Ny fastlege og xanor

[emilie321]

cilie skrev (34 minutter siden):

Jeg fikk også fryktelig mye motstand til svært moderat bruk av b-prep av ny ung kvinnelig fastlege for noen år siden. Nå har jeg vært våken fra 03.30 og har surret meg inn i en helt horribel søvnperiode igjen, som skrevet om her inne. Det hadde vært levelig om det ikke var for at jeg må opp til en psykisk krevende jobb. Jeg tror moderat og «godtatt» bruk av p-prep hadde hjulpet meg med «toppene.» 

Ja, jeg tror også at det hadde hjulpet deg med litt bruk av b-prep. Altfor mange leger skjønner ikke hvor skadelig det og ikke sove nok er.  Nå viser jo all forskning at det er mer skadelig enn en hadde trodd, det og ikke få nok søvn.  Det burde de ta til etterettning.

 

[nachnoo]

Mitt råd til TS er dette: Prøv å få til en avtale om nedtrapping til døgndose 4mg som er det Felleskatalogen angir som maksdose.

Jeg er helt sikker på at du ikke finner en ny fastlege som er villig til å fortsette nåværende dosering. Først lyser alle varsellamper når de ser navnet Xanor. Deretter er det slik at fastleger nesten aldri tørr å gå ut over det Felleskatalogen angir som maksdose. Kombinasjonen av preparatet, Xanor, og dosering 50% over maksdose, får NEI-bjella til å ringe høyt i hodet på en hver fastlege.

Kommer du ned på 4mg, er det en viss sannsynlighet for at du kan finne en fastlege som er med på dette.

Lykke til 🙂

[ISW]

nachnoo skrev (18 minutter siden):

Mitt råd til TS er dette: Prøv å få til en avtale om nedtrapping til døgndose 4mg som er det Felleskatalogen angir som maksdose.

Jeg er helt sikker på at du ikke finner en ny fastlege som er villig til å fortsette nåværende dosering. Først lyser alle varsellamper når de ser navnet Xanor. Deretter er det slik at fastleger nesten aldri tørr å gå ut over det Felleskatalogen angir som maksdose. Kombinasjonen av preparatet, Xanor, og dosering 50% over maksdose, får NEI-bjella til å ringe høyt i hodet på en hver fastlege.

Kommer du ned på 4mg, er det en viss sannsynlighet for at du kan finne en fastlege som er med på dette.

Lykke til 🙂

Jeg synes det er interessant å lese dine betraktninger i denne tråden (såvel som mange andre tråder).

Jeg så en gang en komedie, der det ble sagt "Alkohol er kun et problem hvis du slutter å drikke". Så vet man jo at det er feil siden alkohol har mange skadelige effekter, men det er en interessant vinkling av avhengighet. Er avhengighet egentlig et problem hvis man ikke skal slutte med en medisin?

Trådstarter har åpenbart en avhengighet av Xanor. Men dosen er ikke økt de siste 10 årene, hun bevarer effekten, og det er eneste medisin som fungerer for henne, og som gjør at hun kan ha et anstendig liv. Spørsmålet jeg stiller meg er; hvis du hadde en pasient med epilepsi som kun responderte på høye doser klonazepam eller fenobarbital, ville en hatt de samme betraktningene der? Jeg kommer ikke unna å tenke at dette er riktig bruk av "drugs of last resort" - og en gang iblant må de jo faktisk brukes?

Nå skal jeg ikke idealisere verken USA eller helsevesenet i USA, men der skrives jo "Xanax" ut over en lav sko. Det er mange problemer i USA, men de skyldes vel neppe Xanax? Hvorfor har fastlegene i Norge en såpass puritansk holdning til benzo?

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg skal finne en annen fastlege da hun sa klart ifra at hun ikke kom til å skrive ut xanor til meg i det hele tatt. Har litt å gjøre i dag og må få tak i min gamle fastlege. Hun har ikke fått journalen min og har ingen peiling på hva jeg har vært gjennom i livet,ei heller alt som er forsøkt opp gjennom alle år med både andre medisiner og terapi.

Anonymkode: c9289...b94

[nachnoo]

ISW skrev (3 timer siden):

Jeg synes det er interessant å lese dine betraktninger i denne tråden (såvel som mange andre tråder).

Jeg så en gang en komedie, der det ble sagt "Alkohol er kun et problem hvis du slutter å drikke". Så vet man jo at det er feil siden alkohol har mange skadelige effekter, men det er en interessant vinkling av avhengighet. Er avhengighet egentlig et problem hvis man ikke skal slutte med en medisin?

Trådstarter har åpenbart en avhengighet av Xanor. Men dosen er ikke økt de siste 10 årene, hun bevarer effekten, og det er eneste medisin som fungerer for henne, og som gjør at hun kan ha et anstendig liv. Spørsmålet jeg stiller meg er; hvis du hadde en pasient med epilepsi som kun responderte på høye doser klonazepam eller fenobarbital, ville en hatt de samme betraktningene der? Jeg kommer ikke unna å tenke at dette er riktig bruk av "drugs of last resort" - og en gang iblant må de jo faktisk brukes?

Nå skal jeg ikke idealisere verken USA eller helsevesenet i USA, men der skrives jo "Xanax" ut over en lav sko. Det er mange problemer i USA, men de skyldes vel neppe Xanax? Hvorfor har fastlegene i Norge en såpass puritansk holdning til benzo?

Først må jeg si at mitt forrige innlegg var basert på det som i dag er mulig å oppnå i Norge - ikke på hva som er ideelt, riktig eller ønskelig.

Så til de tanker du lufter. Ved epilepsi ville jeg vurdert ulempene ved svært høy dosering mot ulempene ved stadige epilepsianfall.

Det samme må man faktisk gjøre også ved medisinering med (høypotente) benzo. Det  TS ikke skriver om, kanskje heller i vet om eller har observert, er den personlighetsendring som skjer når benzo doseres for høyt. Det er noe jeg har opplevd flere ganger i min tid som overlege på akuttavdeling. Pasienten kommer inn med svært høy serumkonsentrasjon av benzo og fremstår på en måte under samtaler. To til tre dager senere når konsentrasjonen har sunket under et eller annet nivå, er det en helt annen modnere og mer voksen person jeg snakker med. Jeg kan skrive en lang kasuistikk om det dersom det er ønskelig.

Det som har gått feil i dette tilfellet er at fastlegen har blitt med på en økning som aldri skulle ha skjedd. Med litt fasthet, samtaler og omsorg ville pasienten ha klart seg på fire milligram.

[ISW]

nachnoo skrev (5 minutter siden):

Først må jeg si at mitt forrige innlegg var basert på det som i dag er mulig å oppnå i Norge - ikke på hva som er ideelt, riktig eller ønskelig.

Så til de tanker du lufter. Ved epilepsi ville jeg vurdert ulempene ved svært høy dosering mot ulempene ved stadige epilepsianfall.

Det samme må man faktisk gjøre også ved medisinering med (høypotente) benzo. Det  TS ikke skriver om, kanskje heller i vet om eller har observert, er den personlighetsendring som skjer når benzo doseres for høyt. Det er noe jeg har opplevd flere ganger i min tid som overlege på akuttavdeling. Pasienten kommer inn med svært høy serumkonsentrasjon av benzo og fremstår på en måte under samtaler. To til tre dager senere når konsentrasjonen har sunket under et eller annet nivå, er det en helt annen modnere og mer voksen person jeg snakker med. Jeg kan skrive en lang kasuistikk om det dersom det er ønskelig.

Det som har gått feil i dette tilfellet er at fastlegen har blitt med på en økning som aldri skulle ha skjedd. Med litt fasthet, samtaler og omsorg ville pasienten ha klart seg på fire milligram.

Tusen takk for utfyllende svar.

Vedr. personlighetsendring og høye doser benzo: Ja, det er absolutt et poeng. Jeg husker jo brukeren her inne som nå har gått bort, og hvordan vedkommende resonnerte etter enorme doser benzo (eksempelvis at vedkommende var for god for å ha en kjæreste som ikke kom fra vestkanten av Oslo). Det er vel ikke alltid man merker selv at man har en umoden og primitiv væremåte.

Men jeg antar vel (kanskje mot bedre vitende) at man også her må se på det minst ille av to onder. Trådstarter har jo enormt mye å stri med, og ingen annen behandling har fungert. For meg virket det i alle fall ikke forsvarlig å brått slutte og skrive ut Xanor.

[stjernestøv]

Syns de nye legene er tåpelige nå til dags, livredd for medisiner som hjelper folk.