Du som går i behandling hvilken type pasient er du?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg visste det. At dette er skrevet av AI. Lett å merke. 

Anonymkode: 2b244...218

Det er sant for det

Anonymkode: 9a752...48c

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (15 timer siden):

Jeg slipper å følge manus, med all grøtrundtgåingen som følger med. Det har jeg rett og slett ikke tid til lengre.

Jeg skjønner.

Anonymkode: 43f9e...5bc

[FjellOgDalar]

Jeg var en av de det var vanskelig å hjelpe helt til man om sider fikk has på den underliggende årsaken til at jeg strevde. Jeg tror det skyldtes at jeg hadde en uvanlig sammensetning av utfordringer i kombinasjon med ganske atypiske symptomer, samt at jeg ikke er helt nevrotypisk.

Da jeg bel mer stabilt "normal" i stemningsleiet, ble det lettere å ta det behandler sa til etterretning og faktisk jobbe med seg selv. Fikk og en behandler som var mer strukturert, satte opp en klar plan og ga meg hjemmelekser som jeg fulgte opp. 

Den terapien hadde imidlertid aldri hjulpet om jeg ikke også hadde gjort noe for å skape mening i livet ellers. Det var slikt som å flytte til et mer praktisk bosted, bruke lavterskeltilbud, prøve meg i litt jobb, ta opp igjen og reparere relasjoner osv. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2025 den 13.27):

Er du en sånn pasient som forbereder deg mye til timene, skriver notater etter timene med tanker og refleksjoner og noterer deg spørsmål til neste time eller gjør du ikke det og bare tar det som det kommer?

Jeg har gjort begge deler. Jeg startet slik du nevner. I en periode litt senere, møtte jeg opp og det ble snakket om sist ukes hendelser og avtalt ny time. I blant justert på medisiner. I terapiforløpet jeg går i pr. i dag, gjør jeg notater etter en time og forbereder meg til neste time. For meg er det helt tydelig hva som gir resultater.

AnonymBruker skrev (På 10.11.2025 den 13.27):

Sist jeg gikk i behandling så skrev jeg ned det vi snakket om etter timen siden jeg har dårlig hukommelse også hadde jeg et eget notat med spørsmål eller ting jeg ønsket å snakke om til neste time. I andre behandlingsforløp har jeg også skrevet behandlingsdagbok og gått dypere inn i ting og gjort mer innsats.

Anonymkode: 43f9e...5bc

Hva opplever du at du fikk ut av terapien når du gjorde dette? Er det en grunn til at du tenker at du bør endre på egeninnsatsen denne gangen? Det å gå i terapi der endring er målet, krever mye arbeid og investering fra pasienten.

 

Det er sikkert klokt å ha en forventningsavklaring fra begge parter når du nå starter opp med kognitiv terapi i regi av kommunen.

Endret 12. november av Eva Sofie

[AnonymBruker]

FjellOgDalar skrev (5 timer siden):

Jeg var en av de det var vanskelig å hjelpe helt til man om sider fikk has på den underliggende årsaken til at jeg strevde. Jeg tror det skyldtes at jeg hadde en uvanlig sammensetning av utfordringer i kombinasjon med ganske atypiske symptomer, samt at jeg ikke er helt nevrotypisk.

Da jeg bel mer stabilt "normal" i stemningsleiet, ble det lettere å ta det behandler sa til etterretning og faktisk jobbe med seg selv. Fikk og en behandler som var mer strukturert, satte opp en klar plan og ga meg hjemmelekser som jeg fulgte opp. 

Den terapien hadde imidlertid aldri hjulpet om jeg ikke også hadde gjort noe for å skape mening i livet ellers. Det var slikt som å flytte til et mer praktisk bosted, bruke lavterskeltilbud, prøve meg i litt jobb, ta opp igjen og reparere relasjoner osv. 

Det du skriver om å skape mening i livet ellers tenker jeg er viktig. Jeg skal ta til meg det, for jeg tenker der er en del ting jeg kan endre i livet mitt for å oppleve det som mer meningsfullt. 

Anonymkode: 43f9e...5bc

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Jeg har gjort begge deler. Jeg startet slik du nevner. I en periode litt senere, møtte jeg opp og det ble snakket om sist ukes hendelser og avtalt ny time. I blant justert på medisiner. I terapiforløpet jeg går i pr. i dag, gjør jeg notater etter en time og forbereder meg til neste time. For meg er det helt tydelig hva som gir resultater.

Hva opplever du at du fikk ut av terapien når du gjorde dette? Er det en grunn til at du tenker at du bør endre på egeninnsatsen denne gangen? Det å gå i terapi der endring er målet, krever mye arbeid og investering fra pasienten.

 

Det er sikkert klokt å ha en forventningsavklaring fra begge parter når du nå starter opp med kognitiv terapi i regi av kommunen.

Grunnen til at jeg tenker og vurderer om jeg skal endre på egeninnsatsen er at jeg har lurt på om innsatsen er verdt det? Eller om jeg kanskje bruker for mye av tiden på terapi? (At jeg er for opphengt i det på en måte?). Men nå når jeg skriver det så ser jeg at det kanskje er helt feil måte å tenke på? For som du sier så krever det jo mye arbeid og investering. Og det er vel kanskje bedre å legge inn for mye arbeid i det enn for lite? Spesielt siden jeg nå er så heldig å få den muligheten til å gå i terapi, så tenker jeg at det gjelder å gi alt. 

Anonymkode: 43f9e...5bc