Utålmodig til å se endringer

[cathlin]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (4 timer siden):

Jeg har nylig begynt i terapi igjen og merker at jeg denne gangen er veldig utålmodig og ønsker å se endringer med en gang. Samtidig blir jeg ganske skuffet over meg selv når det ikke er realiteten fordi jeg er så klar for å begynne å leve mitt ‘nye liv’ der jeg lever som den personen jeg ønsker/drømmer om å være, men så får jeg det ikke til (fordi den jeg er er så langt fra den jeg vil være). Jeg skjønner jo egentlig innerst inne at endring tar stort sett lengre tid samtidig som det er vanlig at det ikke alltid er fremgang hele tiden, men også tilbakesteg. Så hvorfor er det så vanskelig likevel? Og hvordan takler man det bedre?

Jeg tror kanskje at du må dele opp prosjektet i mye mye mindre biter og steg. Hvis du f.eks bruker 2 år på å ta opp noe med en lege, så er det ikke realistisk at du i neste uke skal være i ditt nye liv. Hva med å begynne å si hei til noen på butikken? 

Hva er det du legger i terapi, eller hvilken terapi har du begynt i?

Endret 2 timer siden av cathlin

[𝚂 𝚔 𝚢]

cathlin skrev (9 minutter siden):

Jeg tror kanskje at du må dele opp prosjektet i mye mye mindre biter og steg. Hvis du f.eks bruker 2 år på å ta opp noe med en lege, så er det ikke realistisk at du i neste uke skal være i ditt nye liv. Hva med å begynne å si hei til noen på butikken? 

Hva er det du legger i terapi, eller hvilken terapi har du begynt i?

Jeg tenker du har rett i det. Jeg får forsøke lage til et dokument med små mål og steg tenker jeg. Kan sikkert være greit å ha det nedskrevet.

Jeg har begynt i kognitiv terapi hos en sykepleier.