AnonymBruker Skrevet 1. desember 2025 Skrevet 1. desember 2025 nachnoo skrev (40 minutter siden): Både om jeg blir sint eller forelsket, er det i hodet jeg kjenner følelsen. Hmm. Hvordan kjennes det i hodet? Er det mulig å beskrive? Jeg kan ikke huske å ha vært sint noen gang. Jeg holder på å lære meg å registrere at jeg er irritert eller frustrert. Jeg husker vagt følelsen av forelskelse i kroppen. Anonymkode: a9d8a...06f 0 Siter
Vendi Skrevet 1. desember 2025 Skrevet 1. desember 2025 nachnoo skrev (1 time siden): Både om jeg blir sint eller forelsket, er det i hodet jeg kjenner følelsen. Men kjenner du ingen reaksjoner på følelser heller, som ES snakket om? Som f.eks "kribling i magen", "sorg i hjertet", nervøsitet ulike steder i kroppen, osv? Det kan jo nesten virke som om du heller ikke opplever det. Jeg er et såkalt følelsesmenneske, og kan kjenne reaksjoner på ulike følelser med kroppen min. 0 Siter
𝚂 𝚔 𝚢 Skrevet 1. desember 2025 Forfatter Skrevet 1. desember 2025 Drømmeautomat skrev (15 timer siden): Jeg syns ikke så mye om at behandlere gir slike forklaringer, for da høres det litt ut som det var din feil at du ikke klarte å trenge gjennom forsvaret. Men kanskje hadde det like mye med behandleren og matchen mellom dere å gjøre? Følelser sitter i min verden ikke i hodet, men i kroppen. Følelser er noe man kjenner. Jung sa: Nevrose er unngåelse av legitim lidelse. Med det mente han at psykisk sykdom oppstår som en konsekvens av at man skyver følelser vekk og ikke opplever dem direkte der og da, men i stedet kontinuerlig bruker psykisk energi på å holde dem på avstand. Som terapipasient har jeg liten tro på at rent intellektuelle eller fornuftsbaserte terapitilnærminger vil føre til dyp/varig endring. Både kropp og følelser må involveres. Videoen under beskriver hvilken type terapi som gjør dette. Selv har jeg nylig begynt med IFS-terapi, og i nesten hver terapitime har sterke følelser kommet opp. Jeg følte definitivt at det var min feil. Jeg hadde inntrykket av at jeg og behandler var en bra match, men ikke godt å si hva som faktisk gjorde at det ikke fungerte. Jeg blir ikke helt klok på hva jeg skal velge å gjøre. Det virker som at ulike folk har så ulike meninger og jeg føler at jeg sitter igjen bare med mer og mer spørsmål og ingen svar. 0 Siter
𝚂 𝚔 𝚢 Skrevet 1. desember 2025 Forfatter Skrevet 1. desember 2025 Ellers interessant diskusjon om å kjenne følelser i hodet og/eller kroppen. Selv kjente jeg reaksjoner på følelser i kroppen som barn og delvis ungdom, men nå som voksen kjenner jeg ingenting. Det er vel litt derfor jeg har tenkt at jeg burde jobbe mot å få kontakt med følelsene igjen (dvs klare å kjenne følelsene i kroppen). Er det feil eller rett av meg å tenke slik? 0 Siter
Vendi Skrevet 1. desember 2025 Skrevet 1. desember 2025 𝚂 𝚔 𝚢 skrev (3 minutter siden): Ellers interessant diskusjon om å kjenne følelser i hodet og/eller kroppen. Selv kjente jeg reaksjoner på følelser i kroppen som barn og delvis ungdom, men nå som voksen kjenner jeg ingenting. Det er vel litt derfor jeg har tenkt at jeg burde jobbe mot å få kontakt med følelsene igjen (dvs klare å kjenne følelsene i kroppen). Er det feil eller rett av meg å tenke slik? Ja, jeg synes også dette er interessant. Vil bare oppklare at jeg kjenner følelser begge steder; både i hodet og i kroppen. Og noen ganger er det vanskelig å vite hvor jeg kjenner følelser først. Jeg kan f.eks kjenne sult før jeg tenker at jeg er sulten. Jeg tenker jeg er sulten når jeg kjenner sultfølelsen. På en måte synes jeg det er litt leit for dem som ikke kjenner følelser med kroppen. Tror de kan gå glipp av noe stort. Jeg tenker det kan være fint med større dybde i sjelslivet. Og jeg tror ikke du tenker feil. 0 Siter
nachnoo Skrevet 1. desember 2025 Skrevet 1. desember 2025 𝚂 𝚔 𝚢 skrev (1 time siden): Ellers interessant diskusjon om å kjenne følelser i hodet og/eller kroppen. Selv kjente jeg reaksjoner på følelser i kroppen som barn og delvis ungdom, men nå som voksen kjenner jeg ingenting. Det er vel litt derfor jeg har tenkt at jeg burde jobbe mot å få kontakt med følelsene igjen (dvs klare å kjenne følelsene i kroppen). Er det feil eller rett av meg å tenke slik? Det er godt mulig at du etter en langvarig terapi kan klare å mene at du kjenner følelser også i kroppen. Men om det vil gjøre livet ditt bedre, det har jeg ingen tro på. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2025 Skrevet 1. desember 2025 Vendi skrev (2 timer siden): Men kjenner du ingen reaksjoner på følelser heller, som ES snakket om? Som f.eks "kribling i magen", "sorg i hjertet", nervøsitet ulike steder i kroppen, osv? Det kan jo nesten virke som om du heller ikke opplever det. Jeg er et såkalt følelsesmenneske, og kan kjenne reaksjoner på ulike følelser med kroppen min. Dette viser bare hvor forskjellige folk kan være. Anonymkode: 9b6e3...99d 0 Siter
𝚂 𝚔 𝚢 Skrevet 1. desember 2025 Forfatter Skrevet 1. desember 2025 Vendi skrev (1 time siden): Ja, jeg synes også dette er interessant. Vil bare oppklare at jeg kjenner følelser begge steder; både i hodet og i kroppen. Og noen ganger er det vanskelig å vite hvor jeg kjenner følelser først. Jeg kan f.eks kjenne sult før jeg tenker at jeg er sulten. Jeg tenker jeg er sulten når jeg kjenner sultfølelsen. På en måte synes jeg det er litt leit for dem som ikke kjenner følelser med kroppen. Tror de kan gå glipp av noe stort. Jeg tenker det kan være fint med større dybde i sjelslivet. Og jeg tror ikke du tenker feil. Jeg skjønner. Da jeg var yngre var det slik jeg også kjente følelser. Ja, jeg opplever det også som litt leit å ikke kjenne følelsene i kroppen. Jeg føler blant annet ofte at jeg ikke aner hva jeg vil og sliter mye med å ta valg, hadde jeg hatt mer kontakt med følelsene mine er jeg overbevist om at det (og også andre ting) ville være lettere for meg. 0 Siter
𝚂 𝚔 𝚢 Skrevet 1. desember 2025 Forfatter Skrevet 1. desember 2025 nachnoo skrev (8 minutter siden): Det er godt mulig at du etter en langvarig terapi kan klare å mene at du kjenner følelser også i kroppen. Men om det vil gjøre livet ditt bedre, det har jeg ingen tro på. Det er ikke meningen å argumentere mot deg, men jeg bare lurer veldig. I ISTDP terapien jeg gikk i fikk jeg veldig inntrykk av at jeg ville få et bedre liv dersom jeg følte følelsene mine i kroppen. Jeg har googlet litt om temaet ISTDP og kontakt med følelser også og da fått opp: "Ved å slippe tak i forsvaret og møte følelsene, kan du oppleve et "emosjonelt gjennombrudd" som gir ny innsikt, følelsesmessig klarhet og lindring fra symptomer som angst eller depresjon." Hva tenker du om det? 0 Siter
Drømmeautomat Skrevet 1. desember 2025 Skrevet 1. desember 2025 Dette med å bare kjenne følelser i hodet er veldig fremmed for meg, så jeg måtte spørre ChatGPT: Hvor kjenner de fleste følelser, i kropp, hode eller en kombinasjon? Har det en terapeutisk verdi å kunne kjenne følelser i kroppen? SVAR: Her er et presist og forskningsbasert svar uten fagspråk som er vanskelig å forstå: 🧠🫀 Hvor kjenner de fleste følelser – i kroppen, i hodet eller en kombinasjon? Kort svar: 👉 De fleste kjenner følelser som en kombinasjon av kropp og hode. Langt svar: Når man undersøker dette i befolkningen (gjennom interosepsjonstester og selvrapport), får man omtrent denne fordelingen: Ca. 20–30 % kjenner følelser svakt eller lite i kroppen og mest som tanker/stemning i hodet Ca. 60–70 % kjenner følelser både som kroppslige signaler og som tanker Ca. 10–20 % kjenner følelser svært sterkt i kroppen Det betyr at kombinasjonen er det vanligste, mens “bare i hodet” og “veldig i kroppen” er mindre vanlig men helt normale varianter. 🧭 Har det terapeutisk verdi å kunne kjenne følelser i kroppen? Ja, for mange kan det ha terapeutisk verdi — men det er ikke et krav. Kroppslig bevissthet er en ressurs, ikke en forutsetning for god terapi. Her er hvorfor det kan hjelpe: ✔ 1. Kroppen gir ofte de første signalene Følelser viser seg i kroppen ofte før vi har ord for dem. Hvis man merker “klump i magen”, “stramming i brystet”, “varme”, er det lettere å oppdage følelser tidlig regulere dem før de blir overveldende forstå hva som faktisk skjer i seg selv ✔ 2. Kroppsfornemmelser kan være mer ærlige enn tanker Hodet kan rasjonalisere, bortforklare eller intellektualisere. Kroppen gjør ikke det – den reagerer. Derfor brukes kroppslig oppmerksomhet i metoder som mindfulness-baserte terapier somatic experiencing enkelte former for traume- og angstbehandling ✔ 3. Bedre emosjonsregulering Når man merker de fysiologiske delene av følelsen, kan man jobbe med pust grounding avspenning eksponering toleransevinduet Dette er vanskeligere hvis man bare opplever følelsen som en “tanke” uten kroppslig del. 🧠 Men! Det er også viktig å si noe annet: 👉 Det er helt mulig å ha god psykisk helse og god emosjonell forståelse uten sterke kroppslige signaler. Noen har en mer kognitiv, refleksiv stil, og det kan også være en styrke. Terapien må tilpasses hvordan personen faktisk er — ikke hvordan de “bør” være. 📌 Oppsummert Vanligst: kombinasjon av kropp og hode Terapeutisk verdi: ja, ofte — men ikke nødvendig Kroppsbevissthet: en nyttig ferdighet som kan trenes, men ikke en forutsetning for å lykkes i terapi 1 Siter
𝚂 𝚔 𝚢 Skrevet 1. desember 2025 Forfatter Skrevet 1. desember 2025 (endret) nachnoo skrev (1 time siden): BS -tenker jeg. Det overrasket meg. Men hvilken terapiretning har du tro på da hvis hovedproblemene er depresjon, dårlig selvtillit og vanskeligheter med nære relasjoner grunnet redsel for avvisning og negativ respons? Endret 1. desember 2025 av 𝚂 𝚔 𝚢 0 Siter
Fru2020 Skrevet 1. desember 2025 Skrevet 1. desember 2025 Drømmeautomat skrev (51 minutter siden): Dette med å bare kjenne følelser i hodet er veldig fremmed for meg, så jeg måtte spørre ChatGPT: Hvor kjenner de fleste følelser, i kropp, hode eller en kombinasjon? Har det en terapeutisk verdi å kunne kjenne følelser i kroppen? SVAR: Her er et presist og forskningsbasert svar uten fagspråk som er vanskelig å forstå: 🧠🫀 Hvor kjenner de fleste følelser – i kroppen, i hodet eller en kombinasjon? Kort svar: 👉 De fleste kjenner følelser som en kombinasjon av kropp og hode. Langt svar: Når man undersøker dette i befolkningen (gjennom interosepsjonstester og selvrapport), får man omtrent denne fordelingen: Ca. 20–30 % kjenner følelser svakt eller lite i kroppen og mest som tanker/stemning i hodet Ca. 60–70 % kjenner følelser både som kroppslige signaler og som tanker Ca. 10–20 % kjenner følelser svært sterkt i kroppen Det betyr at kombinasjonen er det vanligste, mens “bare i hodet” og “veldig i kroppen” er mindre vanlig men helt normale varianter. 🧭 Har det terapeutisk verdi å kunne kjenne følelser i kroppen? Ja, for mange kan det ha terapeutisk verdi — men det er ikke et krav. Kroppslig bevissthet er en ressurs, ikke en forutsetning for god terapi. Her er hvorfor det kan hjelpe: ✔ 1. Kroppen gir ofte de første signalene Følelser viser seg i kroppen ofte før vi har ord for dem. Hvis man merker “klump i magen”, “stramming i brystet”, “varme”, er det lettere å oppdage følelser tidlig regulere dem før de blir overveldende forstå hva som faktisk skjer i seg selv ✔ 2. Kroppsfornemmelser kan være mer ærlige enn tanker Hodet kan rasjonalisere, bortforklare eller intellektualisere. Kroppen gjør ikke det – den reagerer. Derfor brukes kroppslig oppmerksomhet i metoder som mindfulness-baserte terapier somatic experiencing enkelte former for traume- og angstbehandling ✔ 3. Bedre emosjonsregulering Når man merker de fysiologiske delene av følelsen, kan man jobbe med pust grounding avspenning eksponering toleransevinduet Dette er vanskeligere hvis man bare opplever følelsen som en “tanke” uten kroppslig del. 🧠 Men! Det er også viktig å si noe annet: 👉 Det er helt mulig å ha god psykisk helse og god emosjonell forståelse uten sterke kroppslige signaler. Noen har en mer kognitiv, refleksiv stil, og det kan også være en styrke. Terapien må tilpasses hvordan personen faktisk er — ikke hvordan de “bør” være. 📌 Oppsummert Vanligst: kombinasjon av kropp og hode Terapeutisk verdi: ja, ofte — men ikke nødvendig Kroppsbevissthet: en nyttig ferdighet som kan trenes, men ikke en forutsetning for å lykkes i terapi Det er jo normalfordelingskurven, er det ikke det? Jeg kjente med å lese det at jeg er mer normal som kjenner følelsene i hodet og ikke i kroppen. Men som de fleste andre kurver så har det jo sine fordeler å være innenfor normalområdet så jeg tror jeg streber litt til etter å kjenne følelser i kroppen også 0 Siter
𝚂 𝚔 𝚢 Skrevet 1. desember 2025 Forfatter Skrevet 1. desember 2025 Drømmeautomat skrev (52 minutter siden): Dette med å bare kjenne følelser i hodet er veldig fremmed for meg, så jeg måtte spørre ChatGPT: Hvor kjenner de fleste følelser, i kropp, hode eller en kombinasjon? Har det en terapeutisk verdi å kunne kjenne følelser i kroppen? SVAR: Her er et presist og forskningsbasert svar uten fagspråk som er vanskelig å forstå: 🧠🫀 Hvor kjenner de fleste følelser – i kroppen, i hodet eller en kombinasjon? Kort svar: 👉 De fleste kjenner følelser som en kombinasjon av kropp og hode. Langt svar: Når man undersøker dette i befolkningen (gjennom interosepsjonstester og selvrapport), får man omtrent denne fordelingen: Ca. 20–30 % kjenner følelser svakt eller lite i kroppen og mest som tanker/stemning i hodet Ca. 60–70 % kjenner følelser både som kroppslige signaler og som tanker Ca. 10–20 % kjenner følelser svært sterkt i kroppen Det betyr at kombinasjonen er det vanligste, mens “bare i hodet” og “veldig i kroppen” er mindre vanlig men helt normale varianter. 🧭 Har det terapeutisk verdi å kunne kjenne følelser i kroppen? Ja, for mange kan det ha terapeutisk verdi — men det er ikke et krav. Kroppslig bevissthet er en ressurs, ikke en forutsetning for god terapi. Her er hvorfor det kan hjelpe: ✔ 1. Kroppen gir ofte de første signalene Følelser viser seg i kroppen ofte før vi har ord for dem. Hvis man merker “klump i magen”, “stramming i brystet”, “varme”, er det lettere å oppdage følelser tidlig regulere dem før de blir overveldende forstå hva som faktisk skjer i seg selv ✔ 2. Kroppsfornemmelser kan være mer ærlige enn tanker Hodet kan rasjonalisere, bortforklare eller intellektualisere. Kroppen gjør ikke det – den reagerer. Derfor brukes kroppslig oppmerksomhet i metoder som mindfulness-baserte terapier somatic experiencing enkelte former for traume- og angstbehandling ✔ 3. Bedre emosjonsregulering Når man merker de fysiologiske delene av følelsen, kan man jobbe med pust grounding avspenning eksponering toleransevinduet Dette er vanskeligere hvis man bare opplever følelsen som en “tanke” uten kroppslig del. 🧠 Men! Det er også viktig å si noe annet: 👉 Det er helt mulig å ha god psykisk helse og god emosjonell forståelse uten sterke kroppslige signaler. Noen har en mer kognitiv, refleksiv stil, og det kan også være en styrke. Terapien må tilpasses hvordan personen faktisk er — ikke hvordan de “bør” være. 📌 Oppsummert Vanligst: kombinasjon av kropp og hode Terapeutisk verdi: ja, ofte — men ikke nødvendig Kroppsbevissthet: en nyttig ferdighet som kan trenes, men ikke en forutsetning for å lykkes i terapi Lurt å spørre ChatGPT, takk for innspillet. Det er et interessant tema. Men jeg lurte forresten på hvilken ChatGPT du bruker? 0 Siter
påskelilje Skrevet 1. desember 2025 Skrevet 1. desember 2025 Jeg har også lært, i ulike sammenhenger de siste årene, at det kan være klokt å kjenne etter i kroppen, for å registrere følelsene og for å forstå seg selv og evt regulere følelsene. Jeg kan kjenne endringer/ubehag/stramminger etc i halsen, i nakken, i magen eller i brystet. Og jeg er enig i det som stod over her, at følelsene er ærligere enn intellektet. Hvor vidt det alltid er lurt å kjenne etter, er en annen diskusjon. 1 Siter
Drømmeautomat Skrevet 1. desember 2025 Skrevet 1. desember 2025 𝚂 𝚔 𝚢 skrev (25 minutter siden): Lurt å spørre ChatGPT, takk for innspillet. Det er et interessant tema. Men jeg lurte forresten på hvilken ChatGPT du bruker? Den som har svart her er den fra Open AI, det er også den jeg betaler for. 1 Siter
nachnoo Skrevet 1. desember 2025 Skrevet 1. desember 2025 Husk at AI kun finner det noen har skrevet et eller annet sted. 1 Siter
Drømmeautomat Skrevet 1. desember 2025 Skrevet 1. desember 2025 nachnoo skrev (16 minutter siden): Husk at AI kun finner det noen har skrevet et eller annet sted. Er litt mer enn det, spør du meg, men i den grad du har rett gir det også svaret validitet. Godt med forskning på dette: - Bodily maps of emotions: https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.1321664111 - Bodily maps of emotions are culturally universal: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31259590/ - Happiness feels light and sadness feels heavy: introducing valence-related bodily sensation maps of emotions: https://www.academia.edu/72592025/Happiness_feels_light_and_sadness_feels_heavy_introducing_valence_related_bodily_sensation_maps_of_emotions - Mapping emotional feeling in the body: A tripartite framework for understanding the embodied mind: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0149763425004701 - Interoception and emotion: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2352250X17300106 Og masse mer for den som vil lete. Er selvsagt ingen rett måte å føle på, men det vanligste er nok at følelser også har en kroppslig komponent. 1 Siter
nachnoo Skrevet 1. desember 2025 Skrevet 1. desember 2025 Har aldri betvilt at følelser har en kroppslig komponent. Det jeg betviler sterkt, er om en person som i hovedsak har negative følelser vil få det bedre om følelsene også kan føles i kroppen. Men alle har rett til å bruke tiden sin og pengene sine på hva de vil. 1 Siter
cathlin Skrevet 1. desember 2025 Skrevet 1. desember 2025 Jeg klarer ikke å se for meg at det er et annet sted enn i kroppen man kan kjenne følelser. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.