Hvordan komme videre? (laaangt)

[Mmy]

Jeg trenger hjelp til å utvikle meg, nå står jeg i stampe både i samlivet og på jobben.

Jeg har en spennende jobb, nye arbeidsoppgaver etter nesten 2 års permisjon, med både gamle kjente og nye kolleger. Jeg er gift og har barn i barnehage.

Jeg ønsker å endre min livssituasjon ved å utvikle meg i den jobben jeg har og i samlivet med mannen min. Etter mye grubling og mange tunge dager i samliv og på jobb, tror jeg at bakgrunnen kan være at jeg er lite flink til å uttrykke mine behov.

På jobben stiller jeg få spørsmål, tar i mot mange oppgaver som også ligger på utsiden av arbeidsfeltet mitt. Jeg føler at jeg vet lite om min posisjon og viktigheten av min jobb, og jeg får ofte motstridende signaler om dette. Dette gjøre meg veldig usikker og jeg får enda vanskeligere for å stille spørsmål krav til ledere og kollegaer. Det stilles også få krav til meg, i hvert fall er forventningene veldig diffuse. Det er vanskelig for meg å få gjort jobben min, jeg er tiltaksløs, mangler arbeidslyst. Samtidig hender det at jeg får rosende ord og skryt for middelmådig utførte oppgaver, og jeg klarer stadig å ro i land prosjekter som jeg har forsømt. Dette gir meg ingen god følelse, jeg syns jeg har gjort en dårlig jobb, men klarer allikevel ikke å motivere meg til og gjøre en bedre jobb neste gang.

Samlivet med ektefellen står på stedet hvil, jeg forsøker heller å unngå ham enn å fortelle hvordan jeg vil ha det både i praktisk arbeid og hva jeg ønsker av kjærtegn både i og utenfor sengen.

Jeg har også en kreativ side som jeg får brukt veldig lite når jeg ikke har tiltak til å få noe gjort og langt mindre gjennomføre hele prosjekter.

Jeg føler at jeg ikke er meg selv i hverdagen. Det er få gleder og mye mas. I perioder er jeg veldig nedstemt og syns det er veldig vanskelig å gå på jobben. Jeg har også en del diffuse plager/smerter som jeg tror er en del av hele bildet. Små ting kan ta meg helt ned slik at jeg er nær ved å gråte over hele tilværelsen og syns alt er håpløst.

Jeg tror at dette kan være den samme usikkerheten fra barne- og ungdomsårene hvor jeg kjempet for å bli sett og likt og elsket både i familien og utenfor. Er jeg fortsatt redd for at folk rundt meg ikke skal like meg dersom jeg blir tydeligere i mine ønsker og behov?

Hvordan skal jeg arbeide meg ut av denne hengemyra?