En slags tankerekke som ble et dikt når jeg ser min ungdom

[krøll9]

Du skiller deg ikke ut. Du er helt upåfallende. Du har dine venner, dine interesser, ting du er super god på, og ting som er litt mer strevsomt og heller ikke like interessante. Du klarer deg greit i alle fag, men du er akkurat passe unik, passe flink, passe moden for der du er. Jeg kan bli overrasket over voksne refleksjoner, men med jevne mellomrom ser jeg tydelig den barnslige gleden din over ting jeg har glemt man kan fryde seg over eller bry seg om i det hele tatt, og når du noen ganger kommer med spørsmål og uttalelser så naive og undrende, så blir jeg baff, husker at du ennå er et barn, og hjertet mitt smelter på nytt. 

Når du er god mot dine venner og de også tar imot deg, så blir jeg lykkelig, eller er det lettelse? Når jeg hører om en dag du kan fortelle om hva du har vært med på, hva som skjedde, hva som var teit, hva som var gøy og at du og Co bare fikk helt latterkrampe. Da senker jeg skuldrene og vet at du hadde alt du trengte for å oppleve alt slik det skulle være, ikke hadde nok med å bare være.

Det må være forskjell på oss to, for ellers holder jeg det ikke ut om noen skulle komme og knuse deg. Fortelle deg at du må vente på de andre, la de andre, ikke ta for mye plass fra andre - fordi du er så heldig og er god. Så klare seg selv, gjøre lekser selv, pakke sekken selv, stå opp selv, planlegge selv. Kjøpe tøy selv og skaffe lommepenger til kino, penger til kiosken, penger til buss og være med. Det måtte være noe galt, for der var jeg ikke god. Siden jeg allerede var for rask og måtte vente, så ble jeg ventende hjemme, for skoa var rare og buksa har hull. Den passer heller ikke, så enda mer rar ute sans for stil, helt klart. 

Passe på hjertet ditt, og passe hjertet til en venn. Bygge selvtillit og ikke fortell om janteloven. Så er jeg ettergivende og passer på at du er med. For ungdom er det visst en greie det. Så håper jeg at du blir trygg og passe flink som stor, ikke for bortskjemt håper jeg, men for guds skyld, ikke like sær, sta, stiv, sliten slik som mor 😅😂

[Grendel]

Det var fint. Lett å relatere til også 🙂