Hvordan klare å bry seg litt mindre?

[𝚂 𝚔 𝚢]

Jeg bryr meg veldig mye om hva andre måtte tenke om meg, og jeg tror livet mitt ville være litt/ganske mye lettere om jeg bare klarte å bry meg litt mindre om det. Jeg bryr meg veldig samme hvem det er, om det er hun i kassa på butikken jeg bruker å handle, kollegaer på jobb eller de som følger meg opp i psykiatrien. Men til bedre jeg kjenner personen til verre er det.

Jeg er også nervøs for og bekymrer meg en del for å si og/eller gjøre noe feil, fremstå rar, å ikke bli likt og det å få negativ respons eller bli avvist. 

[Everybody]

Det høres ut som sosial angst eller unnvikende pf.

[𝚂 𝚔 𝚢]

Everybody skrev (6 minutter siden):

Det høres ut som sosial angst eller unnvikende pf.

Da jeg ble utredet for unnvikende pf for noen år tilbake oppfylte jeg 4 kriterier og kunne fått diagnosen, men ettersom jeg "fungerte for bra" (min tolkning av journalen) fikk jeg ikke diagnosen likevel. Men jeg føler jeg fungerer dårligere nå da, så jeg tror kanskje at hvis jeg hadde blitt utredet på nytt hadde jeg kanskje fått diagnosen nå. Men jeg har fått litt inntrykk av at problemene mine sannsynligvis ikke er alvorlige nok til å kunne få en ny utredning på DPS?

Endret 24 minutter siden av 𝚂 𝚔 𝚢

[Anonymos]

Mye av løsningen (for min del i allefall) lå i eksponering. Når du er mer sammen med andre mennesker, gjerne folk du møter fast, så ser du etterhvert at det negative du tror de tenker om deg ikke stemmer eller tillegges mye mindre vekt enn du tror. Du får også se at alle andre mennesker også har sine særheter, noe som gjør at dine egne særheter ikke lenger virker like store. 

[AnonymBruker]

1 minute ago, 𝚂 𝚔 𝚢 said:

Men jeg har fått litt inntrykk av at problemene mine sannsynligvis ikke er alvorlige nok til å kunne få en ny utredning på DPS?

Dette er et spørsmål som er helt umulig for oss å svare på. Eneste måten å finne ut av dette på er å faktisk prøve. 

Anonymkode: baa70...921

[𝚂 𝚔 𝚢]

Anonymos skrev (2 minutter siden):

Mye av løsningen (for min del i allefall) lå i eksponering. Når du er mer sammen med andre mennesker, gjerne folk du møter fast, så ser du etterhvert at det negative du tror de tenker om deg ikke stemmer eller tillegges mye mindre vekt enn du tror. Du får også se at alle andre mennesker også har sine særheter, noe som gjør at dine egne særheter ikke lenger virker like store. 

Ja, det er vel kanskje eksponering som gjelder. Mulig jeg også er for lite sosial generelt sett? 

[Anonymos]

Just now, 𝚂 𝚔 𝚢 said:

Ja, det er vel kanskje eksponering som gjelder. Mulig jeg også er for lite sosial generelt sett? 

Det er veldig mulig. Man blir tryggere i det man gjør mer av, det gjelder også det sosiale. 

[psykedeliker]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (12 minutter siden):

Men jeg har fått litt inntrykk av at problemene mine sannsynligvis ikke er alvorlige nok til å kunne få en ny utredning på DPS?

Slutt å gjøre egne tolkninger, og krev klare og utvetydige svar.

[𝚂 𝚔 𝚢]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette er et spørsmål som er helt umulig for oss å svare på. Eneste måten å finne ut av dette på er å faktisk prøve. 

Anonymkode: baa70...921

Ja, det er nok sant det. Det er bare at jeg synes det er så skummelt å skulle prøve. Føler jeg bare har en sjanse, så det må bli rett. Også er jeg usikker på hvordan jeg skal legge det frem også, for jeg har jo og en asperger diagnose jeg er usikker på om stemmer. Skal jeg bare be om revurdering av asperger diagnosen? Skal jeg bare be om en ny utredning av unnvikende pf? Eller skal jeg be om begge deler? 

Jeg går til en sykepleier i kommunen som jeg holder på å diskutere asperger diagnosen med og da spurte jeg også om hun tenkte jeg kanskje kunne ha unnvikende pf i stedet siden jeg leste utredningen i journalen. Hun kjenner meg ikke så godt da, men hun skulle lese epikrisen til neste time også skulle vi diskutere det videre, jeg kan jo håpe på at hun har noen gode innspill til hva jeg burde gjøre og hvordan? For jeg går også til en psykiater på DPS akkurat nå for medisinvurdering for bipolar så kunne jo tatt opp problemstillingen der også om hun var åpen for det? Hvis ikke blir det jo å be fastlegen om en ny henvisning. 

Endret 4 minutter siden av 𝚂 𝚔 𝚢

[𝚂 𝚔 𝚢]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Slutt å gjøre egne tolkninger, og krev klare og utvetydige svar.

Ja. Jeg er bare usikker på hvordan jeg skal gå frem. Skrev mer om det i svaret mitt over her.

[munchin]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (4 minutter siden):

Ja. Jeg er bare usikker på hvordan jeg skal gå frem. Skrev mer om det i svaret mitt over her.

Jeg ville absolutt spurt psykiater på DPS.