Andre som får "angst" av å kaste bort tid i å prøve å leve hver dag som det var den siste?

[AnonymBruker]

For en del år siden kom jeg over sitatet "Lev hver dag som det var den siste" og det har stresset meg veldig i perioder. Jeg er jo psykisk syk noe som gjør at jeg har veldig liten kapasitet og det skal lite til før jeg blir veldig sliten. Så jeg jobber 20% og de aller fleste dagene mine er fylt med mye hvile der jeg enten leser bøker, driver med andre hobbyer eller bare ser serier på sofaen. Men så kommer den tanken at jeg kaster bort tiden og hvis dette virkelig var min siste dag så ville jeg gjort noe mer meningsfylt. Men samtidig er det jo ikke akkurat mulig for meg å fylle dagene med alt mulig heller (mtp nevnte grunn i andre setning), så hvordan løser man dette?

Anonymkode: 77fc0...31c

[Anonymos]

For meg er det en håpløs leveregel, hvertfall hvis man skal tolke den bokstavelig. Det er verken sunt eller praktisk og fysisk mulig for mennesker å leve på den måten. Folk som fronter en slik livsstil på eksempelvis sosiale medier, viser nok bare en brøkdel av hva livet deres faktisk består i. 

For så å si alle mennesker består mesteparten av livets dager av ganske midt på treet-hverdager. Så kan man heller "gripe dagen", gå litt ut av komfortsonen og gjøre noe man virkelig har lyst til en gang i mellom- når tiden og muligheten er der.

Så hvis du spør meg, er løsningen på dette å legge denne leveregelen fra seg og nøye seg med å bruke tid på det man finner meningsfullt og givende. 

[stjernestøv]

har tenkt mye på det jeg også, blir dårlig av det. man må være lykkelig hver dag da. 

[AnonymBruker]

Anonymos skrev (24 minutter siden):

For meg er det en håpløs leveregel, hvertfall hvis man skal tolke den bokstavelig. Det er verken sunt eller praktisk og fysisk mulig for mennesker å leve på den måten. Folk som fronter en slik livsstil på eksempelvis sosiale medier, viser nok bare en brøkdel av hva livet deres faktisk består i. 

For så å si alle mennesker består mesteparten av livets dager av ganske midt på treet-hverdager. Så kan man heller "gripe dagen", gå litt ut av komfortsonen og gjøre noe man virkelig har lyst til en gang i mellom- når tiden og muligheten er der.

Så hvis du spør meg, er løsningen på dette å legge denne leveregelen fra seg og nøye seg med å bruke tid på det man finner meningsfullt og givende. 

Jeg er veldig enig i det du skriver. Jeg tror litt av problemet mitt er også at jeg sjeldent bruker tid på det jeg synes er meningsfullt og givende. Litt fordi jeg ikke finner noe meningsfullt og givende (er nok depresjon som snakker her for det meste) og litt fordi jeg ikke tør. Skulle gjerne meldt meg som frivillig bl.a. men så er jeg veldig introvert og synes det er vanskelig med folk.

stjernestøv skrev (18 minutter siden):

har tenkt mye på det jeg også, blir dårlig av det. man må være lykkelig hver dag da. 

Ja, og det er jo ikke realistisk egentlig.

Anonymkode: 77fc0...31c

[Babette]

Det har vært flere tråder om dette før. 

I en av disse hadde Vhanja en klok kommentar som jeg er helt enig i: 

Det handler  om å sette pris på det man har fremfor å hige etter det man aldri vil nå.

Endret 11 timer siden av Babette

[AnonymBruker]

Da må du jo slutte med det da?

Anonymkode: cd09a...52d

[AnonymBruker]

Når jeg har det veldig tungt, kan det noen ganger hjelpe meg å tenke "hva hvis dette er min siste dag". Da blir jeg ikke så redd lenger, for da er det ikke så lenge igjen å holde ut. 

Anonymkode: c608c...664

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For en del år siden kom jeg over sitatet "Lev hver dag som det var den siste" og det har stresset meg veldig i perioder. Jeg er jo psykisk syk noe som gjør at jeg har veldig liten kapasitet og det skal lite til før jeg blir veldig sliten. Så jeg jobber 20% og de aller fleste dagene mine er fylt med mye hvile der jeg enten leser bøker, driver med andre hobbyer eller bare ser serier på sofaen. Men så kommer den tanken at jeg kaster bort tiden og hvis dette virkelig var min siste dag så ville jeg gjort noe mer meningsfylt. Men samtidig er det jo ikke akkurat mulig for meg å fylle dagene med alt mulig heller (mtp nevnte grunn i andre setning), så hvordan løser man dette?

Anonymkode: 77fc0...31c

Hvis du liker å lese bøker og å drive med hobbyene dine, så lever du jo.