Hva gjør jeg med disse terapi problemene?

[𝚂 𝚔 𝚢]

Hva gjør jeg med disse terapi problemene? Jeg tør ikke ta opp denne listen med behandler så spør her i stedet.

• Bryr meg veldig mye om hva behandler tenker og mener om meg og er nervøs for at behandler skal komme med negativ respons på det jeg sier eller følelsene jeg viser
• Tør veldig sjeldent å svare vet ikke o.l til et spørsmål behandler stiller fordi jeg er redd behandler blir oppgitt over det, så da blir det til at jeg heller forsøker finne en en eller annen plausibel forklaring
• Føler jeg stadig angrer på å ha delt for mye etter timen
• Kan gruble på ting i evigheter før jeg tør å ta det opp i timen (eller ikke tør snakke om det i det hele tatt)
• Vurderer å slutte etter nesten hver time fordi jeg føler behandler har blitt for godt kjent med meg
• Sliter med å uttrykke meg muntlig og tør sjeldent å vise tekster til behandler selv om jeg blir oppfordret til det

Endret 4. desember 2025 av 𝚂 𝚔 𝚢

[Sokk]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (46 minutter siden):

Hva gjør jeg med disse terapi problemene? Jeg tør ikke ta opp denne listen med behandler så spør her i stedet.

• Bryr meg veldig mye om hva behandler tenker og mener om meg og er nervøs for at behandler skal komme med negativ respons på det jeg sier eller følelsene jeg viser
• Tør veldig sjeldent å svare vet ikke o.l til et spørsmål behandler stiller fordi jeg er redd behandler blir oppgitt over det, så da blir det til at jeg heller forsøker finne en en eller annen plausibel forklaring
• Føler jeg stadig angrer på å ha delt for mye etter timen
• Kan gruble på ting i evigheter før jeg tør å ta det opp i timen (eller ikke tør snakke om det i det hele tatt)
• Vurderer å slutte etter nesten hver time fordi jeg føler behandler har blitt for godt kjent med meg
• Sliter med å uttrykke meg muntlig og tør sjeldent å vise tekster til behandler selv om jeg blir oppfordret til det

Jeg vil gå ned i vekt, men jeg vil ikke være i kaloriunderskudd.

Jeg vil bestige fjelltopper, men jeg vil ikke gå i oppoverbakke.

Jeg vil bli sykepleier, men jeg vil ikke gå på sykepleierstudiet.

Jeg vil bli frisk, men jeg vil ikke ta medisiner.

Jeg vil få kjæreste, men jeg vil ikke snakke med noen av det motsatte kjønn.

Jeg vil ta lappen, men jeg vil ikke øvelseskjøre.

Jeg vil bade i havet, men jeg vil ikke lære å svømme.

Av og til må man bare gjøre det som trengs for å oppnå noe. Du kan ikke unngå å ta opp ting med behandler ved å ta det opp her i stedet.

Du vet selv hvordan du skal gjøre noe med terapiproblemene: du skal ta dem opp med terapeuten. 

[Glitter]

Du må overkomme din frykt for at behandler skal mislike deg. Behandler er profesjonell. Det har egentlig ingen betydning om behandler på et personlig plan liker deg eller ikke. Behandler gjør likevel jobben sin og du bør uansett øve deg på å få negative tilbakemeldinger. Eller kritiske tilbakemeldinger. 

Endret 4. desember 2025 av Glitter

[𝚂 𝚔 𝚢]

Sokk skrev (21 minutter siden):

Av og til må man bare gjøre det som trengs for å oppnå noe. Du kan ikke unngå å ta opp ting med behandler ved å ta det opp her i stedet.

Du vet selv hvordan du skal gjøre noe med terapiproblemene: du skal ta dem opp med terapeuten. 

Du har nok rett i det. Jeg hadde bare et lite håp om at det kanskje kunne være noe jeg kunne gjøre på egenhånd for å forsøke å løse opp i det.

Hva er beste måten å ta det opp på da? Ta opp det punktet jeg synes er minst skummelt å være ærlig om først eller bare overlevere hele listen med en gang og rive av plasteret? 

[𝚂 𝚔 𝚢]

Glitter skrev (17 minutter siden):

Du må overkomme din frykt for at behandler skal mislike deg. Behandler er profesjonell. Det har egentlig ingen betydning om behandler på et personlig plan liker deg eller ikke. Behandler gjør likevel jobben sin og du bør uansett øve deg på å få negative tilbakemeldinger. Eller kritiske tilbakemeldinger. 

Jeg er helt enig i det at jeg må overkomme frykten for at behandler skal mislike meg. Det med å øve meg på å få negative tilbakemeldinger er jeg også enig i, det er bare litt skummelt og ubehagelig, så jeg unngår det helst. Men slik er det vel for alle.

[Sokk]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (14 minutter siden):

Hva er beste måten å ta det opp på da?

Aner ikke. Du trenger ikke ta det opp på den beste måten.

[𝚂 𝚔 𝚢]

Sokk skrev (9 minutter siden):

Aner ikke. Du trenger ikke ta det opp på den beste måten.

Godt poeng. Jeg har en tendens til å overtenke alt slik, så kanskje jeg burde se på det som en mulighet til å ikke overtenke det?

(Selv om det føles kjempeskummelt å bare skulle hoppe i det uten at jeg føler at jeg har forberedt meg godt nok. Sist jeg tok opp noe med behandler som jeg synes var vanskelig å snakke om hadde jeg jo brukt 2 år på å overtenke alle scenarioer rundt det og da føltes det litt tryggere, men det er kanskje lite hensiktsmessig?).

Skal også sies at jeg bare har gått til min nåværende behandler i en måned, men de punktene på listen har vært gjeldende for alle behandlere jeg har hatt siden jeg startet i terapi.

Endret 4. desember 2025 av 𝚂 𝚔 𝚢

[AnonymBruker]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (29 minutter siden):

Godt poeng. Jeg har en tendens til å overtenke alt slik, så kanskje jeg burde se på det som en mulighet til å ikke overtenke det?

(Selv om det føles kjempeskummelt å bare skulle hoppe i det uten at jeg føler at jeg har forberedt meg godt nok. Sist jeg tok opp noe med behandler som jeg synes var vanskelig å snakke om hadde jeg jo brukt 2 år på å overtenke alle scenarioer rundt det og da føltes det litt tryggere, men det er kanskje lite hensiktsmessig?).

Skal også sies at jeg bare har gått til min nåværende behandler i en måned, men de punktene på listen har vært gjeldende for alle behandlere jeg har hatt siden jeg startet i terapi.

Hva om du bruker 2 nye år på å overtenke ulike scenarier som kan inntreffe hvis du sier det ene eller andre til behandler og så skjer noe som du har glemt å overtenke? 

Anonymkode: 45cfb...e4a

[XbellaX]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (1 time siden):

Hva gjør jeg med disse terapi problemene? Jeg tør ikke ta opp denne listen med behandler så spør her i stedet.

• Bryr meg veldig mye om hva behandler tenker og mener om meg og er nervøs for at behandler skal komme med negativ respons på det jeg sier eller følelsene jeg viser
• Tør veldig sjeldent å svare vet ikke o.l til et spørsmål behandler stiller fordi jeg er redd behandler blir oppgitt over det, så da blir det til at jeg heller forsøker finne en en eller annen plausibel forklaring
• Føler jeg stadig angrer på å ha delt for mye etter timen
• Kan gruble på ting i evigheter før jeg tør å ta det opp i timen (eller ikke tør snakke om det i det hele tatt)
• Vurderer å slutte etter nesten hver time fordi jeg føler behandler har blitt for godt kjent med meg
• Sliter med å uttrykke meg muntlig og tør sjeldent å vise tekster til behandler selv om jeg blir oppfordret til det

Hei Sky (fint nick :- )

Jeg synes du skal utfordre deg selv. Skriv disse punktene ned på en post it-lapp og gi det til din behandler. Du kan godt gi det til behandler i det du går, det kan kanskje gjøre det litt enklere for deg. Eller, du kan gi det i begynnelsen av timen og gunne på. Jeg tror nok din behandler har en viss fornemmelse av dette allerede, men for sikkerhets skyld er det likevel nyttig å gi mer informasjon. Du går i terapi for å få hjelp og da må behandler vite slikt som dette. Husk, du skal fremover, ikke bli stående stille. Ubehaget ved å satse holder du ut. Det går over.

 

[𝚂 𝚔 𝚢]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva om du bruker 2 nye år på å overtenke ulike scenarier som kan inntreffe hvis du sier det ene eller andre til behandler og så skjer noe som du har glemt å overtenke? 

Anonymkode: 45cfb...e4a

Det er også et godt poeng. Jeg innså vel egentlig når jeg tok opp det som jeg tok opp sist time som jeg da hadde brukt 2 år på å tenke på at det er bortkastet bruk av tid. Jeg hadde bekymret meg så mye for et negativt utfall, men så tok behandler det helt fint og var veldig åpen for å diskutere det jeg tok opp. Følte meg litt dum da. Men det er også en vane som er litt vanskelig å snu.

[𝚂 𝚔 𝚢]

XbellaX skrev (18 minutter siden):

Hei Sky (fint nick :- )

Jeg synes du skal utfordre deg selv. Skriv disse punktene ned på en post it-lapp og gi det til din behandler. Du kan godt gi det til behandler i det du går, det kan kanskje gjøre det litt enklere for deg. Eller, du kan gi det i begynnelsen av timen og gunne på. Jeg tror nok din behandler har en viss fornemmelse av dette allerede, men for sikkerhets skyld er det likevel nyttig å gi mer informasjon. Du går i terapi for å få hjelp og da må behandler vite slikt som dette. Husk, du skal fremover, ikke bli stående stille. Ubehaget ved å satse holder du ut. Det går over.

 

Hei (og takk for det) 😊

Ja, jeg synes også jeg burde utfordre meg selv. Jeg ønsker jo det selv også innerst inne det er bare at det er skummelt, og jeg trenger også å bli bedre og da må jeg også gjøre en innsats for det tenker jeg. Jeg skal ta rådet ditt å skrive det ned og gi det til behandler. Tror ikke det blir neste time, for da har vi avtalt å diskutere videre det jeg tok opp sist time, men tenker jeg skal få prøve å tatt det opp så snart som mulig etter det.

[XbellaX]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (1 minutt siden):

Hei (og takk for det) 😊

Ja, jeg synes også jeg burde utfordre meg selv. Jeg ønsker jo det selv også innerst inne det er bare at det er skummelt, og jeg trenger også å bli bedre og da må jeg også gjøre en innsats for det tenker jeg. Jeg skal ta rådet ditt å skrive det ned og gi det til behandler. Tror ikke det blir neste time, for da har vi avtalt å diskutere videre det jeg tok opp sist time, men tenker jeg skal få prøve å tatt det opp så snart som mulig etter det.

Fint, og så liker jeg det du skriver om i dagboken din om å sette deg små og helt konkrete mål (det med å si hei først er et strålende eksempel). Du overtenker og er usikker. Fremfor å tenke på at hva hvis noe galt skjer, så prøv å tenk...  hva hvis dette gikk helt ok. Øvelse gjør mester. :- )

[𝚂 𝚔 𝚢]

XbellaX skrev (1 minutt siden):

Fint, og så liker jeg det du skriver om i dagboken din om å sette deg små og helt konkrete mål (det med å si hei først er et strålende eksempel). Du overtenker og er usikker. Fremfor å tenke på at hva hvis noe galt skjer, så prøv å tenk...  hva hvis dette gikk helt ok. Øvelse gjør mester. :- )

Ja, det å ha små og konkrete mål har jeg innsett er ganske lurt, så driver å jobber med å lage en liste med flere mål også. Ja, usikker overtenker er dessverre en god beskrivelse av meg. "Hva hvis dette gikk helt ok" var en veldig fin måte å tenke på, skal øve meg på det!

[AnonymBruker]

Hvordan fikk du til å lage nicket ditt med den fonten? 

Anonymkode: 1a8ee...e74

[AnonymBruker]

Kanskje du bør tenke gjennom om å gå til psykolog egentlig er noe som gir deg noe positivt og om du i det hele tatt blir bedre av å gå dit. 

Anonymkode: a856c...cf5

[𝚂 𝚔 𝚢]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvordan fikk du til å lage nicket ditt med den fonten? 

Anonymkode: 1a8ee...e74

Jeg kopierte bare fra en nettside og limte inn. 

[𝚂 𝚔 𝚢]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kanskje du bør tenke gjennom om å gå til psykolog egentlig er noe som gir deg noe positivt og om du i det hele tatt blir bedre av å gå dit. 

Anonymkode: a856c...cf5

Jeg skjønner litt at du sier dette, men jeg tenker at det er positivt for meg å gå i behandling. Eller, det er i alle fall ikke negativt (så vidt jeg kan se). 

[AnonymBruker]

Akkurat de tingene der har jeg hatt problemer med også. Jeg har "sluttet" flere ganger hos samme behandler, og begynt på igjen uken etter, og nå, først etter to år begynner det å løsne og jeg klarer å snakke litt mer i timene og ta opp ting. Jeg har skrevet mye til behandler, selv det har vært utfordrende, og jeg har hatt mareritt mellom timene for det har vært så vanskelig. Prøv å ikke vær så hard med deg selv, det å gå i terapi for deg er eksponering i praksis, og det er dritvanskelig!!! 

Begynn nå med å vise behandler det du har skrevet i første innlegget, og aksepter at det går sakte. Og det at du angrer på at du har delt for mye etter timene: Det er superegoet ditt som mobber, straffer og herser med deg og vil ha deg ned igjen i fengselet ditt. Da har du jobbet skikkelig godt! 

Anonymkode: 12deb...d46

[𝚂 𝚔 𝚢]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Akkurat de tingene der har jeg hatt problemer med også. Jeg har "sluttet" flere ganger hos samme behandler, og begynt på igjen uken etter, og nå, først etter to år begynner det å løsne og jeg klarer å snakke litt mer i timene og ta opp ting. Jeg har skrevet mye til behandler, selv det har vært utfordrende, og jeg har hatt mareritt mellom timene for det har vært så vanskelig. Prøv å ikke vær så hard med deg selv, det å gå i terapi for deg er eksponering i praksis, og det er dritvanskelig!!! 

Begynn nå med å vise behandler det du har skrevet i første innlegget, og aksepter at det går sakte. Og det at du angrer på at du har delt for mye etter timene: Det er superegoet ditt som mobber, straffer og herser med deg og vil ha deg ned igjen i fengselet ditt. Da har du jobbet skikkelig godt! 

Anonymkode: 12deb...d46

Så fint å høre at det har blitt bedre for deg. Når du skriver til behandler hvordan gjør du det? Sender du det på e-post før timen og behandler leser det før du kommer? Eller skriver du for hånd eller tar med utskrift og leser du selv eller leser behandler? Jeg er usikker selv på hva som er beste fremgangsmåten, så tar gjerne mot innspill.

Ja, tenker jeg skal vise det til behandler. Det å akseptere at det går sakte er et godt råd, for jeg er ofte ganske utålmodig og det hjelper jo egentlig ikke på.

[AnonymBruker]

Jeg har som regel skrevet det på e-post. Noen ganger tatt det med til timene. Jeg har hatt problemer med å snakke om det jeg har skrevet etterpå, men ved å skrive har behandler i det minste fått innblikk i at det er mye jeg prøver å få sagt, hvor vanskelig det er å være så reservert, og skriving har vært nesten eneste utløpskilde for å få sagt det jeg har ønsket. I timene har vi jobbet med å få til å snakke mer og mer. Det har tatt grusomt lagt tid, og vært så vondt så mange ganger, men jeg veldig glad for at jeg har holdt ut. 

Anonymkode: 12deb...d46