Hvor sosial er du?

[Anonymos]

Som tittelen sier lurer jeg på hvor sosiale dere er til daglig? Spør fordi vi som sliter psykisk, i alle fall på gruppenivå, gjrrne er mindre sosiale enn mange andre - enten selvvalgt eller som et symptom på lidelsen. 

Jeg er selv lite sosial og har alltid hatt et stort behov for egentid og lite behov for sosialisering med jevnaldrende. Etter jeg ble voksen og flyttet for meg selv kan jeg i enda større grad styre dette selv. Per nå er jeg nettstudent og jobber et par dager i måneden. Det slo meg nettopp at jeg ikke har snakket med noen på seks dager nå, utenom "hei" og "nei takk" på butikken. Har ikke vært på jobb denne uka, ikke hatt besøk eller vært i besøk, ikke snakket i telefon (snakker bare med foreldrene mine på telefon, og de er på ferie for øyeblikket). Har litt sporadisk kontakt med et par venner på melding, men det er bare for å sende hverandre tullball, ingen ordentlige samtaler. Jeg har ofte slike perioder på opp til 4-5 dager hvor jeg er like usosial, selv i da jeg hadde fast jobb ("nordsjøturnus").

Men jeg trives altså så godt med det. Bruker tid på det jeg vil, går ordentlig inn i hobbyer og diverse prosjekter og kjenner ikke på noe ensomhetsfølelse eller savn. Slik har det vært i flere år nå, uavhengig av svingningene humør og psykisk helse. Bodd alene og ikke hatt kjæreste hele veien. Dette er nok ren og skjær introversjon, selv om jeg nok tidligere hadde en del sosial engstelse som i sin tid bidro til at jeg idag har et mindre nettverk enn jeg nok ville hatt dersom jeg ikke var så sosialt engstelig/tilbakeholden i oppveksten.

Ble bare plutselig nysgjerrig på om andre her også lever litt på samme måten eller om jeg er litt i særklasse. 

 

[Vendi]

Jeg var mer sosial før enn jeg er nå. Det har liksom gått nedover med meg på det området også. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, Anonymos said:

Som tittelen sier lurer jeg på hvor sosiale dere er til daglig? Spør fordi vi som sliter psykisk, i alle fall på gruppenivå, gjrrne er mindre sosiale enn mange andre - enten selvvalgt eller som et symptom på lidelsen. 

Jeg er selv lite sosial og har alltid hatt et stort behov for egentid og lite behov for sosialisering med jevnaldrende. Etter jeg ble voksen og flyttet for meg selv kan jeg i enda større grad styre dette selv. Per nå er jeg nettstudent og jobber et par dager i måneden. Det slo meg nettopp at jeg ikke har snakket med noen på seks dager nå, utenom "hei" og "nei takk" på butikken. Har ikke vært på jobb denne uka, ikke hatt besøk eller vært i besøk, ikke snakket i telefon (snakker bare med foreldrene mine på telefon, og de er på ferie for øyeblikket). Har litt sporadisk kontakt med et par venner på melding, men det er bare for å sende hverandre tullball, ingen ordentlige samtaler. Jeg har ofte slike perioder på opp til 4-5 dager hvor jeg er like usosial, selv i da jeg hadde fast jobb ("nordsjøturnus").

 

Jeg har vært like usosial i årevis. Bare sagt "hei" og "nei takk" i butikken og snakket med mor i telefonen. Og det er det. Man vender seg til det.
 

Anonymkode: 754e6...a7e

[psykedeliker]

Jeg er juridisk definert som syk, men den statusen legger ingen føringer på mitt sosiale liv.

[AnonymBruker]

8 minutes ago, psykedeliker said:

Jeg er juridisk definert som syk, men den statusen legger ingen føringer på mitt sosiale liv.

Du mener selv du er frisk?

Anonymkode: 754e6...a7e

[Anonymos]

8 minutes ago, psykedeliker said:

Jeg er juridisk definert som syk, men den statusen legger ingen føringer på mitt sosiale liv.

Det har jeg heller aldri sagt at det gjør, for noen av oss. Sier bare at det er forholdsvis mange av de som er syke/sliter psykisk som er lite sosiale av seg, enten fordi sykdommen gjør det eller av helt andre grunner. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du mener selv du er frisk?

Normale reaksjoner på unormale livshendelser er ikke sykdom, selv om det juridisk defineres som det.

[Everybody]

Hvorfor skal man være sosial?

[Anonymos]

59 minutes ago, psykedeliker said:

6 minutes ago, Everybody said:

Hvorfor skal man være sosial?

Man skal ikke, med mindre man vil. Der er vi alle forskjellige, derav det åpne spørsmålet i HI. 

[AnonymBruker]

Jeg er lite sosial. Har ingen venner og aldri hatt kjæreste heller. Det går i å snakke på butikken hei. Det er ikke frivillig ensomhet og jeg forstår godt at dem sier at ensomhet er like dødelig som røyking. Jeg tror også at det er mye av grunnen til at menn tar selvmord oftere enn kvinner er fordi det er vanskeligere for en mann å få venner og kjæreste enn for kvinner. 

Anonymkode: d5be2...e24

[Glitter]

Jeg vil si jeg er ensom og det er ikke selvvalgt. Vet ikke hvordan få nye venner heller. Selv om jeg skulle møte potensielle venner så sliter jeg sosialt så kommer ikke i posisjon til å få en venn. 

[AnonymBruker]

Jeg liker å være alene og har ikke stort sosialt behov. Syns det er lettere å være for meg selv enn å omgås andre mennesker. Men har noen nære venner jeg ser iblant

Anonymkode: 29e17...fc6

[Grendel]

Jeg har kanskje noe større behov for egentid enn gjennomsnittet. Jeg kan godt like en helg på en hytte helt alene, men det holder. 

Jeg er ikke psykolog, men jeg tror det er sunt ha noe kontakt med andre for å ikke bli mer og mer introvert og folkesky.

[AnonymBruker]

Mye mere sosial før, møtte folk de fleste dagene i uka. Nå holder det med 1-2 besøk i mnd selv om jeg besøker familie ca 1 gang i uka. Noe mye mere enn det så blir jeg deprimert og får lyst til å blåse av meg hodet.

Anonymkode: a709e...e79

[Eva Sofie]

Grendel skrev (På 31.10.2025 den 7.34):

Jeg er ikke psykolog, men jeg tror det er sunt ha noe kontakt med andre for å ikke bli mer og mer introvert og folkesky.

Støtter dette. Jeg velger å se på det å være sosial som en muskel som må holdes ved like for å fungere. Ikke overtrenes, ikke være inaktiv.

[AnonymBruker]

1 hour ago, Eva Sofie said:

Støtter dette. Jeg velger å se på det å være sosial som en muskel som må holdes ved like for å fungere. Ikke overtrenes, ikke være inaktiv.

Noen av oss blir så sliten og matt av å være sosial at det ikke er verdt det.

Anonymkode: 754e6...a7e

[Worriesome Plenty 2]

Jeg hadde noen sosiale glansdager i 20 årene, men fikk psykose. Etter det har det vært svært lite. Samme i tenårene…

[Everybody]

Men man må jo være sosial for å ikke bli gal, fordi isolasjon ikke er bra sies det. Eller?

[UtakknemligDiva]

Jeg jobber hver ukedag og annenhver lørdag. Etter jobb pleier jeg å dra til en kompis, noen ganger flere kvelder i uken, andre ganger kan det være en gang i uken og gå flere uker mellom.

Er noen ganger ute på byen med ei venninne som bor rett ved meg. 

På søndager møter jeg denne venninna, drar til kompisen min, møter andre jeg kjenner eller bare er alene. I dag har jeg vært alene, har bare vært ute for å hente en pizza. 

Det er vanskeligere å være sosial nå. Det er fordi folk heller vil sitte inne og se netflix, mange får seg kjæreste/date, får seg familie og noen sliter med migrene så de ikke kan finne på noe.

[emilie321]

Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Støtter dette. Jeg velger å se på det å være sosial som en muskel som må holdes ved like for å fungere. Ikke overtrenes, ikke være inaktiv.

Er enig i dette og det @Grendel skriver.  Selv blir jeg dårligere hvis jeg blir gående veldig mye alene, samtidig så blir jeg jo sliten av å være sosial. Så her gjelder det å finne en balanse.