Hva kjente du på da du ble avsluttet på DPS?

[AnonymBruker]

Kjente du deg "ferdig behandlet? Frisk? Syk? Eventuelt annet? Jeg ble først ganske overrasket da behandler sa at vi skulle avslutte. Jeg trengte tid på å fordøye det, kjente meg alene i sykdommen i tiden etterpå. 

Anonymkode: e3ab5...d91

[psykedeliker]

Jeg var enig med behandler at det var på tide å avslutte, siden vi ikke kom noen vei. Men med den kunnskapen jeg har idag ville jeg aldri gått med på avslutning før problemet var løst.

[FjellOgDalar]

Jeg var lykkelig over selv å kunne si «dette føler jeg ikke at jeg trenger lenger» etter å ha gått der i mange år. 

[AnonymBruker]

FjellOgDalar skrev (11 minutter siden):

Jeg var lykkelig over selv å kunne si «dette føler jeg ikke at jeg trenger lenger» etter å ha gått der i mange år. 

Var det du eller behandler som tok iniativ til avslutningen?

Anonymkode: e3ab5...d91

[AnonymBruker]

Jeg sluttet selv etter ca 20 år i behandling. Grunnen var langvarig uenighet, og uheldige ting ved DPS. 

Jeg hadde et lite blaff av tvil,  om jeg ville klare meg uten brukerstyrt seng. Men det har vært helt nydelig å ikke være i pasient rollen . Det å ikke skulle til samtale hver uke og  måtte fokusere på egen mentale helse har gjort at jeg nå skjeldent tenker på psyken nå . Vil si at å slutte på DPS har gjort meg så godt som helt frisk. 

Nå har det gått 3 år siden jeg var pasient og jeg skal gjøre mitt beste for å aldri å komme i kontakt med psykiatrien igjen. 

 

Anonymkode: 7e662...751

[FjellOgDalar]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Var det du eller behandler som tok iniativ til avslutningen?

Anonymkode: e3ab5...d91

Det var mitt initiativ, men det lå i kortene etter jeg trappet ned kontakten betraktelig etter siste psykolog sluttet. Da hadde jeg kun medisinoppfølging med psykiater en periode. Nå tar fastlegen den biten, siden det er stabilt og jeg har brukt Lamictal i samme dosering lenge. 

[𝚂 𝚔 𝚢]

Jeg har blitt avsluttet og avsluttet selv en del ganger. Bare en av gangene kom det overraskende på og jeg var ikke klar og det var da behandler avsluttet meg brått fordi hun skulle bytte jobb. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sluttet selv etter ca 20 år i behandling. Grunnen var langvarig uenighet, og uheldige ting ved DPS. 

Jeg hadde et lite blaff av tvil,  om jeg ville klare meg uten brukerstyrt seng. Men det har vært helt nydelig å ikke være i pasient rollen . Det å ikke skulle til samtale hver uke og  måtte fokusere på egen mentale helse har gjort at jeg nå skjeldent tenker på psyken nå . Vil si at å slutte på DPS har gjort meg så godt som helt frisk. 

Nå har det gått 3 år siden jeg var pasient og jeg skal gjøre mitt beste for å aldri å komme i kontakt med psykiatrien igjen. 

 

Anonymkode: 7e662...751

Kan jeg spørre hvilket funksjonsnivå/diagnose som gir deg 20 år i behandling?

Anonymkode: e3ab5...d91

[AnonymBruker]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (17 minutter siden):

Jeg har blitt avsluttet og avsluttet selv en del ganger. Bare en av gangene kom det overraskende på og jeg var ikke klar og det var da behandler avsluttet meg brått fordi hun skulle bytte jobb. 

Fikk du ikke ny behandler da behandler skulle bytte jobb?

Anonymkode: e3ab5...d91

[𝚂 𝚔 𝚢]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Fikk du ikke ny behandler da behandler skulle bytte jobb?

Anonymkode: e3ab5...d91

Nei.

[AnonymBruker]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (26 minutter siden):

Nei.

Hvor lenge hadde du gått til denne behandleren da?

Anonymkode: e3ab5...d91

[𝚂 𝚔 𝚢]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvor lenge hadde du gått til denne behandleren da?

Anonymkode: e3ab5...d91

2 år.

[AnonymBruker]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (2 timer siden):

2 år.

Takk for svar.

Anonymkode: e3ab5...d91

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg sluttet selv etter ca 20 år i behandling. Grunnen var langvarig uenighet, og uheldige ting ved DPS. 

Jeg hadde et lite blaff av tvil,  om jeg ville klare meg uten brukerstyrt seng. Men det har vært helt nydelig å ikke være i pasient rollen . Det å ikke skulle til samtale hver uke og  måtte fokusere på egen mentale helse har gjort at jeg nå skjeldent tenker på psyken nå . Vil si at å slutte på DPS har gjort meg så godt som helt frisk. 

Nå har det gått 3 år siden jeg var pasient og jeg skal gjøre mitt beste for å aldri å komme i kontakt med psykiatrien igjen. 

 

Anonymkode: 7e662...751

20år hvordan orket du det egentlig? Satt du virkelig frivillig hos dps i 20år da må du være passe glad i hjelp og å snakke om deg selv. 

Anonymkode: 4a564...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

20år hvordan orket du det egentlig? Satt du virkelig frivillig hos dps i 20år da må du være passe glad i hjelp og å snakke om deg selv. 

Anonymkode: 4a564...f76

😂

Anonymkode: 7e662...751

[Everybody]

Nei det er jo ikke akkurat veldig mye hjelp å få fra psykiatrien og dps så jeg kjente lettelse når jeg endelig dro derfra. Skal ikke tilbake igjen. Men fortsetter med medisiner.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (10 minutter siden):

Nei det er jo ikke akkurat veldig mye hjelp å få fra psykiatrien og dps så jeg kjente lettelse når jeg endelig dro derfra. Skal ikke tilbake igjen. Men fortsetter med medisiner.

Hvor lenge gikk du dit? Tok du opp med behandler at du ikke følte det hjalp deg å gå til hen?

Anonymkode: e3ab5...d91

[Synva]

Det har variert. De gangene jeg har vært der for medisinjustering og det har fungert har jeg følt meg frisk og det var uproblematisk å avslutte. Mot slutten av det siste forløpet ganske nylig var jeg absolutt ikke stabilisert og det føltes ikke bra å avslutte pga. det, opplevdes ikke veldig betryggende å få beskjed om å dra på legevakta hvis jeg ble suicidal (da jeg beskrev ganske uttalt nedstemthet ved avslutning). Kan ikke si at jeg føler meg direkte dårlig behandlet og det har blitt brukt mye ressurser fra DPS sin side, men synes det virket litt tilfeldig hva slags medikamentell behandling jeg mottok ut fra hvilken lege jeg møtte. Har derfor startet hos privat psykiater, og det føles litt surt når det i stor grad handler om å rydde opp i feil som ble gjort ved DPS. 

Når det gjelder å avslutte hos psykolog, som jeg også gikk til over lang tid parallelt, må jeg si at det er en stor befrielse å tre ut av pasientrollen. Det hjalp lite for meg å bruke tid på å kjenne hvor følelser satt i kroppen (lever veldig godt med å ikke ha fokus på det ). Det er mulig det er fordi min tilstand nok i stor grad er biologisk betinget at dette ikke hadde noen effekt, men jeg synes virkelig de burde vurdere kost-nytte ved den type terapiforløp 

[Worriesome Plenty 2]

Både lettelse da jeg var lei og fortvilelse en annen gang da jeg følte jeg trang hjelp.

Tror dog ikke utfallet hadde blitt særlig forskjellig.