Kontakt med følelser & å gi opp forsvaret (3 år senere)

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (40 minutter siden):

Både om jeg blir sint eller forelsket, er det i hodet jeg kjenner følelsen.

Hmm. Hvordan kjennes det i hodet? Er det mulig å beskrive? Jeg kan ikke huske å ha vært sint noen gang. Jeg holder på å lære meg å registrere at jeg er irritert eller frustrert. Jeg husker vagt følelsen av forelskelse i kroppen. 

 

Anonymkode: a9d8a...06f

[Vendi]

nachnoo skrev (1 time siden):

Både om jeg blir sint eller forelsket, er det i hodet jeg kjenner følelsen.

Men kjenner du ingen reaksjoner på følelser heller, som ES snakket om? Som f.eks "kribling i magen",  "sorg i hjertet", nervøsitet ulike steder i kroppen, osv? Det kan jo nesten virke som om du heller ikke opplever det. Jeg er et såkalt  følelsesmenneske, og kan kjenne reaksjoner på ulike følelser med kroppen min.

[𝚂 𝚔 𝚢]

Drømmeautomat skrev (15 timer siden):

Jeg syns ikke så mye om at behandlere gir slike forklaringer, for da høres det litt ut som det var din feil at du ikke klarte å trenge gjennom forsvaret. Men kanskje hadde det like mye med behandleren og matchen mellom dere å gjøre?

Følelser sitter i min verden ikke i hodet, men i kroppen. Følelser er noe man kjenner. Jung sa: Nevrose er unngåelse av legitim lidelse. Med det mente han at psykisk sykdom oppstår som en konsekvens av at man skyver følelser vekk og ikke opplever dem direkte der og da, men i stedet kontinuerlig bruker psykisk energi på å holde dem på avstand.

Som terapipasient har jeg liten tro på at rent intellektuelle eller fornuftsbaserte terapitilnærminger vil føre til dyp/varig endring. Både kropp og følelser må involveres. Videoen under beskriver hvilken type terapi som gjør dette. Selv har jeg nylig begynt med IFS-terapi, og i nesten hver terapitime har sterke følelser kommet opp. 

 

Jeg følte definitivt at det var min feil. Jeg hadde inntrykket av at jeg og behandler var en bra match, men ikke godt å si hva som faktisk gjorde at det ikke fungerte.

Jeg blir ikke helt klok på hva jeg skal velge å gjøre. Det virker som at ulike folk har så ulike meninger og jeg føler at jeg sitter igjen bare med mer og mer spørsmål og ingen svar.

[𝚂 𝚔 𝚢]

Ellers interessant diskusjon om å kjenne følelser i hodet og/eller kroppen. Selv kjente jeg reaksjoner på følelser i kroppen som barn og delvis ungdom, men nå som voksen kjenner jeg ingenting. Det er vel litt derfor jeg har tenkt at jeg burde jobbe mot å få kontakt med følelsene igjen (dvs klare å kjenne følelsene i kroppen). Er det feil eller rett av meg å tenke slik?

[Vendi]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (3 minutter siden):

Ellers interessant diskusjon om å kjenne følelser i hodet og/eller kroppen. Selv kjente jeg reaksjoner på følelser i kroppen som barn og delvis ungdom, men nå som voksen kjenner jeg ingenting. Det er vel litt derfor jeg har tenkt at jeg burde jobbe mot å få kontakt med følelsene igjen (dvs klare å kjenne følelsene i kroppen). Er det feil eller rett av meg å tenke slik?

Ja, jeg synes også dette er interessant. Vil bare oppklare at jeg kjenner følelser begge steder; både i hodet og i kroppen. Og noen ganger er det vanskelig å vite hvor jeg kjenner følelser først. Jeg kan f.eks kjenne sult før jeg tenker at jeg er sulten. Jeg tenker jeg er sulten når jeg kjenner sultfølelsen. 

På en måte synes jeg det er litt leit for dem som ikke kjenner følelser med kroppen. Tror de kan gå glipp av noe stort. Jeg tenker det kan være fint med større dybde i sjelslivet. Og jeg tror ikke du tenker feil.