Psykologer som har helt forskjellige teorier

[PanikkPanda]

Hei, er litt rådvill her, og trenger noen innspill.

Kort fortalt så har jeg en bakgrunn med omsorgssvikt, psykisk mishandling, mobbing med vold og drapstrusler i barndommen og ungdomstiden. Voksenlivet var bra, inntil jeg ble rammet av livstruende akutt sykdom i flere omganger, dødsfall i nærmeste familie, noen uheldige episoder på jobb m.m.

Jeg begynte som 39 åring å få en del flashbacks til disse episodene i barndommen, litt depresjon, store søvnproblemer og perioder med kraftig apati. Det toppet seg etter en akutt sykehusinnleggelse, da jeg plutselig begynte å høre et surr av stemmer i hodet, kun brøkdeler av ord som ikke ga noen mening, og ble ekstremt apatisk i drøyt 2 måneder.

Etter denne perioden har jeg ikke "blitt meg selv", jeg har en uvirkelighetsfølelse, vil bare være alene, konsentrasjonen er helt borte, apatien kommer og går, jeg klarer nesten ikke ha øyekontakt, og vil ikke se meg selv i speilet.

Jeg oppsøkte en psykolog, som forklarte dette med traumereaksjoner og PTSD, og sa det var mulig å behandle, men det ville ta tid. Fikk derfor henvist til DPS.

DPS psykologen mente imidlertid at alle som opplevde fæle ting kunne få traumer og flashback, og da bare ble man sånn... Symptomene med å høre flere stemmer samtidig, haddde psykologen aldri hørt om før, og hen syntes det hørtes "veldig sært ut".

Mitt problem var det derfor ikke noe å gjøre med, og DPS avsluttet etter 3-4 timer .

Jeg lurer derfor på om noen har liknende erfaringer - er dette virkelig noe jeg bare må leve med?? Har hatt disse symptomene i over 2 år nå.

[nachnoo]

Her er jeg på linje med den første psykologen. 
Den andre trenger med kunnskap. 

[psykedeliker]

PanikkPanda skrev (32 minutter siden):

Mitt problem var det derfor ikke noe å gjøre med, og DPS avsluttet etter 3-4 timer .

Hva var navnet på denne psykologen, og hvilken DPS var dette?

[Everybody]

Ikke noe hjelp å få hos DPS. Bare tull.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (41 minutter siden):

Ikke noe hjelp å få hos DPS. Bare tull.

Nå drar du alle over en kam.

Anonymkode: c5ac9...034

[PanikkPanda]

nachnoo skrev (11 timer siden):

Her er jeg på linje med den første psykologen. 
Den andre trenger med kunnskap. 

Takk for svar!

Jeg har aldri vært i kontakt med psykiatrien før, så dette er nytt for meg, men går det an å kontakte dps og si at jeg fikk "feil" psykolog, og bli henvist til en annen?

Altså en avtalespesialist som tydeligvis ikke kan nok om min problemstilling.. Selv om jeg kom "ferdig" diagnostisert, var tilbakemeldingen alt fra time nr 2 at hen ikke kan hjelpe meg, men at det var viktig å sove godt, spise sunt, og jeg kunne eventuelt prøve medisiner, yoga eller homeopati...

Det som er helt kritisk å gjøre noe med, er å slippe disse periodene med ekstrem apati. Det er smertefullt og uutholdelig vondt, og det er begrenset hvor ofte jeg kan være hjemme fra jobb en uke av gangen før jeg blir oppsagt. Jeg klarer virkelig ikke å komme ut av det i det hele tatt, klarer knapt å tvinge meg selv til å drikke vann, samtidig som jeg føler på stress og panikk for å bli oppsagt.

[AnonymBruker]

PanikkPanda skrev (14 timer siden):

Hei, er litt rådvill her, og trenger noen innspill.

Kort fortalt så har jeg en bakgrunn med omsorgssvikt, psykisk mishandling, mobbing med vold og drapstrusler i barndommen og ungdomstiden. Voksenlivet var bra, inntil jeg ble rammet av livstruende akutt sykdom i flere omganger, dødsfall i nærmeste familie, noen uheldige episoder på jobb m.m.

Jeg begynte som 39 åring å få en del flashbacks til disse episodene i barndommen, litt depresjon, store søvnproblemer og perioder med kraftig apati. Det toppet seg etter en akutt sykehusinnleggelse, da jeg plutselig begynte å høre et surr av stemmer i hodet, kun brøkdeler av ord som ikke ga noen mening, og ble ekstremt apatisk i drøyt 2 måneder.

Etter denne perioden har jeg ikke "blitt meg selv", jeg har en uvirkelighetsfølelse, vil bare være alene, konsentrasjonen er helt borte, apatien kommer og går, jeg klarer nesten ikke ha øyekontakt, og vil ikke se meg selv i speilet.

Jeg oppsøkte en psykolog, som forklarte dette med traumereaksjoner og PTSD, og sa det var mulig å behandle, men det ville ta tid. Fikk derfor henvist til DPS.

DPS psykologen mente imidlertid at alle som opplevde fæle ting kunne få traumer og flashback, og da bare ble man sånn... Symptomene med å høre flere stemmer samtidig, haddde psykologen aldri hørt om før, og hen syntes det hørtes "veldig sært ut".

Mitt problem var det derfor ikke noe å gjøre med, og DPS avsluttet etter 3-4 timer .

Jeg lurer derfor på om noen har liknende erfaringer - er dette virkelig noe jeg bare må leve med?? Har hatt disse symptomene i over 2 år nå.

Jeg er fagperson. Den første behandlere har helt rett. Nummer 2 mangler, som nevnt over her, skremmende mye kunnskap. 

Anonymkode: bc139...300

[PanikkPanda]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er fagperson. Den første behandlere har helt rett. Nummer 2 mangler, som nevnt over her, skremmende mye kunnskap. 

Anonymkode: bc139...300

Takk for svar, jeg setter virkelig pris på det! 

Har du noen råd på veien videre - kan jeg f.eks kontakte dps og be om en annen psykolog med rett kompetanse? Bor i Oslo området, så det er ikke slik at det kun er den ene psykologen i bygda...

Psykolog nr 1 gikk rett inn i noen traumer, som resulterte i en kraftig gjenopplevelse, sterk frykt, jeg besvimte og begynte å blø. Fikk da henvisning til dps med diagnose ptsd, angst relasjonstraumer, dissosiasjon og søvnforstyrrelser (mareritt), og time hos dps 2 uker senere. Så følte jo at jeg ble tatt på alvor..

Hos psykolog nr 2 brukte jeg 2 timer på å fortelle om barndom og familierelasjoner, mobbing osv, uten å gå inn på noen konkrete episoder. Hen mente at jeg klarte å fortelle om det uten å gråte, så da var det ikke noe stort problem (?), men jeg har jo denne sterke uvirkelighetsfølelsen som gjør at disse tingene ikke føles å angå meg... Hen avsluttet med at det var "veldig mye", og hen var bekymret for jeg hadde det tydeligvis ikke bra, men at det altså ikke var noe å gjøre med mine symptomer.

 

[AnonymBruker]

PanikkPanda skrev (2 timer siden):

Takk for svar, jeg setter virkelig pris på det! 

Har du noen råd på veien videre - kan jeg f.eks kontakte dps og be om en annen psykolog med rett kompetanse? Bor i Oslo området, så det er ikke slik at det kun er den ene psykologen i bygda...

Psykolog nr 1 gikk rett inn i noen traumer, som resulterte i en kraftig gjenopplevelse, sterk frykt, jeg besvimte og begynte å blø. Fikk da henvisning til dps med diagnose ptsd, angst relasjonstraumer, dissosiasjon og søvnforstyrrelser (mareritt), og time hos dps 2 uker senere. Så følte jo at jeg ble tatt på alvor..

Hos psykolog nr 2 brukte jeg 2 timer på å fortelle om barndom og familierelasjoner, mobbing osv, uten å gå inn på noen konkrete episoder. Hen mente at jeg klarte å fortelle om det uten å gråte, så da var det ikke noe stort problem (?), men jeg har jo denne sterke uvirkelighetsfølelsen som gjør at disse tingene ikke føles å angå meg... Hen avsluttet med at det var "veldig mye", og hen var bekymret for jeg hadde det tydeligvis ikke bra, men at det altså ikke var noe å gjøre med mine symptomer.

 

Jeg synes dette høres helt vilt ut. Hvis DPS har avsluttet deg må du sikkert gå via fastlegen for en evt rehenvisning? Uten at jeg har stått i akkurat samme situasjon. Hvis du har epikrise fra den første psykologen kan den kanskje legges ved? At du fikk raskt time tyder jo på at DPS i utgangspunktet vurderte at du er i behov av hjelp, og da blir jo råd om å sove nok (som vel ikke er så lett med gjentagende mareritt) og praktisere yoga relativt søkt.

Anonymkode: b76f5...6df

[AnonymBruker]

Vil legge til at jeg ønsker alt det beste for deg og håper du raskt får riktig hjelp

Anonymkode: b76f5...6df

[Eva Sofie]

PanikkPanda skrev (2 timer siden):

Psykolog nr 1 gikk rett inn i noen traumer, som resulterte i en kraftig gjenopplevelse, sterk frykt, jeg besvimte og begynte å blø.

Hvor mange konsultasjoner hadde du hatt med psykolog nr. 1? H*n virker mer oppdatert på dagens kunnskap om traumer, men å gå brått inn i traumehendelser slik du beskriver, fører lite godt med seg.

PanikkPanda skrev (2 timer siden):

Hos psykolog nr 2 brukte jeg 2 timer på å fortelle om barndom og familierelasjoner, mobbing osv, uten å gå inn på noen konkrete episoder. Hen mente at jeg klarte å fortelle om det uten å gråte, så da var det ikke noe stort problem

Igjen mangel på kompetanse hos psykolog nr. 2. Det er en vanlig følelsesmessig reaksjon, som å snakke om vonde hendelser som om det ikke angår deg. I virkeligheten, kan det forholde seg helt motsatt. At følelsene er umulige å forholde seg til.

 

En virksom traumeterapi går ikke inn i det mest sentrale og smertefulle i starten. Først må trygghet etableres. Et trygt trom og trygg relasjon.

PanikkPanda skrev (2 timer siden):

Hen avsluttet med at det var "veldig mye", og hen var bekymret for jeg hadde det tydeligvis ikke bra, men at det altså ikke var noe å gjøre med mine symptomer.

At psykolog nr. 2 ikke selv var i stand til å gi deg god hjelp, er nok helt riktig. Men å avvise deg og si at det finnes ingen hjelp, er atter en gang sementering av kunnskapsløshet.

[nachnoo]

PanikkPanda skrev (8 timer siden):

Takk for svar!

Jeg har aldri vært i kontakt med psykiatrien før, så dette er nytt for meg, men går det an å kontakte dps og si at jeg fikk "feil" psykolog, og bli henvist til en annen?

Altså en avtalespesialist som tydeligvis ikke kan nok om min problemstilling.. Selv om jeg kom "ferdig" diagnostisert, var tilbakemeldingen alt fra time nr 2 at hen ikke kan hjelpe meg, men at det var viktig å sove godt, spise sunt, og jeg kunne eventuelt prøve medisiner, yoga eller homeopati...

Det som er helt kritisk å gjøre noe med, er å slippe disse periodene med ekstrem apati. Det er smertefullt og uutholdelig vondt, og det er begrenset hvor ofte jeg kan være hjemme fra jobb en uke av gangen før jeg blir oppsagt. Jeg klarer virkelig ikke å komme ut av det i det hele tatt, klarer knapt å tvinge meg selv til å drikke vann, samtidig som jeg føler på stress og panikk for å bli oppsagt.

Her har du dessverre ikke bare fått en faglig middelhavsfarer, men selve bunnfallet (yoga og homøopati mot traumelidelse).

Jeg kan ta feil, men jeg tror lite på at DPS vil gi deg en annen og bedre behandler kun ved at du selv henvender deg. Her må det sterkere lut til. Fastlegen må skrive en ny henvisning og vise til det du forteller om opplevelser du har hatt med denne psykologen.

Har lyst til å legge til noe om stemmene du hørte. Det er ikke sjeldent forekommende at traumatiserte hører stemmer. Vanligvis er dette pseudohallusinasjoner (pseudo - falsk, uekte). Disse skiller sag bla. fra ekte hallusinasjoner ved at antipsykotika ikke har noen effekt. Dette bør være helt grunnleggende kunnskap hos en spesialist.

[PanikkPanda]

nachnoo skrev (1 time siden):

Her har du dessverre ikke bare fått en faglig middelhavsfarer, men selve bunnfallet (yoga og homøopati mot traumelidelse).

Jeg kan ta feil, men jeg tror lite på at DPS vil gi deg en annen og bedre behandler kun ved at du selv henvender deg. Her må det sterkere lut til. Fastlegen må skrive en ny henvisning og vise til det du forteller om opplevelser du har hatt med denne psykologen.

Har lyst til å legge til noe om stemmene du hørte. Det er ikke sjeldent forekommende at traumatiserte hører stemmer. Vanligvis er dette pseudohallusinasjoner (pseudo - falsk, uekte). Disse skiller sag bla. fra ekte hallusinasjoner ved at antipsykotika ikke har noen effekt. Dette bør være helt grunnleggende kunnskap hos en spesialist.

Uff ja, det var i det minste bra jeg traff psykolog nr 1 først. Der fikk jeg både en forklaring på symptomene, informasjon om traumer, toleransevindu osv, og en plan for behandling. Psykolog nr 2 nevnte ikke disse begrepene i det hele tatt!

Det er første gang jeg hører uttrykket pseudohallusinasjoner. Disse stemmen føltes mer som en type tinnitus, hvis jeg skal prøve å forklare opplevelsen. Det var en uutholdelig støy som jeg kun fikk fred fra når jeg sov, men jeg var hele tiden klar over at det kom fra mitt eget hode. Måtte isolere meg når det stod på, av frykt for at jeg bokstavelig talt kom til å holde meg for ørene og skrike ute i offentligheten.

Hva kan man gjøre for å få slutt på pseudohallusinasjoner? Dette var en uutholdelig opplevelse, og jeg klarer ikke engang tenke på å måtte gå igjennom det en gang til!

[PanikkPanda]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Hvor mange konsultasjoner hadde du hatt med psykolog nr. 1? H*n virker mer oppdatert på dagens kunnskap om traumer, men å gå brått inn i traumehendelser slik du beskriver, fører lite godt med seg.

Igjen mangel på kompetanse hos psykolog nr. 2. Det er en vanlig følelsesmessig reaksjon, som å snakke om vonde hendelser som om det ikke angår deg. I virkeligheten, kan det forholde seg helt motsatt. At følelsene er umulige å forholde seg til.

 

En virksom traumeterapi går ikke inn i det mest sentrale og smertefulle i starten. Først må trygghet etableres. Et trygt trom og trygg relasjon.

At psykolog nr. 2 ikke selv var i stand til å gi deg god hjelp, er nok helt riktig. Men å avvise deg og si at det finnes ingen hjelp, er atter en gang sementering av kunnskapsløshet.

Jeg hadde 4-5 timer med psykolog nr 1. Jeg fikk inntrykk av at hen antok jeg slet med litt angst, og ikke forventet den type kraftig respons av så lite "provokasjon" (sikkert ikke riktig uttrykk å bruke), men vi hadde heller ikke snakket om min bakgrunn på det tidspunktet. Utad ser jeg nok (dessverre) ganske vellykket og ressurssterk ut, har mastergrad, en høyere stilling, og presterer bra. Inntil nå de siste årene riktignok...

Angående psykolog nr 2, så synes jeg det er rart at hen i det hele tatt tok meg imot, da hen mente diagnosene jeg allerede hadde fått, ikke kan behandles. Vedkommende burde vel gitt tilbakemelding til dps om å henvise meg til noen andre? Eventuelt lest seg opp på problemstillingen... 

[PanikkPanda]

PanikkPanda skrev (11 minutter siden):

Jeg hadde 4-5 timer med psykolog nr 1. Jeg fikk inntrykk av at hen antok jeg slet med litt angst, og ikke forventet den type kraftig respons av så lite "provokasjon" (sikkert ikke riktig uttrykk å bruke), men vi hadde heller ikke snakket om min bakgrunn på det tidspunktet. Utad ser jeg nok (dessverre) ganske vellykket og ressurssterk ut, har mastergrad, en høyere stilling, og presterer bra. Inntil nå de siste årene riktignok...

Angående psykolog nr 2, så synes jeg det er rart at hen i det hele tatt tok meg imot, da hen mente diagnosene jeg allerede hadde fått, ikke kan behandles. Vedkommende burde vel gitt tilbakemelding til dps om å henvise meg til noen andre? Eventuelt lest seg opp på problemstillingen... 

Ja psykolog nr1 sa det samme som deg, at man må bruke lang tid på å bli trygg og få tillit først. Skjønner at det antakeligvis ikke er greit at pasienten besvimer av frykt og flashback 😉, men for min del skulle jeg gjerne gått gjennom det flere ganger, heller enn å oppleve apati og stemmer i hodet igjen!

[PanikkPanda]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes dette høres helt vilt ut. Hvis DPS har avsluttet deg må du sikkert gå via fastlegen for en evt rehenvisning? Uten at jeg har stått i akkurat samme situasjon. Hvis du har epikrise fra den første psykologen kan den kanskje legges ved? At du fikk raskt time tyder jo på at DPS i utgangspunktet vurderte at du er i behov av hjelp, og da blir jo råd om å sove nok (som vel ikke er så lett med gjentagende mareritt) og praktisere yoga relativt søkt.

Anonymkode: b76f5...6df

Tusen takk! 😊

Jeg oppsøkte fastlegen for hjelp med søvnproblemer i begynnelsen av dette her, jeg hadde da vært våken 6 dager i strekk, og ikke klart å sove mer enn max 3 timer i døgnet i ukene etter. Det føltes som at kroppen hadde glemt hvordan man sover.. Fastlegen var veldig motvillig til å gi meg sovepiller, kom kun med råd om søvnhygiene, døgnrytme osv. Jeg sa at det ikke fungerte, og da svarte hen at "kanskje du ikke trenger mer søvn da!".

Da jeg nevnte at jeg hadde hatt 3-4 episoder med en slags hallusinasjoner, der det så ut som om tapeten og vinduet smeltet, sa legen "det hørtes rart ut, du får gå til optiker og sjekke synet ditt!".

Fikk heldigvis noen sovepiller likevel...

[PanikkPanda]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Hvor mange konsultasjoner hadde du hatt med psykolog nr. 1? H*n virker mer oppdatert på dagens kunnskap om traumer, men å gå brått inn i traumehendelser slik du beskriver, fører lite godt med seg.

Igjen mangel på kompetanse hos psykolog nr. 2. Det er en vanlig følelsesmessig reaksjon, som å snakke om vonde hendelser som om det ikke angår deg. I virkeligheten, kan det forholde seg helt motsatt. At følelsene er umulige å forholde seg til.

 

En virksom traumeterapi går ikke inn i det mest sentrale og smertefulle i starten. Først må trygghet etableres. Et trygt trom og trygg relasjon.

At psykolog nr. 2 ikke selv var i stand til å gi deg god hjelp, er nok helt riktig. Men å avvise deg og si at det finnes ingen hjelp, er atter en gang sementering av kunnskapsløshet.

Ja psykolog nr1 sa det samme som deg, at man må bruke lang tid på å bli trygg og få tillit først. Skjønner at det antakeligvis ikke er greit at pasienten besvimer av frykt og flashback 😉, men for min del skulle jeg gjerne gått gjennom det flere ganger, heller enn å oppleve apati og stemmer i hodet igjen!