Skammer meg over å være psykisk syk

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg over å være psykisk syk. Og jeg skjønner jo det kanskje ikke gir så mye mening å skamme seg over noe man ikke kan noe for? Men jeg gjør det. Spesielt de gangene jeg blir tvunget til å være åpen om det, som med NAV og tilsvarende. Jeg har egentlig et ønske om å legge fra meg skammen, hvordan kan jeg det?

Anonymkode: 8e10c...3b1

[Glitter]

Ingen grunn til å skade seg mer over psykisk sykdom enn fysisk sykdom. Men mange gjør det fordi det er stigma. Gjør det tildels jeg også. Man må nok bare jobbe med å være mer åpen om det og si til seg selv at skammen kan dra en annen plass. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (7 timer siden):

Ingen grunn til å skade seg mer over psykisk sykdom enn fysisk sykdom. Men mange gjør det fordi det er stigma. Gjør det tildels jeg også. Man må nok bare jobbe med å være mer åpen om det og si til seg selv at skammen kan dra en annen plass. 

Godt sagt!

Anonymkode: 8e10c...3b1

[FjellOgDalar]

Hva er hensikten med skammen? Hvem skal den egentlig hjelpe?

Jeg tenker skam ofte gjør mer skade enn godt når det handler om noe vi ikke kan noe for, eller noe vi ikke kan forandre - utover å endre tilnærming i framtida. 

[AnonymBruker]

FjellOgDalar skrev (7 minutter siden):

Hva er hensikten med skammen? Hvem skal den egentlig hjelpe?

Jeg tenker skam ofte gjør mer skade enn godt når det handler om noe vi ikke kan noe for, eller noe vi ikke kan forandre - utover å endre tilnærming i framtida. 

Du har et veldig godt poeng, skammen hjelper ikke og har ingen hensikt. Jeg er bare en person som lett skammer meg dessverre.

Anonymkode: 8e10c...3b1

[Glitter]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Du har et veldig godt poeng, skammen hjelper ikke og har ingen hensikt. Jeg er bare en person som lett skammer meg dessverre.

Anonymkode: 8e10c...3b1

Det kan jeg også gjøre. Jeg kan bli full av skam hvis jeg kommer på noe som skjedde for mange år siden. Som da jeg var 18 og ble fersket av politiet i å drikke offentlig og såvidt klarte å unngå bot. Det er jo en tilbakelagt filleting, men jeg skammer meg når jeg tenker på det. Mange slike eksempler hvor jeg har sagt noe rart som da jeg sa til studievenninner at hønseegg på en måte var mensen da det var ubefruktede egg. Det syntes spesielt hun ene at var driiiiiitekkelt sagt osv. Da ble jeg også full av skam i stedet for å bare le av det og tåle at jeg tråkket litt i salaten. For mulig hun spiste et smørbrød med egg. 😂 

Skam er jo noe vi har for å unngå å gjøre ting som støter oss ut av flokken. Sånn fra evolusjonen sin side. Men vi mennesker har jo en tendens til at skammen går fra et viktig overlevelses-verktøy til å bli uhensiktsmessig, ødeleggende og til hinder for positiv utvikling. De som er veldig selvkritisk og har lav selvfølelse samt er redd for å gjøre feil og redd for kritikk har nok en større andel skamfølelse i seg enn de som er mer trygg på seg selv og som ikke er like følsom for å gjøre feil. Tror jeg da. Din skam over å være psykisk syk er ikke hensiktsmessig. Tror du trenger å øve på å normalisere følelser og tanker rundt det å være psykisk syk. Og tenke på hvor mange som faktisk er syk her i Norge og i verden. 1 av 4 opplever feks depresjon i løpet av livet. Hvorfor bruke energi på å skamme seg over å ha noe som er så vanlig i befolkningen? Kan du feks, når skammen kommer, si/tenke "der er du ja skammen, men du hjelper ikke meg så du kan gå bort". Avvis skammen før den får satt seg i kroppen. 

Endret 18. november av Glitter