Psyk NHD

[feanor]

Heisann! Jeg har aldri skrevet i dette forumet før, men jeg tenkte jeg skulle benytte sjansen. Litt historie først:-) Jeg er nå 33 år er separert, med 2 barn, men har en bra jobb. Må vel også presisere at jeg har diagnose panikkangst (Etter psykiatrisk vurdering) Tenkte kanskje at jeg kan hjelpe noen med å fortelle min historie. Hadde mitt første anfall i 16 års alderen, og det varte en stund, deretter forsvant anfallene. Etter at jeg var ferdig med millitæret og hadde påbegynt videre utdannelse kom anfallene tilbake..mye sterkere, på den tiden fikk min daværende kone og jeg også vårt første barn. Med disse anfallene fulgte det også med endel meget ubehagelige depersonalisasjons og derealisasjons fenomener. Disse fenomenene er meget ubehagelige. Uansett jeg var da såpass voksen at jeg oppsøkte psykiater. Og det ble foreskrevet Seroxat. Seroxat hadde for meg ubehagelige bivirkninger, noe som gjorde at jeg sluttet å ta medikamentet.. dette er nå 4 år siden, da jeg fortalte psykiatrikeren dette fikk jeg foreskrevet Xanor, et medikament som er meeeeget vanedannende. Jeg gikk på 2 mg Xanor daglig i 3 år, og det er helvete å slutte med pillene. Men her kommer en liten solskinnshistorie: Etter at jeg ble separert klarte jeg faktisk først å kutte ned forbruket til 1 mg pr.dag, og deretter.. etter faktisk bare 14 dager, sluttet jeg helt! Jeg sier ikke at det var lett, tvert imot var det veldig vanskelig. En grunn til at jeg klarte det er muligens at jeg i separasjons tiden fikk foreskrevet Zyprexa, et medikament som senker tankevirksomheten, noe jeg også trengte for å få sove i en meget tøff periode. Mitt råd til de som lider av panikkangst er: Start ALDRI på Xanor!!!