Kontakt med følelser & å gi opp forsvaret (3 år senere)

[psykedeliker]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (10 minutter siden):

Det jeg strever mest med er kanskje depresjoner, dårlig selvtillit og relasjoner. 

Ingen ting av dette vil bedre seg så lenge du ikke er villig til å ta i bruk intellektet fremfor følelsene. Det er et verdivalg, og det må du ta selv.

Endret i går, 12:53 av psykedeliker

[𝚂 𝚔 𝚢]

psykedeliker skrev (38 minutter siden):

Ingen ting av dette vil bedre seg så lenge du ikke er villig til å ta i bruk intellektet fremfor følelsene. 

Men hvordan gjør man det sånn i praksis?

[psykedeliker]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (Akkurat nå):

Men hvordan gjør man det sånn i praksis?

Det skal behandleren lære deg. Men du må være tydelig på at det er det du vil, ellers blir det bare grøtrundtgåing.

Som jeg har nevnt tidligere finnes det også privatpersoner, lag og foreninger som kan hjelpe deg i den prosessen.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (18 timer siden):

Jeg tror hele dette føleriet er et blindspor. Følelser sitter i hodet. Det kjennes ikke i kroppen (med mindre du har fått en sykdom skade i kroppen).

For en uke siden døden min beste venn - alt for tidlig. Jeg kjenner det fortsatt i hodet, men ingenting i kroppen.

Hvordan kjenner du det i hodet?

Anonymkode: 93730...162

[Den forsvunne diamanten]

nachnoo skrev (18 timer siden):

Jeg tror hele dette føleriet er et blindspor. Følelser sitter i hodet. Det kjennes ikke i kroppen (med mindre du har fått en sykdom skade i kroppen).

For en uke siden døden min beste venn - alt for tidlig. Jeg kjenner det fortsatt i hodet, men ingenting i kroppen.

Jeg kondolerer, men kan jeg spørre kjenner du ikke at det gjør vondt i magen? Eller at det knyter seg i halsen når man holder på å gråte? 

[𝚂 𝚔 𝚢]

psykedeliker skrev (53 minutter siden):

Det skal behandleren lære deg. Men du må være tydelig på at det er det du vil, ellers blir det bare grøtrundtgåing.

Som jeg har nevnt tidligere finnes det også privatpersoner, lag og foreninger som kan hjelpe deg i den prosessen.

Ja, det er vel et godt poeng.

Jeg tror ikke jeg er klar for å involvere noen andre enn behandler foreløpig. 

[psykedeliker]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (1 minutt siden):

Jeg tror ikke jeg er klar for å involvere noen andre enn behandler foreløpig.

Du involverer allerede hele forumet her, så dette utsagnet er ikke troverdig.

[𝚂 𝚔 𝚢]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Du involverer allerede hele forumet her, så dette utsagnet er ikke troverdig.

Det er sant. Men mente at jeg ikke er klar for å involvere andre mennesker i mitt vanlige liv i virkeligheten.

[psykedeliker]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (Akkurat nå):

Men mente at jeg ikke er klar for å involvere andre mennesker i mitt vanlige liv i virkeligheten.

Så du ser ikke på dette forumet som en del av ditt vanlige liv i virkeligheten? Hva kategoriserer du det i så fall som da?

[𝚂 𝚔 𝚢]

psykedeliker skrev (24 minutter siden):

Så du ser ikke på dette forumet som en del av ditt vanlige liv i virkeligheten? Hva kategoriserer du det i så fall som da?

Det var nok litt klønete formulert av meg. Jeg mente at jeg ikke er klar for å involvere andre mennesker i livet mitt som jeg møter ansikt til ansikt. For det at jeg er anonym her inne og at ingen vet hvem jeg er gjør at jeg tør være mer åpen og ærlig enn det jeg tør med mennesker jeg møter ansikt til ansikt.

[psykedeliker]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (2 minutter siden):

For det at jeg er anonym her inne og at ingen vet hvem jeg er gjør at jeg tør være mer åpen og ærlig enn det jeg tør med mennesker jeg møter ansikt til ansikt.

Kan du - bare for eksperimentets del - ramse opp noen motargumenter til ditt eget utsagn her?

[𝚂 𝚔 𝚢]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Kan du - bare for eksperimentets del - ramse opp noen motargumenter til ditt eget utsagn her?

Jeg kommer ikke på noen.

[psykedeliker]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (Akkurat nå):

Jeg kommer ikke på noen.

Da prøver du igjen, helt til du finner noen.

[Drømmeautomat]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (På 29.11.2025 den 19.31):

“Jeg tenker det er fordi du ikke er klar til å gi opp forsvaret ennå”. Og de siste 3 årene har jeg tenkt på dette med hvordan man blir klar for å gi opp forsvaret og hvordan man gir opp forsvaret når man er klar for det med jevne mellomrom. 

Jeg syns ikke så mye om at behandlere gir slike forklaringer, for da høres det litt ut som det var din feil at du ikke klarte å trenge gjennom forsvaret. Men kanskje hadde det like mye med behandleren og matchen mellom dere å gjøre?

Følelser sitter i min verden ikke i hodet, men i kroppen. Følelser er noe man kjenner. Jung sa: Nevrose er unngåelse av legitim lidelse. Med det mente han at psykisk sykdom oppstår som en konsekvens av at man skyver følelser vekk og ikke opplever dem direkte der og da, men i stedet kontinuerlig bruker psykisk energi på å holde dem på avstand.

Som terapipasient har jeg liten tro på at rent intellektuelle eller fornuftsbaserte terapitilnærminger vil føre til dyp/varig endring. Både kropp og følelser må involveres. Videoen under beskriver hvilken type terapi som gjør dette. Selv har jeg nylig begynt med IFS-terapi, og i nesten hver terapitime har sterke følelser kommet opp. 

 

[Eva Sofie]

Den forsvunne diamanten skrev (10 timer siden):

kan jeg spørre kjenner du ikke at det gjør vondt i magen? Eller at det knyter seg i halsen når man holder på å gråte? 

Jeg tar meg den frihet å svare.

Vil det da si at de fysiologiske reaksjonene er følelser? Jeg mener de er reaksjon på følelser. Det at øynene blir varme og blanke, er ikke sorg/tristhet, men tegn på at gråten er i ferd med å komme. I blant spiller også nevrobiologi inn.

Det at en kjenner det i magen ved uro/nervøsitet, er også en fysisk respons.

En person som har et panikkanfall, har fysiske symptomer av panikkanfallet. Det er spesifikke årsaker som fører til at det blir vanskelig å puste...

En person som blir flau/pinlig berørt, kjenner "varmen stiger i ansiktet". Igjen en fysisk respons på følelsen.

Følelsene oppstår visse steder i hjernen, som deretter snakker lynraskt med kroppen og nervesystemet. Vi regulerer deretter adferden vår (bevisst/ubevisst).

[Vendi]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Jeg tar meg den frihet å svare.

Vil det da si at de fysiologiske reaksjonene er følelser? Jeg mener de er reaksjon på følelser. Det at øynene blir varme og blanke, er ikke sorg/tristhet, men tegn på at gråten er i ferd med å komme. I blant spiller også nevrobiologi inn.

Det at en kjenner det i magen ved uro/nervøsitet, er også en fysisk respons.

En person som har et panikkanfall, har fysiske symptomer av panikkanfallet. Det er spesifikke årsaker som fører til at det blir vanskelig å puste...

En person som blir flau/pinlig berørt, kjenner "varmen stiger i ansiktet". Igjen en fysisk respons på følelsen.

Følelsene oppstår visse steder i hjernen, som deretter snakker lynraskt med kroppen og nervesystemet. Vi regulerer deretter adferden vår (bevisst/ubevisst).

Takk, dette var oppklarende

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (5 timer siden):

Jeg tar meg den frihet å svare.

Vil det da si at de fysiologiske reaksjonene er følelser? Jeg mener de er reaksjon på følelser. Det at øynene blir varme og blanke, er ikke sorg/tristhet, men tegn på at gråten er i ferd med å komme. I blant spiller også nevrobiologi inn.

Det at en kjenner det i magen ved uro/nervøsitet, er også en fysisk respons.

En person som har et panikkanfall, har fysiske symptomer av panikkanfallet. Det er spesifikke årsaker som fører til at det blir vanskelig å puste...

En person som blir flau/pinlig berørt, kjenner "varmen stiger i ansiktet". Igjen en fysisk respons på følelsen.

Følelsene oppstår visse steder i hjernen, som deretter snakker lynraskt med kroppen og nervesystemet. Vi regulerer deretter adferden vår (bevisst/ubevisst).

Men en følelse er vel nettopp noe man kan føle? Så en følelse er ikke en følelse med mindre man kjenner den i kroppen? Hvis det bare sitter i hodet så er det vel bare tanker? Hvordan vil du definere en følelse hvis du mener at det som skjer i kroppen er en fysiologisk respons på følelsen? Hva er følelsen i utgangspunktet da? 
Ble bare spørsmål dette. Jeg vet ikke hva som er rett, bare syns det er interessant 

Anonymkode: 69712...1cd

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (7 timer siden):

Jeg tar meg den frihet å svare.

Vil det da si at de fysiologiske reaksjonene er følelser? Jeg mener de er reaksjon på følelser. Det at øynene blir varme og blanke, er ikke sorg/tristhet, men tegn på at gråten er i ferd med å komme. I blant spiller også nevrobiologi inn.

Det at en kjenner det i magen ved uro/nervøsitet, er også en fysisk respons.

En person som har et panikkanfall, har fysiske symptomer av panikkanfallet. Det er spesifikke årsaker som fører til at det blir vanskelig å puste...

En person som blir flau/pinlig berørt, kjenner "varmen stiger i ansiktet". Igjen en fysisk respons på følelsen.

Følelsene oppstår visse steder i hjernen, som deretter snakker lynraskt med kroppen og nervesystemet. Vi regulerer deretter adferden vår (bevisst/ubevisst).

Hvordan vet man at man har en følelse hvis man IKKE kjenner den/responsen i kroppen? 

Angst dekker ofte over mine følelser (affektfobi), da kjenner jeg angstrespons i kroppen og jeg klarer ikke identifisere hvilke følelser jeg har. Noen ganger kan jeg gjette hvilke følelser jeg har ut fra situasjonen, men uten at jeg kjenner responsen i kroppen blir det bare gjettelek for min del, og utad har jeg latt som jeg kjenner at jeg bryr meg når noen dør. Gradvis klarer å kjenne følelsene, først i små drypp, gradvis sterkere, og jeg skjønner at jo, jeg bryr meg faktisk om folk, både de som lever, og sorg over de jeg har mistet. 

Anonymkode: a9d8a...06f

[Den forsvunne diamanten]

Eva Sofie skrev (9 timer siden):

Jeg tar meg den frihet å svare.

Vil det da si at de fysiologiske reaksjonene er følelser? Jeg mener de er reaksjon på følelser. Det at øynene blir varme og blanke, er ikke sorg/tristhet, men tegn på at gråten er i ferd med å komme. I blant spiller også nevrobiologi inn.

Det at en kjenner det i magen ved uro/nervøsitet, er også en fysisk respons.

En person som har et panikkanfall, har fysiske symptomer av panikkanfallet. Det er spesifikke årsaker som fører til at det blir vanskelig å puste...

En person som blir flau/pinlig berørt, kjenner "varmen stiger i ansiktet". Igjen en fysisk respons på følelsen.

Følelsene oppstår visse steder i hjernen, som deretter snakker lynraskt med kroppen og nervesystemet. Vi regulerer deretter adferden vår (bevisst/ubevisst).

Ja det er en fysisks respons. Men det er liksom det jeg mener med å føle på følelser i kroppen. Men følelser er jo litt subjektivt så folk har vel forskjellig måter å snakke om det på.

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan vet man at man har en følelse hvis man IKKE kjenner den/responsen i kroppen?

Både om jeg blir sint eller forelsket, er det i hodet jeg kjenner følelsen.