste mamma i de periodene det er mye å gjøre. Men brenner for saken for ALLE ufrivillig barnløse. Jeg vet at mange i FUB-styret har det på samme måten. Dersom dere ønsker høyere engasjement fra FUB for adopsjonssaken foreslår jeg at dere engasjerer dere selv. Ikke bare forlanger at andre skal gjøre det!

Det er ingen tvil om at FUB ønsker både adopsjon og assistert befruktning som to likestilte alternativer, uten belastende kostnader for noen parter. Men adopsjonsforeningene er medlemsorganisasjoner på linje med FUB, bare store og mer profesjonelle, og arbeider kun for adoptanenes sak. Skal vi forlange at disse begynner å arbeide for assistert befruktning også?

For å avslutte med det jeg innledet med. Vi er forpliktet til å arbeide med det våre betalende medlemmer velger vi skal arbeide for. Og som leder for en LITEN frivillig organisasjon med opp over ørene arbeid er jeg lei meg over at tonen her er at vi bare burde gjøre mer. Beklager.

Med vennlig hilsen Anne J., Leder I i FUB

[yogi]

Jeg er fullstendig klar over at FUB er en liten organisasjon, og at de har stått veldig på i egenandelssaken. Ære være dem for det. Men jeg er opptatt av prinsippet med organisasjonen her. Nemlig _likeverd_ i forhold til løsningene på vedr. ufb. Akkurat nå er det selvfølgelig egenadelene som bør være prioritert i arbeidet, og forstår godt at tiden ikke strekker til så mye annet akkurat nå. Men det jeg etterlyser er et engasjement også for adoptaner når det stormer på toppene hos oss. Jeg synes FUB var skuffende tause når adopsjonsstøtten ble fåreslått satt ned.

Jeg tror veldig mange adoptanter slutter å føle seg hjemme i FUB når de begynner adopsjonsprosessen, derfor opplever hvertfall jeg at det er unaturlig å engasjere seg i en organisasjon men ikke føler seg hjemme i lengre....og det synes jeg er synd.

MVH

Siden du (og kanskje flere) ikke føler deg hjemme i organisasjonen nå, så er fremdeles mitt forslag å gjøre en frivillig innsats der slik at organisasjonen blir mer etter ditt hode. Hvis det ikke er aktuelt, så er det beklageligvis ikke så mye mer å gjøre med det akkurat nå. Som tidligere nevnt, de er få og døgnet har kun 24 timer.

Mvh

[Gjest snø]

Jeg velger å avslutte mitt engasjement i denne debatten med dette innlegget.

FUB arbeider først og fremst for det som til enhver tid er viktig for våre betalende MEDLEMMER. Vi hadde nylig generalforsamling i Oslo (16. mars), og etter mye mas og mas kom det til slutt 20-30 medlemmer. Der var ikke adopsjon nevnt som et satsingsområde. Det har heller ikke kommet inn noen forslag i forkant om adopsjon. Ergo er ikke det en sak vi kan prioritere. Vi er FORPLIKTET til å jobbe for det MEDLEMMENE våre velger vi skal jobbe med. Dermed henviser jeg til Yogi's innlegg om videre engasjement fra adoptantenes side.

Når det skal være sagt er det også styret totalt utskiftet siden adopsjonssaken raste - da var hvertfall ikke jeg med der. Hvilket engasjement man kan ha på en sak avhenger også av hvilke ressurser man har tilgjengelig.

Jeg er - ærlig talt - skuffet over at det bare forlanges, uten at man tilbyr eget engasjement. JEG er småbarnsmamma, har en liten prøverørssønn på 5 måneder. Han dras med i alle sammenhenger. Føler meg som verdens verste mamma i de periodene det er mye å gjøre. Men brenner for saken for ALLE ufrivillig barnløse. Jeg vet at mange i FUB-styret har det på samme måten. Dersom dere ønsker høyere engasjement fra FUB for adopsjonssaken foreslår jeg at dere engasjerer dere selv. Ikke bare forlanger at andre skal gjøre det!

Med dette velger jeg å avslutte mitt engasjement her. I frustrasjon og skuffelse. Beklager.

Med vennlig hilsen Anne J., Leder I i FUB

All ære til det arbeidet FUB gjør, det er flott at det er mennesker som orker å stå på så mye :-)

Jeg er ikke medlem i FUB, så jeg skal ikke komme her og syte & klage over at dere ikke jobber for adopsjonssaken. Da vi prøverørte ante jeg knapt hva FUB var, og nå definerer jeg meg rett og slett ikke som en ufrivillig barnløs lengre - jeg kan få "så mange barn jeg vil", men i stedet for å bli gravid så adopterer jeg dem :-)

Jeg vil støtte det Anne og yogi sier om at om man vil at FUB også skal kjempe for adoptertes rettigheter, så må det være noen som engasjerer seg for det som blir med i FUB.

Men jeg vil bare kommentere dette med om man burde be adopsjonsforeningene jobbe for å fjerne egenandelene til IVF:

Adopsjonsforeningene er ADOPSJONSforeninger, de jobber med å formidle foreldre til barn, og er ikke en forening for ufrivillig barnløse i så måte. Foreningen for ufrivillig barnløse er en forening for folk som ikke kan få barn, og burde i så måte være en forening for alle ufrivillig barnløse, uavhengig av hvilken løsning de velger på problemet. Det går ikke an å sammenlikne FUB med adopsjonsforeningene. Da måtte i så tilfelle FUB hetet "Foreningen for kunstig befruktning".

Jeg vet ikke hvorfor ikke flere adoptivforeldre engasjerer seg i FUB, men kanskje er det fordi flere tenker som meg - de er ikke lengre ufrivillig barnløse (mens de ventet på og )etter at de har fått barn? Man klan kanskje si at navnet skjemmer ingen,men for meg blir det helt feil å være med i en forening for "ufrivillig barnløse", for det er jeg ikke (PS! Jeg kunne vurdert støttemedlemsskap, om det eksisterte!).

Jeg håper at dere klarer å rekrutere nok folk (det er jo tydelivis nok engasjerte mennesker å ta av!!) til at dere klarer å få hjulene til å gå rundt uten å jobbe ræven av dere. Og jeg er enig i at man ikke kan forlange uten å ville bidra selv.

Men jeg synes at FUB, uavhengig av ståsted burde ha sett at den vinklingen som avisen spurte om i forhold til personer som hadde gått over til adopsjon fordi de ikke hadde penger til adopsjon var HELT på trynet, og sagt "sorry, en slik vinkling kan vi ikke påta oss å skaffe folk til.

Hvem vil at ens unger om noen år skal kunne lese at mamma og pappa _egentlig_ helst ville prøverøre, men måtte velge adopsjon fordi det var det eneste de hadde råd til??? At de var billigste løsning, og at foreldrene kanskje aller helst ønsket seg biologiske barn.

Jeg er ellers av den oppfatning at man bli like gode (adoptiv-)foreldre selv om man har prøverøret på forhånd, og at det viktigste er ikke om adopsjon var et "førstevalg" eller ei i utgangspunktet, så lenge man på det tidspunktet man går for adopsjon har innsett at adopsjon er en helt fantastisk måte å bli foreldre på - fullgod med det å få egenfødte. Adopsjon er for mange en modningsprosess, og for noen er prøverør en del av denne modningen. Jeg blir SKIKKELIG irritert når enkelte antyder (og vel så det....) at de som har adoptert uten å prøverøre først skal være gladere i sine barn enn andre! Drittprat, spørr du meg!!

Huff, dette ble veldig langt....

Beste hilsen fra

Beste hilsen fra

[Gjest anonym]

Noe reelt valg uavhengig av økonomi blir det jo ikke før begge deler er gratis. Tenk om det var folk som kunne tenke seg å adoptere, som tidligere var tvunget til å velge prøverør fordi det var det eneste de hadde råd til?!

Det er ikke så enkelt å si at tidligere hadde man frihet til å velge for da var assistert befruktning gratis, mens nå er man "tvunget" til å velge adopsjon...

Jeg bruker ikke å skrive kommentarer som "bra sagt", -men nå bare måtte jeg :-)