Kjenner meg så ensom

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Du får søke litt på søte ting du vil se på så blir du fort bombardert med det. 😅 Barney papegøyen som er en kakadue som prater, leker med leker osv fikk jeg videoer av hver dag en periode for jeg så så mye på han. Fikk sååå lyst på en fuggel, ut av de som blir tam og snakker typ papegøyer og parakitter, men de har jo ikke tarmkontroll så de bæsjer jo sånn. Så det slo jeg fra meg. Leste man kan ikke gjøre en papegøye husren, men med tid og tålmodighet kan man lære den å gjøre fra seg en spesifikk plass som i et hjørne med avispapir. Men jeg har ikke anelse hvordan man lærer de det. Så ja. Litt opphengt i papegøyer for tiden. 😅 

Hvilket dyr ville du foretrukket å ha?

Høres ut som en søt papegøye 😊 Er nok litt mer styr med en fugl enn andre type husdyr vil jeg tro. Jeg tror jeg helst ville hatt enten hund eller katt, er egentlig like mye kattemenneske som hundemenneske. Hund er jo litt mer jobb da. Men vet ikke helt om jeg ville hatt hund alene, er ikke sååå glad i å gå tur så det å skulle gå turer tre ganger om dagen tenker da det hadde vært fint hvis jeg hadde en samboer å dele ansvaret med 🙂 Men det er jo langt frem i tid for min del, for jeg har ingen kjæreste per nå en gang...

Anonymkode: e1f5d...1d1

[Glitter]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Høres ut som en søt papegøye 😊 Er nok litt mer styr med en fugl enn andre type husdyr vil jeg tro. Jeg tror jeg helst ville hatt enten hund eller katt, er egentlig like mye kattemenneske som hundemenneske. Hund er jo litt mer jobb da. Men vet ikke helt om jeg ville hatt hund alene, er ikke sååå glad i å gå tur så det å skulle gå turer tre ganger om dagen tenker da det hadde vært fint hvis jeg hadde en samboer å dele ansvaret med 🙂 Men det er jo langt frem i tid for min del, for jeg har ingen kjæreste per nå en gang...

Anonymkode: e1f5d...1d1

Jeg også. Dvs liker hunder best, men enkelte katter kommer under huden på meg. Spesielt Bell, hun var blind og var virkelig spesiell. Jeg har veldig dyretekke. Hunder og katter som er skeptiske til nye mennesker har en tendens til å ende opp i fanget ganske raskt. Men jeg vet også hvordan håndtere skeptiske/redde hunder og katter. 

Ser den med å ha noen å dele ansvaret med. Og valpeperioden er jo veldig krevende med å blant annet ta den ut i tide og utide, i starten også om natten. Min første hund var 8 måneder før han holdt seg hele natten. Men min forrige var bare tre måneder når jeg ikke måtte ut på natta mer. Også skal de jo trenes/oppdras, helst dra på valpekurs for å trene og sosialiseres, stelles med klipp av klør osv, man må stadig stoppe de i å gjøre ugang og må vaske gulvet ofte for de er jo ikke stueren de første månedene, også tar det tid å trene de til å være alene. Man starter med sånn fem sekunder ut av døra liksom. Jeg trente henne opp minutt for minutt. Da hun var fem måneder var vi oppe i fem timer. Nei det er mye så absolutt fint å være to om det. Det er som å ha en baby i starten. Ens egne behov må settes til side for å forme hunden til å bli trygg og snill og oppdragen. Da er det ikke rom for å bli så psykisk dårlig at en ikke makter det. Jeg kjente at jeg ikke maktet mer så måtte bare omplassere henne. Hvis jeg skal ha hund igjen så vil jeg som deg være to om det. Men det er langt fram i tid for meg også. Tørr jo ikke møte nye folk. 

Endret 59 minutter siden av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Jeg også. Dvs liker hunder best, men enkelte katter kommer under huden på meg. Spesielt Bell, hun var blind og var virkelig spesiell. Jeg har veldig dyretekke. Hunder og katter som er skeptiske til nye mennesker har en tendens til å ende opp i fanget ganske raskt. Men jeg vet også hvordan håndtere skeptiske/redde hunder og katter. 

Ser den med å ha noen å dele ansvaret med. Og valpeperioden er jo veldig krevende med å blant annet ta den ut i tide og utide, i starten også om natten. Min første hund var 8 måneder før han holdt seg hele natten. Men min forrige var bare tre måneder når jeg ikke måtte ut på natta mer. Også skal de jo trenes/oppdras, helst dra på valpekurs for å trene og sosialiseres, stelles med klipp av klør osv, man må stadig stoppe de i å gjøre ugang og må vaske gulvet ofte for de er jo ikke stueren de første månedene, også tar det tid å trene de til å være alene. Man starter med sånn fem sekunder ut av døra liksom. Jeg trente henne opp minutt for minutt. Da hun var fem måneder var vi oppe i fem timer. Nei det er mye så absolutt fint å være to om det. Det er som å ha en baby i starten. Ens egne behov må settes til side for å forme hunden til å bli trygg og snill og oppdragen. Da er det ikke rom for å bli så psykisk dårlig at en ikke makter det. Jeg kjente at jeg ikke maktet mer så måtte bare omplassere henne. Hvis jeg skal ha hund igjen så vil jeg som deg være to om det. Men det er langt fram i tid for meg også. Tørr jo ikke møte nye folk. 

Så koselig å høre. 

Ja, det er mye jobb med hund og spesielt valp. Har ikke hatt min helt egne hund, men har hatt hund i familien da jeg var yngre. Jeg har også tenkt tanken på om hvis jeg skulle hatt hund (eller katt) så ville jeg hatt en fra omplassering. Så slipper man gå igjennom alt det og man vet liksom hva man får da. Jeg tør heller ikke møte folk noe særlig, fikk det til litt før men nå har jeg helt falt ut av det og er helt ute av trening og da blir det jo igjen bare vanskeligere.

Anonymkode: e1f5d...1d1

[Glitter]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Så koselig å høre. 

Ja, det er mye jobb med hund og spesielt valp. Har ikke hatt min helt egne hund, men har hatt hund i familien da jeg var yngre. Jeg har også tenkt tanken på om hvis jeg skulle hatt hund (eller katt) så ville jeg hatt en fra omplassering. Så slipper man gå igjennom alt det og man vet liksom hva man får da. Jeg tør heller ikke møte folk noe særlig, fikk det til litt før men nå har jeg helt falt ut av det og er helt ute av trening og da blir det jo igjen bare vanskeligere.

Anonymkode: e1f5d...1d1

Ja samme her. Jeg har jo studert og jobbet. Klasse på 100 stk. Det gikk fint. Voldsomt funksjonsfall. Trodde sånne problemer dukket opp i tenårene og ikke som voksen. 

Ja omplasseringshund kan være fint. Men viktig å se an eieren og om den virker ærlig om hundens problemer. Man kan risikere å få en hund med mye negativ adferd. Men ofte så er det jo bare familier som bare ikke har tid til Fido lenger og de hundene kan godt være stabile. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (7 minutter siden):

Ja samme her. Jeg har jo studert og jobbet. Klasse på 100 stk. Det gikk fint. Voldsomt funksjonsfall. Trodde sånne problemer dukket opp i tenårene og ikke som voksen. 

Ja omplasseringshund kan være fint. Men viktig å se an eieren og om den virker ærlig om hundens problemer. Man kan risikere å få en hund med mye negativ adferd. Men ofte så er det jo bare familier som bare ikke har tid til Fido lenger og de hundene kan godt være stabile. 

Ja, det er litt rart det der. Men jeg håper litt at hvis/når jeg får kommet inn i det igjen og øvd meg mer at jeg kommer til å takle det bedre. 

Sant. Er sikkert lurt å be om å få ha hunden på prøve en stund før man bestemmer seg 100%.

Anonymkode: e1f5d...1d1

[Glitter]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, det er litt rart det der. Men jeg håper litt at hvis/når jeg får kommet inn i det igjen og øvd meg mer at jeg kommer til å takle det bedre. 

Sant. Er sikkert lurt å be om å få ha hunden på prøve en stund før man bestemmer seg 100%.

Anonymkode: e1f5d...1d1

Ja det er sikkert en lur løsning. Tror også jeg kanskje går for omplassering hvis jeg kommer dit at jeg kan ha hund igjen. For det frister ikke med ny valpetid. Men frister jo ikke med en hund med masse problemer heller slik som feks fremmedfrykt, ikke takle å være alene, ikke føler seg trygg på barn. Det er problemer jeg ikke vil ha i en hund.