Hvor gammel var du da du ble gitt opp av dps?

[AnonymBruker]

Just now, psykedeliker said:

Det må i så fall være det eneste argumentet som taler for at trygdede skal betale skatt.

Nettopp, fradrag gjør at skatten blir tilpasset den enkeltes situasjon.

Anonymkode: 5be1a...e64

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan man ikke bare ignorere hva nav sier og skaffe jobb selv hvis man er frisk?

Det kan man, men det blir en kost/nytte vurdering hver enkelt må gjøre selv, og jeg har ikke plikt til å betale av egen lomme for å reversere feilbehandlingen.

[psykedeliker]

Anonymos skrev (16 minutter siden):

Du som til vanlig er så opptatt av korrekt og bokstavelig språk burde forstå hvorfor jeg også er det.

Jeg er ikke opptatt av bokstavelig språk, men klarspråk. Formuleringen "normale reaksjoner på unormale livshendelser" har i så måte en helt spesifikk betydning der jeg har lært den, men jeg tar til etterretning at betydningen ikke er like kjent her.

Poenget mitt er uansett at en pasient kan ha helt rasjonelle og logiske grunner for sin adferd og væremåte. Da er det ikke riktig at behandlere tolker det som sykdomstegn uten å ha undersøkt fakta. Pasienten kan på samme måte heller ikke vite hva en behandler trenger av bakgrunnsinformasjon for å kunne gjøre riktige vurderinger og gi hensiktsmessige råd. Behandler må derfor aktivt stille spørsmål om dette, istedenfor å satse på at pasienten er tankeleser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vil ikke si jeg fungerer overhode. Er ufør, er ikke ute med mindre det er for å handle, har ikke noe sosialt liv, har ingen venner etc. Hva med deg? 

Anonymkode: a078c...5d3

Huker av de siste boksene, men jeg studerer og det går helt okei

Anonymkode: ec285...ca4

[AnonymBruker]

Ca 25 år, men etter å ha lest journalen ble jeg nok gitt opp ei god stund før det også. Men fikk det bedre etter jeg stolte på meg selv og hva jeg følte var problemet.

Anonymkode: 610f8...03a

[Ftss]

psykedeliker skrev (10 timer siden):

Det gir enda mindre mening at helsevesenet sykeliggjør normale reaksjoner på unormale livshendelser, og at NAV aksepterer det.

Trond F. Aarre som er psykiater er vell inne på noe av det samme. Jeg synes han har et poeng iallfall. Artikkel fra tidsskriftet og en annen artikkel fra ukjent plass men også fra Trond.

Sitat

Sitat

 

 

 

[Anonymos]

17 hours ago, psykedeliker said:

Jeg er ikke opptatt av bokstavelig språk, men klarspråk. Formuleringen "normale reaksjoner på unormale livshendelser" har i så måte en helt spesifikk betydning der jeg har lært den, men jeg tar til etterretning at betydningen ikke er like kjent her.

Poenget mitt er uansett at en pasient kan ha helt rasjonelle og logiske grunner for sin adferd og væremåte. Da er det ikke riktig at behandlere tolker det som sykdomstegn uten å ha undersøkt fakta. Pasienten kan på samme måte heller ikke vite hva en behandler trenger av bakgrunnsinformasjon for å kunne gjøre riktige vurderinger og gi hensiktsmessige råd. Behandler må derfor aktivt stille spørsmål om dette, istedenfor å satse på at pasienten er tankeleser.

Takk. Nei, det er ikke et uttrykk jeg er kjent med. 

Syns det var oppklarende. Selv om jeg har opplevd det i mye mindre skala enn deg (slik jeg leser det), har jeg også kjent på hvor fort gjort det er at psykiatrien tolker "alt" i en sykdomskontekst. Er man i en sårbar fase kan det smitte over på pasienten, slik at han selv tror at at normale, om enn sterke, menneskelige følelser er symptomer på sykdom, uten at man klarer å se det i en kontekst. 

[AnonymBruker]

Er i tredveårene og gav selv opp på DPS etter å vært gjennom flere diagnoser og aldri fikk en behandlingsform som passet meg. Behandler presset på for å navigere timene som en dag på jobben, der følelser og introspeksjon er lagt til side. Så utrolig nok ikke DPS som gav opp meg, men omvendt.

Anonymkode: 1cfdc...528

[Everybody]

At noen også gir opp DPS har jeg ingen problemer med å forstå.

[AnonymBruker]

Poenget mitt var at jeg var overrasket over at de gadd så lenge uten progresjon og ikke innså hvordan de selv drev meg bort med det var å få kastet så mange ulike meninger om diagnose på seg eller hvordan det oppleves å bli straffet for å la seg legge inn etter press og prøve å følge opplegg laget for eupf og ikke kptsd

Anonymkode: 1cfdc...528

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Behandler presset på for å navigere timene som en dag på jobben, der følelser og introspeksjon er lagt til side.

Pasienter er forskjellige og har ulike behov, dette kan være helt riktig for noen andre. Drøftet dere å bytte behandler og/eller metodikk?

[AnonymBruker]

Ikke spør så dumt. jo dårligere jeg ble jo hardere fortsatte de på samme måte er det kanskje greit å innse at de var årsaken til problemene mine.

Anonymkode: 5f523...bfa

[sofelus]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2025 den 10.07):

Ca 25 år, men etter å ha lest journalen ble jeg nok gitt opp ei god stund før det også. Men fikk det bedre etter jeg stolte på meg selv og hva jeg følte var problemet.

Anonymkode: 610f8...03a

Samme her.