Hvordan kutte linken mellom hjerte og hjerne?

[Sokk]

ISW skrev (22 timer siden):

Så det som skjer er at jeg skvetter til hver gang ett eller annet skjer. Det er ikke fordi jeg ønsker det - jeg kunne gjerne hatt 1000 ekstraslag om dagen så lenge jeg ikke merket de. Jeg vet at ekstraslag ikke er farlige - jeg trenger ikke bli kvitt dem. Det er oppmerksomheten jeg ikke trenger.

Skjønner. Da høres det ut som angst. Kanskje blir angsten forsterket av at du har litt angst for angsten, altså at du er redd for denne reaksjonen. Går du til psykolog nå? For dette er jo en veldig konkret problemstilling som det sikkert er mange psykologer som kan hjelpe med.

En siste ting er at jeg har merket er at bl.a. legemidler kan påvirke hvor skvetten jeg er. F. eks ved oppstart av Zoloft ble jeg veldig skvetten, og jeg blir også mer skvetten om kvelden etter jeg har tatt bare 25 mg quetiapin (forstå det den som kan).

Så kanskje er det noe i medisiner, kosthold eller livsstil nå som legger til rette for at du får en ekstra kraftig reaksjon når angsten først blir trigget. 

[ISW]

Sokk skrev (1 time siden):

Skjønner. Da høres det ut som angst. Kanskje blir angsten forsterket av at du har litt angst for angsten, altså at du er redd for denne reaksjonen. Går du til psykolog nå? For dette er jo en veldig konkret problemstilling som det sikkert er mange psykologer som kan hjelpe med.

En siste ting er at jeg har merket er at bl.a. legemidler kan påvirke hvor skvetten jeg er. F. eks ved oppstart av Zoloft ble jeg veldig skvetten, og jeg blir også mer skvetten om kvelden etter jeg har tatt bare 25 mg quetiapin (forstå det den som kan).

Så kanskje er det noe i medisiner, kosthold eller livsstil nå som legger til rette for at du får en ekstra kraftig reaksjon når angsten først blir trigget. 

Det er nok angsten som er problemet, ja. Angsten som ekstraslagene av en eller annen grunn skaper. Selv om jeg som sagt vet at de ikke er farlige (de kommer jo fra forkamrene, og det verste som på et teoretisk plan kan skje er atrieflimmer - og skulle jeg - igjen teoretisk sett, fått det, så kan jeg bekymre meg for det da og ikke nå - det er jo ikke akutt farlig). 

Vanligvis er dette ganske uproblematisk. Da kjenner jeg et ekstraslag en gang iblant, og får en angstreaksjon en gang i blant. Nå for tiden kommer de ganske ofte, og da kommer også angstreaksjonen ganske ofte. Men sånn tror jeg det er med alle. Moren min kan få 5.000 ekstraslag om dagen i perioder. Så er de nesten borte i mange måneder. Hun fikk det utredet, fikk beskjed om at hun ikke trengte å gjøre noe med det, og sluttet å følge med. Skulle ønske hjernen min lærte seg det samme.

[Eva Sofie]

Jeg tenker - dersom du hadde tatt flere undersøkelser og det hadde blitt funnet noe. Hadde du egentlig blitt beroliget av det? Jeg er ikke sikker på om svaret er ja.

 

Jeg tenker at det ikke er tilfeldig at du registrerer eget hjerte når "ytre støy/stimuli går ned.

[AnonymBruker]

ISW skrev (På 10.12.2025 den 12.54):

Dette er vel det siste temaet som plager meg. Til gjengjeld har det plaget meg til og fra i over femten år.

Jeg tror ikke jeg har noen organisk hjertesykdom, dvs. jeg tror hjertet mitt fungerer bra og er friskt i den forstand at jeg kan jogge en mil med puls 150-160 uten noen plager, alle hjerteundersøkelser (selv om det er en stund siden sist nå) er normale (ultralyd, 24-t EKG, arbeids-EKG, EKG, CT kalsiumscore, ultralyd av halskar). Jeg plages imidlertid en god del med hjertebank (ekstraslag, enkeltstående og serier/atrietakykardi). Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal komme meg videre med dette.

Utfordringen er at hjernen på automatikk overvåker hjerterytmen. Det er ikke sånn at jeg sjekker pulsen min hele tiden, eller aktivt gjør noe for å kontrollere hjertet mitt. Men jeg legger merke til, og får en reaksjon, hver eneste gang hjertet gjør ett eller annet krumspring. Og ikke bare hjertet, for den del, for det skjer jo veldig ofte ett eller annet i kropp/bryst/mage som kan kjennes som et ekstraslag men som sikkert ikke er det, og det kan gi de samme reaksjonene. Det gjør at jeg stiller meg spørsmålet; hva skal til for å "glemme" hjertet? Og for at hjernen ikke skal være hyperoppmerksom på hjertet?

Jeg bruker betablokker i ganske stor dose, som hjelper en del, men ikke helt. Fastlegen min klør seg litt i hodet over meg og er usikker på om dette er et psykologisk problem eller et fysisk problem. Medisinsk er det egentlig ingenting å gjøre. Jeg bruker allerede maxdose betablokker, og selv om en hjertespesialist en gang i tiden foreslo at jeg kunne prøve å bruke antiarytmika i tillegg (vedkommende er nå uansett død), så er dette ikke å anbefale sammen med psykofarmaka og virker uansett noe drastisk. Plagene mine er altfor bagatellmessige for at noen vil henvise meg til ablasjon. Jeg er usikker på om det vil føre til noe å utredes videre. Ingen har fanget opp disse seriene av ekstraslag på noen undersøkelser, men antatt diagnose er SVT (atrietakykardi) siden det kun er sett ekstraslag fra forkamrene. 

Jeg forsøkte i sin tid MKT for dette, men det hjalp ikke noe særlig. Det ble uansett avsluttet da jeg begynte å bli redd for psykisk sykdom i stedet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få til å ikke automatisk overvåke hjertet for ethvert lite symptom, og få en ubehagelig reaksjon som følge av det.

Finnes det noen råd? Jeg er misunnelig på de som finner ut ved en tilfeldighet hos fastlegen at de har atrieflimmer, og som ikke merker noe til hjertet sitt, for å si det litt tullete. 

Det går jo fint an å ha feks dysautonomi eller sånne typer lidelser uten at det er noe «galt» med hjertet 

Anonymkode: 04e9c...510

[AnonymBruker]

Det går jo fint an å ha feks dysautonomi eller sånne typer lidelser uten at det er noe «galt» med hjertet

Utrolig mange som får dette feks etter covid eller av vaksiner, eller som en del av en utmattelsestilstand.

Det er bra det ikke er funnet noe galt med hjertet og da stemmer nok det, men jeg syns ikke man skal være så opphengt i at alt er «angst» Stol på deg selv og det du kjenner i kroppen din at det er noe som ikke stemmer og søk etter informasjon om den typen ting

Anonymkode: 04e9c...510

[SoloSuper]

ISW skrev (På 10.12.2025 den 15.18):

Jeg må medgå at jeg sliter litt med å "flytte" fokus mentalt. Hvilket gjør at jeg sliter litt med det jeg ofte leser/hører i MKT: "fest oppmerksomheten på noe annet". Det er ikke helt enkelt under f.eks. en nærmest panikkartet tilstand eller at jeg kjenner hjertet banke i halsen. Er det jeg som har et rigid tankesett eller er det noe man får til med tiden?

Jeg sliter også med slikt tvangspreget fokus. Og med god grunn siden som med deg så utløser faktisk bestemte ting veldig sterke reaksjoner i meg slik at det gir veldig mening å holde oppsikt, men dessverre så er det også en kilde til opprettholdelse av reaksjoner og beredskap.

Det beste verktøyet jeg har kommet over til dags dato er som mange sier å gjøre sitt beste for å bare fokusere på noe annet når tanken/impulsen til å overvåke kommer. Ofte så klarer jeg å tenke på noe annet i tre sekunder eller ti, før oppmerksomheten igjen retter seg inn på det jeg er redd for, men da er jobben å forsiktig lede oppmerksomheten utover igjen. Ikke hardt, men bare forsiktig konsentrere seg om noe annet. Det kan ofte være en fordel å gjøre noe som krever såpass mye konsentrasjon at det nesten blir umulig å holde fast ved det ubehagelige.

Jeg liker å se på det som en innarbeidet refleks, det er ikke realistisk at en refleks skal slutte å oppstå med det første, men ved å øve på å fokusere på andre ting når den oppstår så vil man kanskje over tid få litt mindre hangup

Jeg vil absolutt påstå at dette er en psykisk tilstand eller mental prosess. Du er blitt veldig god til å kjenne etter, litt for god antakelig. 

Endret 12. desember 2025 av SoloSuper

[AnonymBruker]

SoloSuper skrev (2 timer siden):

Jeg sliter også med slikt tvangspreget fokus. Og med god grunn siden som med deg så utløser faktisk bestemte ting veldig sterke reaksjoner i meg slik at det gir veldig mening å holde oppsikt, men dessverre så er det også en kilde til opprettholdelse av reaksjoner og beredskap.

Det beste verktøyet jeg har kommet over til dags dato er som mange sier å gjøre sitt beste for å bare fokusere på noe annet når tanken/impulsen til å overvåke kommer. Ofte så klarer jeg å tenke på noe annet i tre sekunder eller ti, før oppmerksomheten igjen retter seg inn på det jeg er redd for, men da er jobben å forsiktig lede oppmerksomheten utover igjen. Ikke hardt, men bare forsiktig konsentrere seg om noe annet. Det kan ofte være en fordel å gjøre noe som krever såpass mye konsentrasjon at det nesten blir umulig å holde fast ved det ubehagelige.

Jeg liker å se på det som en innarbeidet refleks, det er ikke realistisk at en refleks skal slutte å oppstå med det første, men ved å øve på å fokusere på andre ting når den oppstår så vil man kanskje over tid få litt mindre hangup

Jeg vil absolutt påstå at dette er en psykisk tilstand eller mental prosess. Du er blitt veldig god til å kjenne etter, litt for god antakelig. 

Jeg føler en slik metode på en måte gjør at man undertrykker eller skyver vekk det hjernen og nervesystemet og følelsene prøver å formidle til en? Skjønner du hva jeg mener?😅

 

Anonymkode: 04e9c...510

[SoloSuper]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler en slik metode på en måte gjør at man undertrykker eller skyver vekk det hjernen og nervesystemet og følelsene prøver å formidle til en? Skjønner du hva jeg mener?😅

 

Anonymkode: 04e9c...510

Både og? Det er ikke alle signaler man skal ignorere, det kommer veldig an på hva det er snakk om føler jeg. Å navigere i sitt indre landskap er ikke enkelt, men jeg tror hvertfall at man ikke får det bedre hvis man lar fokuset være på det ubehagelige og analysere det hele tiden. Da tror jeg fort man bare trener på å være i det om du skjønner hva jeg mener. Jeg er forøvrig kun i eksperimenteringsfasen selv (og den har vart ei stund).

Det er viktig at man ikke går utenfor toleransevinduet, men opplever ikke at det er det som er utfordringen til OP. Snarere tvangspreget fokus etter år med bekymring for hjertet

 

Endret 12. desember 2025 av SoloSuper