Hvor mye/lite er det vanlig at behandler deler om seg selv?

[AnonymBruker]

Kokoloner skrev (10 timer siden):

Jeg har aldri opplevd at de har delt for mye men at de deler litt er helt fint feks dersom vi har felles kjente er det fint at de sier at jeg allikevel må føle meg fri til å snakke om disse personene. Hadde en som virkelig var en ekstremvariant av "jeg er privat". Vi hadde masse felles kjente, gikk på samme skole og jeg kjente både hans bror og kone men han ville ikke engang erkjenne at vi var fra samme by, det ble for spesielt for meg. Ble veldig unaturlig å ha en pasient-behandler tillit når jeg visste at han visste mye om meg via andre og via oppvekst.

Det høres spesielt ut. Gikk du i terapi dit lenge?

Anonymkode: eb7f4...38e

[emilie321]

FjellOgDalar skrev (26 minutter siden):

Nå har det jo og noe å si hvor lenge man har hatt en relasjon, hva man snakker om i terapien og slikt. Jeg for min del setter pris på at behandler sier litt om seg selv, for jeg liker å vite hvem jeg snakker med. Men så er det stor forskjell på å fortelle at man spiller gitar og på brette ut om politiske meninger eller sexlivet sitt - om jeg skal sette det på spissen. 

 

Da jeg skrev at jeg ønsket at behandler skulle si så lite som mulig, hadde jeg i tankene mer personlige ting enn om en spiller gitar eller liker friluftsliv.  Så spørs det selvfølgelig i hvilken setting ting blir sagt i.   En psykiater jeg gikk lenge til, delte svært lite. Men da jeg kjøpte sykkel for å prøve og begynne å trene, så ga han meg noen tips pga han hadde drevet aktivt med sykling. Sånt mener jeg er helt innafor.  Men den siste behandleren jeg hadde, delte altfor mye. Så mye at jeg ble ukomfortabel.

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (17 minutter siden):

Da jeg skrev at jeg ønsket at behandler skulle si så lite som mulig, hadde jeg i tankene mer personlige ting enn om en spiller gitar eller liker friluftsliv.  Så spørs det selvfølgelig i hvilken setting ting blir sagt i.   En psykiater jeg gikk lenge til, delte svært lite. Men da jeg kjøpte sykkel for å prøve og begynne å trene, så ga han meg noen tips pga han hadde drevet aktivt med sykling. Sånt mener jeg er helt innafor.  Men den siste behandleren jeg hadde, delte altfor mye. Så mye at jeg ble ukomfortabel.

Var det psykolog/psykiater eller annen yrkesgruppe? Sistnevnte.

Anonymkode: eb7f4...38e

[AnonymBruker]

En psykolog jeg har hatt delte lite om seg, men delte en del om ting hun har forsket på, som både var mer og mindre relevant for terapien. Også litt om hvordan hun benyttet dette i egen hverdag. Det syns jeg bare var fint.

En annen psykolog har delt en del, blant annet om sin syke bror som nå er død, en datter med autisme og hva hun studerer, og fra tidligere arbeidsplasser. Vi har en veldig god kjemi, og det gjør meg ingenting å høre om disse tingene, så lenge det bare er litt. I tillegg foregår "terapien" i en relativt uformell setting, selv om den er profesjonell.

Min nåværende psykolog på DPS har delt svært lite, og det føles heller ikke naturlig da vi ikke har noe voldsom kjemi. 

Psykiateren min har jeg ikke gått så veldig mye til og hun har ikke delt noe personlig. Bare litt om tidligere arbeidsplasser. Samtidig deler hun jo noe gjennom humor, noe hun bruker en del av. Syns det er helt greit. Når jeg er dypt deprimert bryr jeg meg ikke, og ellers syns jeg bare det er komisk.

Av miljøpersonale på døgnavdelinger har jeg opplevd mye variert. De fleste forteller litt om seg selv, noen litt om problemer de har hatt. Andre har nærmest utbrodert om sin rusavhengighet (jeg har aldri vært innlagt på noen rusavdeling eller hatt rusproblemer), en fortalte hvordan han fant naboen hengt i garasjen, og en om hvordan kona tok livet sitt. En annen har fortalt heftig om sine meninger om norsk ruspolitikk.

Anonymkode: 16967...af2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

En psykolog jeg har hatt delte lite om seg, men delte en del om ting hun har forsket på, som både var mer og mindre relevant for terapien. Også litt om hvordan hun benyttet dette i egen hverdag. Det syns jeg bare var fint.

En annen psykolog har delt en del, blant annet om sin syke bror som nå er død, en datter med autisme og hva hun studerer, og fra tidligere arbeidsplasser. Vi har en veldig god kjemi, og det gjør meg ingenting å høre om disse tingene, så lenge det bare er litt. I tillegg foregår "terapien" i en relativt uformell setting, selv om den er profesjonell.

Min nåværende psykolog på DPS har delt svært lite, og det føles heller ikke naturlig da vi ikke har noe voldsom kjemi. 

Psykiateren min har jeg ikke gått så veldig mye til og hun har ikke delt noe personlig. Bare litt om tidligere arbeidsplasser. Samtidig deler hun jo noe gjennom humor, noe hun bruker en del av. Syns det er helt greit. Når jeg er dypt deprimert bryr jeg meg ikke, og ellers syns jeg bare det er komisk.

Av miljøpersonale på døgnavdelinger har jeg opplevd mye variert. De fleste forteller litt om seg selv, noen litt om problemer de har hatt. Andre har nærmest utbrodert om sin rusavhengighet (jeg har aldri vært innlagt på noen rusavdeling eller hatt rusproblemer), en fortalte hvordan han fant naboen hengt i garasjen, og en om hvordan kona tok livet sitt. En annen har fortalt heftig om sine meninger om norsk ruspolitikk.

Anonymkode: 16967...af2

Huff og huff til siste avsnitt. Uprofesjonelt.

Anonymkode: eb7f4...38e

[Kokoloner]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det høres spesielt ut. Gikk du i terapi dit lenge?

Anonymkode: eb7f4...38e

Gikk der i 10 mnd, han ble sint når jeg avsluttet og sa jeg ville over på dps og det siste han sa var "du må aldri ALDRI jobbe med mennesker", og siden har jeg heller ikke jobbet. 

[AnonymBruker]

Kokoloner skrev (19 minutter siden):

Gikk der i 10 mnd, han ble sint når jeg avsluttet og sa jeg ville over på dps og det siste han sa var "du må aldri ALDRI jobbe med mennesker", og siden har jeg heller ikke jobbet. 

Hvorfor sa han det? Hva var bakgrunnen og konteksten?

Anonymkode: 3b8cf...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvorfor sa han det? Hva var bakgrunnen og konteksten?

Anonymkode: 3b8cf...d7d

Det lurer jeg også på.

Anonymkode: eb7f4...38e

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2025 den 20.18):

@nachnoo Gjelder det også at terapeuten skal vise minst mulig følelser ovenfor pasienten?

Anonymkode: eb7f4...38e

Ut ifra hva noen psykologer selv forteller om egen praksis, er det delte meninger. Men - det er uansett forskjell på å være personlig og privat.

nachnoo skrev (På 8.11.2025 den 23.29):

Å anerkjenne alvoret i det pasienten forteller, mener jeg er helt innenfor. 

Min terapeut kan f.eks. si at "det er vondt å høre" eller "jeg kjenner at jeg blir lei meg", for deretter å bruke det som en inngangsport til å se på egne følelser. Jeg har måttet jobbe mye med å kjenne og forstå egne følelser.

Tidligere, kun med én terapeut, har jeg hatt en som har grått av min og egen historie - det føltes feil.

emilie321 skrev (18 timer siden):

Men den siste behandleren jeg hadde, delte altfor mye. Så mye at jeg ble ukomfortabel.

Det skjer straks en forskyvning i ansvar og rollefordeling i terapien dersom en terapeut sier for mye om seg selv. Jeg gikk til en terapeut som fortalte litt for mye om seg og sine problemer, og når pasienten legger restriksjoner på hva som kan deles for å ta hensyn til terapeuten, har terapeuten delt for mye.

[emilie321]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Ut ifra hva noen psykologer selv forteller om egen praksis, er det delte meninger. Men - det er uansett forskjell på å være personlig og privat.

Min terapeut kan f.eks. si at "det er vondt å høre" eller "jeg kjenner at jeg blir lei meg", for deretter å bruke det som en inngangsport til å se på egne følelser. Jeg har måttet jobbe mye med å kjenne og forstå egne følelser.

Tidligere, kun med én terapeut, har jeg hatt en som har grått av min og egen historie - det føltes feil.

Det skjer straks en forskyvning i ansvar og rollefordeling i terapien dersom en terapeut sier for mye om seg selv. Jeg gikk til en terapeut som fortalte litt for mye om seg og sine problemer, og når pasienten legger restriksjoner på hva som kan deles for å ta hensyn til terapeuten, har terapeuten delt for mye.

Helt enig!

Det var akkurat det som skjedde. Samt at jeg fikk dårlig samvittighet og følte skam fordi jeg var ufør mens han var i jobb. 

[AnonymBruker]

Jeg vet lite om min behandler. På et tidspunkt delte hun noe lite og helt ubetydelig, og jeg freaket helt ut av det, fikk masse angst. Jeg har problemer med intimitet og det at hun bare viste et hint av at hun er et menneske ble for mye for meg. 

Det jeg synes er vanskelig med det her, og som jeg er glad for at ikke et mitt ansvar, er hva som oppleves som for mye fordi utvikling er vondt, og hva som rett og slett gjør vondt verre.

Jeg kan se for meg at terapeuten, til en viss grad, kan og bør tilpasse hva som deles om seg selv til den enkelte pasient, og hvor pasienten er i prosessen?

Jeg har tenkt på i det siste at det må være supervanskelig å være terapeut og hele tiden skulle vite hva som er det rette si i øyeblikket for dem de har fremfor seg.

Anonymkode: 8ea75...8a9

[Sokk]

Kokoloner skrev (13 timer siden):

Gikk der i 10 mnd, han ble sint når jeg avsluttet og sa jeg ville over på dps og det siste han sa var "du må aldri ALDRI jobbe med mennesker", og siden har jeg heller ikke jobbet. 

Oj, dette høres veldig likt ut som en fyr jeg skulle ha som gruppeterapeut. Han ble sint og sa jeg ikke kunne jobbe med mennesker. Dette var i Oslo.