en glad nyhet blir til en dårlig...

[Gjest tankefull]

For 2 1/2 uke siden skrev jeg glad at jeg var gravid igjen,men det gikk ikke denne gangen heller...

Jeg hadde positiv test hos legen på torsdag og ble etter eget ønske sendt på sykehus for UL(ville se at babyen levde...),men de fant ingenting der inne.De sa det var et av tre alternativer:1)at det var så tidlig at det var vanskelig å se,2)at det holdt på å gå til grunne av seg selv eller 3)svangerskap utenfor livmoren.På lørdag begynte jeg å blø relativt mye,men blødningene og de fysiske smertene har avtatt noe.Jeg tok en blodprøve på torsdag og en idag for å måle om HCG var stigende,men fikk beskjed på tlf idag at det nok hadde vært en spontanabort og det var det jo....

Jeg var iflg mens 8 uker på vei.Jeg er trist og vemodig,men tenker at skulle det først skje så er det lettere for meg å akseptere at det skjer nå enn i 22.uke f.eks.Dette er 3.gang jeg mister:i `96 spontan i 11+5,Nestor den 17.januar iår og nå på lørdag da blødningene begynte.

Det er rart hvor livet har sine egne veier vi bare MÅ følge...Men,jeg er trist og trenger til litt trøst og omsorg...

Fra Nestor sin mamma.

[Lillemamma]

Det er ikke så mye å si som vil hjelpe - men jeg tenker på deg. Det er tøfft å gå gjennom den ene krisen etter den andre. Du har mailadressen min om du trenger noen å snakke med.

Sender en varm trøsteklem til

Nestor sin mamma !

[Salina]

Hei Tankefull!

Ble så lei meg da jeg leste innlegget ditt.

Ville bare si at jeg tenker på deg, om det hjelper bittelitt...

Jeg ønsker jo sterkt å bli gravid igjen for tiden (allerede), men da jeg leste innlegget ditt ble jeg redd. For enn om det skjer med meg også? Kan jeg takle enda en sorg så nært den andre sorgen?

Verden er så utrolig urettferdig. Ikke sant!

Varme tanker til deg fra Hanah

[elingeir]

Kjære tankefull

Så leit at et ikke skulle gå din vei denne gangen heller.

Gi ikke opp, det blir snart din tur selv om det ikke føles slik nå. Kanskje ikke kroppen din er helt klar ennå, det er en stor påkjenning for kroppen.

Vil bare si at jeg mistet 2 ganger før lille Sara kom til verden etter at Patrick døde.

Så dib tid kommer den også.

Lykke til

[poygirl]

Så leit å lese innlegget ditt! Tårene mine renner for deg. Jeg skal tenne lys for englene dine i dag! Du er i mine tanker!

Klem fra,

[stini]

Kjære Tankefull...

Huff og huff.. det var ikke dette vi ville høre.

Dette var ikke kjekt for deg, så urettferdig.

Jeg vet at det ikke kan sammenlignes med å miste Nestor, men det er likevel sårt.

Det er lett for meg å komme med ord som "det blir nok din tur".. o.l Men jeg mener virkelig det.

Jeg har selv ikke gitt opp håpet. Gir vi opp håpet har vi ingenting igjen. Du skal se at din tur kommer.. Du skal få oppleve gleden av ditt eget barn. En mager trøst til deg er jo at du KAN bli gravid. Ikke at det hjelper deg akkurat nå..

Jeg håper at det går bra med dere og at du snart blir gravid igjen.

Tenker på deg..

Mange klemmer fra moren til Selma

[Gjest maria]

Kjære tankefull!

Nei, å nei, så trist å høre. Jeg er så lei meg på dine vegne. Finner ikke ord.

Skal sende deg en mail senere i dag som du kan lese.

Mange trøstende klemmer fra

[Liljekonvall]

Kjære tankefull

Dette var uendelig trist. Jeg hadde virkelig håpet at dette skulle gå bra. Jeg føler veldig med deg. Du hadde fått noe å se fram til, midt i sorgen og savnet etter Nestor, og så får du dette "slaget i ansiktet". Så unødvendig! Jeg håper alt går bra med deg og din mann.

Klem fra

[numme]

Kjære Tankefull.

det var utrolig trist å høre om spontanaborten din. Det hørtes banalt ut, men du må ikke gi opp. Jeg går også og har lyst på et nytt barn, Hannah var min første. Mannen min vil ikke, ihvertfall ikke enda. det er vondt å miste, uansett hvor tidlig det skjer. Du skal vite at jeg tenker masse på deg. Krysser fingreren for at alt kommer til å gå bra i fremtiden.

Mange klemmer og varme tanker fra Katrine.