HJELP mhp det å sovne........

[Gjest ikke akkurat idag]

Har et problem, vil bli svært takknemlig for respons. Legger temaet ut under foreldreforum også i håp om god tilbakemelding. Vår datter er 19 mndr gammel, adoptert fra barnehjem i Kina. Kom for ca 4 mdr siden til oss. Hver dag sover hun fra ca. 12.30 til 14.00, (sovner fort og må vekkes kl.14.00). Legger henne om kvelden kl. 19.30, har samme rolige rutiner med nattasynging og slikt hver gang. Våkner sjeldent før 09.00 om morgenen. Hun griner iblant en liten stund, får trøst av oss i rommet, og roer seg. Deretter blir hun endel kvelder liggende og småprate stille i timesvis (gjerne til 22.30 - 23.00), sitter i sengen, virker harmonisk nok - jeg går iblant inn og legger henne ned og sier at hun må lalle...., hun er rolig og begynner heller ikke da å grine når jeg går ut av rommet. Jenten er ellers svært trygg og harmonisk sammen med oss, viser alle tegn på god tilknytning til sine nye foreldre, er livlig, glad og viljesterk til 1000. Jeg er svært engstelig for at det å la henne ligge så mange timer der i mørket skal være uheldig for henne, virke avvisende eller annet - kan knapt komme på hva jeg konkret sett er redd for - men dette plager meg og stresser meg - vil jo gjerne gjøre alt rett og godt for henne.

Har også prøvd å ta henne opp i stuen med oss en stund en kveld når hun ikke ville sove, da virket hun uten tvil trett - men sovnet heller ikke da på en god stund etterpå. tenker jo at hun kanskje ikke er trett nok - men syns jo at kl. 19.30 er det på tide at en så liten tass legger seg - + at vi trenger jo også litt kveld før vi legger oss.

Har dere lignende erfaringer?? Er det galt av oss å la henne ligge slik våken så lenge?? Bør vi kanskje kutte formiddagssøvnen - selv om hun jo sovner med en gang?? Kanskje vekke henne før om morgenen??

Mange tanker som dere ser, men aner ikke hva jeg skal gjøre her.

Har stresset lenge med dette nå - er svært takknemlig for svar!

En engstelig

mamma

[venterigjen]

Ja det med søvn er ikke alltid like lett. Og søvnbehovet endrer seg jo underveis.

Vi fikk en periode hvor jenta vår var våken på kveldene, mens hun fortsatt sov på dagtid. Riktignok var hun litt eldre en deres - men søvnbehovet er jo veldig individuelt. En periode kuttet vi ned på dagsovingen- til 30-40 min - og deretter fjernet vi den. Hun sover nå ca. 12 timer om natten - og innsovningen går like greitt igjen. Jeg ville ha prøvd å kutte sovepausen om dagen.

Det at hun er fornøyd med å være våken i senga i lang tid kan være forårsaket av flere ting. Vi har barn i bekjentskapskretsen som er likedan - og ikke adoptert. Samtidig er det viktig å huske på at det kan være vane. Kanskje er hun vant til å ligge våken i senga? Kanskje har hun ennå ikke kommet sålangt i tilknytningsfasen at hun protesterer?

Lykke til!

[lillesøster]

Det var som å lese om oss! Vår datter kom hjem for vel 2 mnd siden, og mht soving, så har vi det på nøyaktig samme måte. Men vår lille er ikke stille i sengen.

Hun turner rundt og ler og leker (med seg selv - hun har ingen leker med i sengen). Så - i ti tiden - begynner hun å sutre litt, og da sovner hun i løpet av fem minutter.

Vi undrer oss også om vi skulle gjort noe annerledes, men tenker at hun ser ut til å ha det bra. Og hun har nok vært vant til å tilbringe store deler av dagen i sengen sin. Så det føles trygt også, tror jeg.

Så vi fortsetter på samme vis.

Vil forresten deres jente ha dyne på seg?

Vår nekter det helt konsekvent. Hun virker redd når vi forsøker å legge noe over henne, og hvis vi legger et lett teppe over når hun sover, så tar hun det vekk straks hun oppdager det.

[nanchang]

Du har jo en sjusover jo! Storesøster var 20 mndr da vi fikk ho, og våkna kl. 0600 hver dag det første halvåret, sov 1 - 1 1/2 t midt på dagen, sov fra 19-1930 om kvelden.

Tror dere må starte dagen tidligere hvis du vil ha ho til å sovne tidligerre om kvelden, og prøv å få dagsovinga ned til 1 time, og så tidlig som mulig på formiddagen, ikke la henne sove etter kl. 13.

Skal ikke nevne når lillebror mente det var på tide å starte dagen, ugh.

[Noraførr]

heisann,

jeg har ei tantejente (ikke adoptert) som elsket senga si. Hun kunne ligge/sitte våken i den i mange timer uten å gi lyd fra seg. Når hun ble så gammel at hun kom seg selv rundt i huset, så 'ba' hun om å få legge seg ved å krype til soveromsdøra.

Jeg tror ikke at barnet deres har vondt av å pusle for seg selv i senga si. Hvis dere synes at dette blir vansklig for dere, så støtter jeg de forslagene dere allerede har fått om å starte dagen litt tidligere og å kutte ned på formiddagssovingen. Ved hjelp av disse tiltakene vil forhåpentligvis barnet sovne raskere om kvelden.

LYKKE TIL!

fra

[venterigjen]

Det var som å lese om oss! Vår datter kom hjem for vel 2 mnd siden, og mht soving, så har vi det på nøyaktig samme måte. Men vår lille er ikke stille i sengen.

Hun turner rundt og ler og leker (med seg selv - hun har ingen leker med i sengen). Så - i ti tiden - begynner hun å sutre litt, og da sovner hun i løpet av fem minutter.

Vi undrer oss også om vi skulle gjort noe annerledes, men tenker at hun ser ut til å ha det bra. Og hun har nok vært vant til å tilbringe store deler av dagen i sengen sin. Så det føles trygt også, tror jeg.

Så vi fortsetter på samme vis.

Vil forresten deres jente ha dyne på seg?

Vår nekter det helt konsekvent. Hun virker redd når vi forsøker å legge noe over henne, og hvis vi legger et lett teppe over når hun sover, så tar hun det vekk straks hun oppdager det.

Jeg kjente meg skikkelig igjen. Godjenta vår har et "koseteppe" som hun fikk når vi hentet henne - og det har hun ennå. Vi legger det over henne men når vi sjekker ligger det sjeldent over henne. Hun bruker det mest til å kose med. Dyne kunne vi bare glemme det første året. Idet dynen ble lagt ned kom bena opp i 90 grader. Det skulle hun ikke ha noe av. Det var først andre vinteren hun kunne ha dynen over seg - hvor argumentasjonen var at hun skulle ha dyne "akkurat som mamma". Men hun ligger nå oftere oppå enn under.

Tror ikke de er vant med det. De er jo ofte veldig godt kledd. Jenta mi kommer også fra Kina.

[Gjest Indiadatter]

Har ikke noen konkrete råd å komme med. Vil bare si at det med søvn er så individuelt. Jeg tror ikke nødvendigvis at hun må tidligere opp om morran, som flere har antydet her.

Jenta vår er nå 2 1/2 år og sover 12 timer (eller mer) om natta + 1 1/2 - 2 timer på dagen. Dagsovinga er ikke før etter park-tid (d.v.s. 14.30). Selv om hun ikke blir vekket før nærmere 17.00 går det likevel helt greit å legge henne i 20.00-tida. Dropper vi dag-sovinga sover hun ikke lengre om natta likevel, så jeg tror ikke alltid det er en sammenheng der heller.

Mange småbarnsmødre mener jeg ikke har uttalerett når det gjelder barn og søvn - for jenta vår har sovet hele natta helt siden vi hentet henne i fjor på denne tida.

Så vi har nok fått et meget eksemplarisk barn med hensyn til søvn, vil jeg tro.

Og jeg har all respekt for foreldre som sliter med barnas søvn. Våkenetter var nemlig min store skrekk!

Hilsen

[Mamta]

For meg høres din datter svært så trygg og veltilpasset ut. Det er jo i aller høyeste grad positivt at hun kan ligge og småprate med seg selv før hun sovner av seg selv. Vår datter gjør også det de fleste kvelder (samt om morgenen når hun våkner), noen kvelder bare en fem minutters tid - andre ganger opp mot 45 min.

Vår sønn var helt annerledes...

Som andre her sa, _kan_ det jo være at datteren deres enten sover for lenge om morgenen (på dagtid) eller også legger seg for tidlig, ettersom hun ligger såpass lenge om kvelden før hun sovner. Ellers vil også jeg fraråde å ta henne opp om kvelden etterat hun er lagt, dersom det ikke er noe galt, da. Det kan jo lett bli en uvane:-)

Hilsen fra

[Gjest Tusen takk! :-)]

Ja det med søvn er ikke alltid like lett. Og søvnbehovet endrer seg jo underveis.

Vi fikk en periode hvor jenta vår var våken på kveldene, mens hun fortsatt sov på dagtid. Riktignok var hun litt eldre en deres - men søvnbehovet er jo veldig individuelt. En periode kuttet vi ned på dagsovingen- til 30-40 min - og deretter fjernet vi den. Hun sover nå ca. 12 timer om natten - og innsovningen går like greitt igjen. Jeg ville ha prøvd å kutte sovepausen om dagen.

Det at hun er fornøyd med å være våken i senga i lang tid kan være forårsaket av flere ting. Vi har barn i bekjentskapskretsen som er likedan - og ikke adoptert. Samtidig er det viktig å huske på at det kan være vane. Kanskje er hun vant til å ligge våken i senga? Kanskje har hun ennå ikke kommet sålangt i tilknytningsfasen at hun protesterer?

Lykke til!

Takker så mye, dette hjalp virkelig - tenk at dere er der ute :-) og deler villig av deres viten!

Har ikke klart for meg ennå hvordan jeg skal angripe dette - eller om jeg i det hele tatt skal gjøre noe. I dag tok jeg henne opp litt tidligere og kortet ned en smule på dagsovinge, snart er det sovetid - så vi får se...

MHP dynebruk, nei den kaster hun konsekvent av seg, snur seg trill rundt i sengen og sovner på magen oppå dynen. Før vi legger oss, går vi alltid inn og snur henne og brer over henne - da ligger hun som oftest slik til morgenen.