Burde flere vært på TUD? Medisinering

[nachnoo]

Worriesome Plenty 2 skrev (8 minutter siden):

Dette er litt forvirrende, hvis man regner schizofreni pas som alvorlig sinnslidende. Kan da en med sykdommen legges inn uten å være psykotisk? Hva skulle hensikten i såfall være? Eller er det mer hvis vedkommende har gjort noe kriminelt, og da dømmes automatisk til psykisk helsevern?

Det er flere kriterier som må være oppfylt for å bli tvangsinnlagt. 

Derimot er dette et poeng når man skal forlenge TUD.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (20 timer siden):

Når det er snakk om TUD, handler det om personer med psykose. Disse er ikke ansvarlige for sine dårlige valg, og de kan selvsagt ikke miste retten til behandling.

Hvorfor er de ikke ansvarlige for sine gjentatte medisinkutt?

Anonymkode: 5f3fe...f1b

[AnonymBruker]

Sånn utover de med psykose så mener jeg man burde vært strengere. Det er nok av mennesker i kø, så man bør prioritere de som faktisk ønsker hjelp i stedet for å mase på de som ikke vil ta nødvendige medisiner.

Anonymkode: b165b...1c2

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hvorfor er de ikke ansvarlige for sine gjentatte medisinkutt?

Anonymkode: 5f3fe...f1b

Straffeloven §20 pkt a. som omfatter blant annet psykoser

Den som på handlingstidspunktet er under 15 år, er ikke strafferettslig ansvarlig.

Det samme gjelder den som på handlingstidspunktet er utilregnelig på grunn av

1. sterkt avvikende sinnstilstand
2. sterk bevissthetsforstyrrelse eller
3. høygradig psykisk utviklingshemming.

Ved utilregnelighetsvurderingen etter annet ledd skal det legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne.

Den som forbigående er utilregnelig som følge av selvforskyldt rus, fritas ikke for straff, med mindre særlige grunner tilsier det. Den som har en vedvarende tilstand som nevnt i annet ledd bokstav a og som selvforskyldt fremkaller en utilregnelighetstilstand, kan straffes dersom særlige grunner tilsier det.

[Trinity80]

ISW skrev (På 1.2.2026 den 18.46):

Jeg mener i utgangspunktet at å handle imot hva en legespesialist beslutter når man er pasient, er omtrent like dumt som det Donald Trump driver med i USA.

Men: Det er ikke ulovlig å ta dårlige valg, og så fremt det ikke går ut over andre, er jeg skeptisk til tvang. Jeg synes imidlertid man bør miste retten til behandling hvis man gjentatte ganger trosser medisinske råd.

Enig med @ISW Enten følger man behandling man får, ellers mister man retten til behandling.

Dessuten så hadde man ryddet opp ganske kraftig i psykiskhelsevern om man hadde fuøgt dette opplegget, flere får hjelp raskere og de som virkelig vil ha hjelp får oppfølging. Mye rid og penger spart. Det bør stilles noen krav til de som er langvarig psyke så de holder seg stabile.  

Endret i går, 09:34 av Trinity80

[Sokk]

Trinity80 skrev (5 minutter siden):

Enig med @ISW Enten følger man behandling man får, ellers mister man retten til behandling.

Dessuten så hadde man ryddet opp ganske kraftig i psykiskhelsevern om man hadde fuøgt dette opplegget, flere får hjelp raskere og de som virkelig vil ha hjelp får oppfølging. Mye rid og penger spart. Det bør stilles noen krav til de som er langvarig psyke så de holder seg stabile.  

Jeg er overrasket over at flere av dere er så klare i talen på at dere mener at folk skal miste retten til helsehjelp, særlig når dette er en gruppe som på grunn av sin sykdom har vanskeligere for å ta fornuftige og langsiktige beslutninger knyttet til behandling.

Det er mange pasienter utenfor psykiatrien som også har bidratt til egen sykdom gjennom livsstil og andre valg, og som heller ikke klarer å følge opp behandling og råd optimalt. Jeg vet ikke om dere vil kaste ut disse pasientene fra behandling også?

Jeg leser veldig fort dine og @ISW sine holdninger her til å bygge på et syn om at psykiatriske pasienter har delvis skyld i sin egen tilstand, og dermed skal behandles «hardere». Men dette er hjernesykdommer som påvirker veldig mye. Det er ikke noe pasientene kan velge bort. Det er nok ikke lett å ta valget om å ta medisiner med tøffe bivirkninger når man på grunn av sykdommen mangler innsikt i at man har en sykdom.

Jeg er for øvrig tilhenger av videre tvangshjemler enn vi har i dag, og jeg skulle gjerne sett at lovendringen fra 2017(?) ble reversert og at behandlingsvilkåret fortsatt kunne benyttes selv om pasienten har blitt samtykkekompetent på grunn av medisiner som pasienten vil slutte med uten tvangen. Med det forbehold at det alltid må foretas en forholdsmessighetsvurdering, slik at dette faktisk er det beste for pasienten. 

[psykedeliker]

Trinity80 skrev (2 timer siden):

Det bør stilles noen krav til de som er langvarig psyke så de holder seg stabile.  

Da må det også stilles krav til at behandlere forholder seg til fakta, istedenfor meningene til byråkrater eller virkelighetsfjerne teoretikere.

Sokk skrev (2 timer siden):

Men dette er hjernesykdommer som påvirker veldig mye.

Det kan også være normale reaksjoner på unormale livshendelser utenfor pasientens kontroll, f.eks. at pasienten manipuleres av mennesker i sine omgivelser uten å være klar over det.

https://en.wikipedia.org/wiki/Mate_crime

 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (5 timer siden):

Jeg er overrasket over at flere av dere er så klare i talen på at dere mener at folk skal miste retten til helsehjelp, særlig når dette er en gruppe som på grunn av sin sykdom har vanskeligere for å ta fornuftige og langsiktige beslutninger knyttet til behandling.

Det er mange pasienter utenfor psykiatrien som også har bidratt til egen sykdom gjennom livsstil og andre valg, og som heller ikke klarer å følge opp behandling og råd optimalt. Jeg vet ikke om dere vil kaste ut disse pasientene fra behandling også?

Jeg leser veldig fort dine og @ISW sine holdninger her til å bygge på et syn om at psykiatriske pasienter har delvis skyld i sin egen tilstand, og dermed skal behandles «hardere». Men dette er hjernesykdommer som påvirker veldig mye. Det er ikke noe pasientene kan velge bort. Det er nok ikke lett å ta valget om å ta medisiner med tøffe bivirkninger når man på grunn av sykdommen mangler innsikt i at man har en sykdom.

Jeg er for øvrig tilhenger av videre tvangshjemler enn vi har i dag, og jeg skulle gjerne sett at lovendringen fra 2017(?) ble reversert og at behandlingsvilkåret fortsatt kunne benyttes selv om pasienten har blitt samtykkekompetent på grunn av medisiner som pasienten vil slutte med uten tvangen. Med det forbehold at det alltid må foretas en forholdsmessighetsvurdering, slik at dette faktisk er det beste for pasienten. 

Er du enig i at den som har opplevd traumer og blitt skadet av sine oppvekstmiljø skal bli behandlet med boksehansker i behandlingen også, fordi man har en skjevutviket personlighet man ikke har innsikt i? Er ikke disse også unnskyldt og ikke kan noe for at man er? Hvorfor denne forskjellsbehandlingen? 

Anonymkode: 5f3fe...f1b

[ISW]

Sokk skrev (6 timer siden):

Jeg leser veldig fort dine og @ISW sine holdninger her til å bygge på et syn om at psykiatriske pasienter har delvis skyld i sin egen tilstand, og dermed skal behandles «hardere»

Nå tillegger du meg noe jeg verken har sagt eller ment. Man er ikke skyld i egen tilstand. 

Jeg mener derimot (og så er jeg enig med @nachnoo i et unntak for aktiv psykose) at hvis man går til legen med et problem og avtaler en løsning, så inngår man en «kontrakt» om hjelp. Pasientens del av avtalen er å være compliant til behandlingen og rapportere om effekt og bivirkninger. Det er ikke å stille seg over legen og gjøre endringer selv. 

Hvis jeg har et problem med bilen, går på verksted og får beskjed om hva som skal fikses, men jeg velger å ikke følge rådet - kan jeg da gå tilbake og forlange gratis hjelp når bilen totalhavarerer tre måneder senere? 

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 minutt siden):

Nå tillegger du meg noe jeg verken har sagt eller ment. Man er ikke skyld i egen tilstand. 

Jeg mener derimot (og så er jeg enig med @nachnoo i et unntak for aktiv psykose) at hvis man går til legen med et problem og avtaler en løsning, så inngår man en «kontrakt» om hjelp. Pasientens del av avtalen er å være compliant til behandlingen og rapportere om effekt og bivirkninger. Det er ikke å stille seg over legen og gjøre endringer selv. 

Hvis jeg har et problem med bilen, går på verksted og får beskjed om hva som skal fikses, men jeg velger å ikke følge rådet - kan jeg da gå tilbake og forlange gratis hjelp når bilen totalhavarerer tre måneder senere? 

👍

Anonymkode: 5f3fe...f1b

[psykedeliker]

ISW skrev (39 minutter siden):

Jeg mener derimot (og så er jeg enig med @nachnoo i et unntak for aktiv psykose) at hvis man går til legen med et problem og avtaler en løsning, så inngår man en «kontrakt» om hjelp.

Når "kontrakten" er inngått med tvang og/eller utilbørlig press, er den ugyldig i utgangspunktet.

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (8 timer siden):

Enig med @ISW Enten følger man behandling man får, ellers mister man retten til behandling.

Dessuten så hadde man ryddet opp ganske kraftig i psykiskhelsevern om man hadde fuøgt dette opplegget, flere får hjelp raskere og de som virkelig vil ha hjelp får oppfølging. Mye rid og penger spart. Det bør stilles noen krav til de som er langvarig psyke så de holder seg stabile.  

Det kunne ikke vært sagt bedre!!!!!

Anonymkode: 5f3fe...f1b

[Sokk]

ISW skrev (3 timer siden):

Nå tillegger du meg noe jeg verken har sagt eller ment. Man er ikke skyld i egen tilstand. 

Jeg mener derimot (og så er jeg enig med @nachnoo i et unntak for aktiv psykose) at hvis man går til legen med et problem og avtaler en løsning, så inngår man en «kontrakt» om hjelp. Pasientens del av avtalen er å være compliant til behandlingen og rapportere om effekt og bivirkninger. Det er ikke å stille seg over legen og gjøre endringer selv. 

Hvis jeg har et problem med bilen, går på verksted og får beskjed om hva som skal fikses, men jeg velger å ikke følge rådet - kan jeg da gå tilbake og forlange gratis hjelp når bilen totalhavarerer tre måneder senere? 

Ok, du har en annen begrunnelse. Jeg er heller ikke enig i den begrunnelsen.

For det første fordi vi snakker om mennesker, ikke biler. Norske helsetjenester er ikke bygget på rene kapitalistiske prinsipper. Det er blant annet slik i Norge at de som trenger hjelpen mest, helst skal få mest hjelp. Og det er ofte slik at de som trenger helsehjelpen mest ofte ikke har de samme forutsetningene som folk med høy utdanning og inntekt til å være perfekt pliktoppfyllende til å følge alle legens råd. En slik regel som du foreslår vil bidra til å vri tilbudet om helsetjenester vekk fra dem som kanskje trenger dem mest og i retning av de mer ressurssterke.

For det andre er regelen du foreslår veldig autoritær, og forutsetter at alle leger gjør perfekte diagnostiske og behandlingsmessige vurderinger, og sørger for at alle rådene er helt realistisk gjennomførbare. I virkeligheten er det mange som går lang tid før de får riktig diagnose, de prøver behandlinger som ikke fungerer og de får råd som ikke er gjennomførbare. Tenk om jeg blindt hadde stolt på psykologen som mente jeg burde behandles med psykoanalyse fire dager i uken i flere år? Har du klart å gjennomføre absolutt alle anbefalinger fra legen din? Det har ikke jeg i hvert fall. For at regelen skal ha ønsket effekt forutsetter det også at alle pasienter kan tenke rasjonelt rundt konsekvensene av valgene sine, og det er det ganske mange av oss som ikke gjør i større eller mindre grad.

Jeg har gjort tabben og forsøkt meg på lignende ultimatum med egne barn, i den naive tro at de skulle velge det rasjonelle handlingsalternativet. Men i sin følelsmessige storm der og da velger de sjelden det og jeg blir «tvunget» til å gjøre alvor av konsekvensen eller vise at jeg prater tull. Heldigvis gir vi helsetilbud til dem som ikke er like flinke og rasjonelle hele tiden, fordi det er det medmenneskelige alternativet.

For all del, det hadde nok blitt et ryddig og behagelig helsevesen med utelukkende «flinke piker» som pasienter men det hadde vært et ekskluderende helsevesen overfor mange av dem som trenger hjelpen mest.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er du enig i at den som har opplevd traumer og blitt skadet av sine oppvekstmiljø skal bli behandlet med boksehansker i behandlingen også, fordi man har en skjevutviket personlighet man ikke har innsikt i? Er ikke disse også unnskyldt og ikke kan noe for at man er? Hvorfor denne forskjellsbehandlingen? 

Anonymkode: 5f3fe...f1b

Jeg mener at alle pasienter fortjener å bli behandlet på en omsorgsfull måte, uavhengig av diagnose. Grensesetting og klar tale kan imidlertid også være omsorgsfullt. Jeg har faktisk selv fått pf-diagnose(r) og jeg har opplevd å bli behandlet dårlig av folk som ikke kjenner meg, og jeg tror det er fordi de antok ting om meg basert på fordommer. Jeg håper at ikke andre skal få lignende opplevelser, men jeg gjetter på at det skjer stadig vekk. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (2 minutter siden):

For all del, det hadde nok blitt et ryddig og behagelig helsevesen med utelukkende «flinke piker» som pasienter men det hadde vært et ekskluderende helsevesen overfor mange av dem som trenger hjelpen mest.

 

Men hvor mange ressurser skal man bruke på enkeltpersoner som ikke vil eller klarer ta til seg hjelp? Vi har begrenset med midler i helsetjenesten. Hvis vi bruker svært mye ressurser på èn person som ikke vil ta i mot hjelp, så er det ti andre trengende i kø som gjerne VIL ha hjelp, men som da ikke får det. 

Anonymkode: b165b...1c2

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvor mange ressurser skal man bruke på enkeltpersoner som ikke vil eller klarer ta til seg hjelp? Vi har begrenset med midler i helsetjenesten. Hvis vi bruker svært mye ressurser på èn person som ikke vil ta i mot hjelp, så er det ti andre trengende i kø som gjerne VIL ha hjelp, men som da ikke får det. 

Anonymkode: b165b...1c2

Ja, og da får man et spørsmål om prioritering, nytte av behandling, hva slags hjelp, på hvilket nivå osv. Jeg har ikke fasiten på hva som er en perfekt prioritering. Men her i tråden går diskusjonen på å prinsipielt utelukke noen.

For ordens skyld, så har alle rett til nødvendig helsehjelp. Så det skal ikke stå noen trengende der og bli avvist blankt pga manglende kapasitet. Men det kan selvsagt hende at det er mange som helst skulle ønske seg mer/bedre hjelp, i hvert fall i psykiatrien.

Så hvis vi tar psykiatrien som eksempel, så mener jeg ikke at det er riktig å sparke ut personer med psykoselidelse fra behandlingsapparatet (man risikerer å få noen i retur ved straffedom) for f.eks å frigjøre flere psykologtimer til personer med mild-moderat angst/depresjon som kanskje går over med AD/støttesamtaler og tid. Alle trenger faktisk ikke å gå til psykolog i spesialisthelsetjenesten. Bare som et eksempel. 

[ISW]

Sokk skrev (12 timer siden):

Ok, du har en annen begrunnelse. Jeg er heller ikke enig i den begrunnelsen.

For det første fordi vi snakker om mennesker, ikke biler. Norske helsetjenester er ikke bygget på rene kapitalistiske prinsipper. Det er blant annet slik i Norge at de som trenger hjelpen mest, helst skal få mest hjelp. Og det er ofte slik at de som trenger helsehjelpen mest ofte ikke har de samme forutsetningene som folk med høy utdanning og inntekt til å være perfekt pliktoppfyllende til å følge alle legens råd. En slik regel som du foreslår vil bidra til å vri tilbudet om helsetjenester vekk fra dem som kanskje trenger dem mest og i retning av de mer ressurssterke.

For det andre er regelen du foreslår veldig autoritær, og forutsetter at alle leger gjør perfekte diagnostiske og behandlingsmessige vurderinger, og sørger for at alle rådene er helt realistisk gjennomførbare. I virkeligheten er det mange som går lang tid før de får riktig diagnose, de prøver behandlinger som ikke fungerer og de får råd som ikke er gjennomførbare. Tenk om jeg blindt hadde stolt på psykologen som mente jeg burde behandles med psykoanalyse fire dager i uken i flere år? Har du klart å gjennomføre absolutt alle anbefalinger fra legen din? Det har ikke jeg i hvert fall. For at regelen skal ha ønsket effekt forutsetter det også at alle pasienter kan tenke rasjonelt rundt konsekvensene av valgene sine, og det er det ganske mange av oss som ikke gjør i større eller mindre grad.

Jeg har gjort tabben og forsøkt meg på lignende ultimatum med egne barn, i den naive tro at de skulle velge det rasjonelle handlingsalternativet. Men i sin følelsmessige storm der og da velger de sjelden det og jeg blir «tvunget» til å gjøre alvor av konsekvensen eller vise at jeg prater tull. Heldigvis gir vi helsetilbud til dem som ikke er like flinke og rasjonelle hele tiden, fordi det er det medmenneskelige alternativet.

For all del, det hadde nok blitt et ryddig og behagelig helsevesen med utelukkende «flinke piker» som pasienter men det hadde vært et ekskluderende helsevesen overfor mange av dem som trenger hjelpen mest.

Jeg mener at alle pasienter fortjener å bli behandlet på en omsorgsfull måte, uavhengig av diagnose. Grensesetting og klar tale kan imidlertid også være omsorgsfullt. Jeg har faktisk selv fått pf-diagnose(r) og jeg har opplevd å bli behandlet dårlig av folk som ikke kjenner meg, og jeg tror det er fordi de antok ting om meg basert på fordommer. Jeg håper at ikke andre skal få lignende opplevelser, men jeg gjetter på at det skjer stadig vekk. 

Hei,

Må ta forbehold om at jeg ikke får kommentert på alt du skriver her siden jeg er på jobb og mellom noen møter, men jeg skal ta hovedpunktene

Først en liten presisering: Jeg diskuterer her sak og ikke person, eller tar ball og ikke mann, eller kall det hva du vil. Det er mange her på forumet (inkl. deg) som jeg liker godt, som jeg er uenig med eller som i noen tilfeller roter med medisiner, og dette er egentlig mer systemkritikk enn kritikk av enkeltpersoner. Egentlig er jeg kanskje ikke så opptatt av hva konsekvensen bør være (om man etter en lang tid bør nektes behandling), men litt mer premissene for helsehjelp, som jeg antar at uunngåelig kommer til å bli en politisk sak med tiden.

Men til svaret ditt: Jeg er uenig med deg i et par premisser du skriver. Trenger du virkelig å være "flink pike" for å være compliant med behandlingen du får og kommunisere med behandler? For meg er dette egentlig et minimumskrav, og jeg sier ikke at det ikke er lov å være uenig med legen, oppleve bivirkninger (f.eks. vektøkning) som gjør at man ser på nåværende behandling som uheldig, osv. Det jeg sier, og det jeg forutsetter, er at mennesker evner å kommunisere med legen sin om valgene de ønsker å gjøre, og at legen basert på det kan gjøre en vurdering av veien videre, i samråd med den det gjelder. For å bruke et litt mer menneskelig eksempel enn reparasjon av biler; hvis jeg har en uoverenstemmelse med min leder, så er det hensiktsmessige faktisk å ta en prat med vedkommende, presentere mitt syn og sammen finne en vei videre. Hvis dette ikke lykkes, så står det meg fritt å bytte jobb (eller i denne konteksten; bytte lege eller få en second opinion), men det er ingen god løsning å bare utebli fra jobb fordi jeg ikke er enig. Det vil få en konsekvens (sannsynligvis at jeg mister jobben). Så forstår jeg at det er en større grad av sårbarhet blant pasienter innen psykisk helsevern - men mitt inntrykk er (dessverre) at det sys en del puter under armene på pasienter i psykiatrien (for å ta et eksempel; hvor mange hundre millioner kroner Staten og helseforetakene taper i året, og hvor mange behandlingstimer som går tapt, fordi det er besluttet at pasienter i psykiatrien skal ha 75% rabatt på gebyret for å ikke møte til avtalt time og ikke si fra). 

Hvis vi skal trekke noen paralleller til somatikken, så er det jo nå eksempler på lungebehandlinger som du ikke blir prioritert til hvis du røyker. Jeg sammenligner litt dette med autoseponering av medisiner som at du begynner å røyke hvis du har fått diagnosen KOLS. Hvis vi skal ta et konkret "case" som vel skjer en del, så kan du se for deg en person med bipolar lidelse som er stabilisert på medisiner, føler seg frisk, og slutter med en eller alle medisinene sine uten avtale. Vedkommende får etter to måneder en alvorlig depresjon, og ender med å bli innlagt i åtte uker med en kostnad for samfunnet på en halv million kroner. Jeg vet ikke hva du tenker om det, men for meg er dette (dessverre) en nokså elendig bruk av samfunnets midler, og helt unødvendig. Jeg sier ikke at løsningen er at vedkommende skal nektes all hjelp og eventuelt ender opp med å ta livet sitt, men jeg håper du/dere kan være enige i at dette faktisk er et stort problem, og for et helsevesen hvor kostnadene eser ut og resultatene dessverre er så som så når det gjelder ventetider og resultater, så er det en diskusjon man trenger å ta, selv om den er ubehagelig. Jeg mener at når vi er såpass priviligerte som vi er i Norge, hvor behandling er gratis og kvaliteten bedre enn i en del andre land, så er det minste en pasient kan gjøre å gjøre en innsats selv i sin rolle som pasient (kommunikasjon, og la være å befinne seg på toppen av Dunning-Kruger-kurven hvor man innbiller seg at man vet bedre enn legen hvilken behandling eller ikke behandling som er best).

Vi er i den situasjonen der vi nok (minst) har en 80-20-regel når det gjelder ressursbruk, at et lite mindretall beslaglegger store deler av helsevesenets ressurser. For meg, (og nok, for vedkommende som har støttet meg i denne tråden) er det et paradoks at vi som jobber beinhardt til tross for ikke helt ubetydelig psykisk sykdom, med å holde oss i arbeid, unngå sykmeldinger, osv - faktisk får minimalt med hjelp fra det offentlige, og vi opplever at det er fordi ressursene brukes på noe som f.eks. autoseponering av medisiner. Det er i min verden lite rettferdig ovenfor det du kaller "flinke piker".

[laban]

ISW skrev (1 time siden):

Hvis vi skal trekke noen paralleller til somatikken, så er det jo nå eksempler på lungebehandlinger som du ikke blir prioritert til hvis du røyker.

En pensjonist i min svigerfamilie fikk for ca 30 år siden tydelig beskjed om at han ikke ville bli prioritert for operasjon hvis han ikke sluttet å røyke. Det gjaldt ikke lungesykdom, men blodårer ("røykebein"). Røyking i en slik tilstand betraktet helsevesenet som ren sabotasje.

Han forsto at han i så fall risikerte amputasjon i neste omgang, stumpet røyken og fikk nødvendig behandling. 

Det finnes sannsynligvis mange tilfeller av liknende type. 

[cathlin]

ISW skrev (18 timer siden):

Nå tillegger du meg noe jeg verken har sagt eller ment. Man er ikke skyld i egen tilstand. 

Jeg mener derimot (og så er jeg enig med @nachnoo i et unntak for aktiv psykose) at hvis man går til legen med et problem og avtaler en løsning, så inngår man en «kontrakt» om hjelp. Pasientens del av avtalen er å være compliant til behandlingen og rapportere om effekt og bivirkninger. Det er ikke å stille seg over legen og gjøre endringer selv. 

Hvis jeg har et problem med bilen, går på verksted og får beskjed om hva som skal fikses, men jeg velger å ikke følge rådet - kan jeg da gå tilbake og forlange gratis hjelp når bilen totalhavarerer tre måneder senere? 

Et menneske er ikke en bil. Flere med psykose har ikke virkning av antipsykotiske medisiner. At de likevel tvinges til å ta det er et overgrep.

[ISW]

cathlin skrev (2 minutter siden):

Flere med psykose har ikke virkning av antipsykotiske medisiner. At de likevel tvinges til å ta det er et overgrep.

Det må du nesten snakke med Nachnoo om i denne tråden, for det er han som argumenterer for tvangsbehandling ved psykose. 

Det eneste jeg sier er at hvis du har manglende virkning, uakseptable bivirkninger, etc - så er rollen din/vår som pasienter å snakke med legen framfor å bare slutte med medisin på egen hånd.

[cathlin]

ISW skrev (1 minutt siden):

Det må du nesten snakke med Nachnoo om i denne tråden, for det er han som argumenterer for tvangsbehandling ved psykose. 

Det eneste jeg sier er at hvis du har manglende virkning, uakseptable bivirkninger, etc - så er rollen din/vår som pasienter å snakke med legen framfor å bare slutte med medisin på egen hånd.

Jeg skriver til den jeg vil i denne tråden. 

En del opplever at legestanden svært lite å tilby denne pasientgruppen utover medisinering.