Vår..

[Utafor]

Ja, nå er det vår i lufta igjen, og etter noen måneder med nogenlunde stabilt følelsesliv er jeg nok en gang ute og kjører. Er urolig inni meg og føler at hele verden hater meg. I fjor opplevde jeg min verste vår hittil i livet, og jeg frykter at denne skal bli like jævlig. Fjorårets hendelser fikk meg til å ta kontakt med en psykiatrer, og jeg har gått hos han en gang i uka siden da, samt gårr på Cipramil. Jeg føler i blant at det hjelper meg, og jeg har lyse stunder innimellom. Men nå er alt svart igjen. Jeg klarer ikke å gjøre unna ting som skal gjøres, og det er et rent helvete å komme seg ut av senga hver dag. Alt virker så nytteløst. Psykiatreren min sier at vi har funnet ut hva som "feiler" meg, selvbildet mitt er ødelagt, og jeg har et forvridd syn på virkeligheten. Han prøver å få meg til å fortrenge de mørke tankene mine.. iblant klarer jeg dette, men når de dukker opp, dukker de gjerne opp for fullt, slik som nå.. Jeg er rådvill og rastløs, uroen inni meg bare vokser og vokser, jeg føler at jeg overbelaster den eneste vennen jeg faktisk trives sammen med, og får dårlig samvittighet, samt føler meg veldig til bry.. Noen som har noen gode råd?

Mvh

[vicca]

Jeg har dessverre ikke så mange gode råd, hadde jeg hatt det skulle vi brukt dem begge to og blitt bra igjen... Ville bare si at jeg skjønner at du får det verre om våren, det gjør nemlig jeg også. Kanskje er det det at folk rundt oss går med salige glis og ser så fordømt lykkelige ut? Jeg føler hvertfall at det da blir enda mer tydelig hvor svart alt kan virke. Samtidig tror jeg det er viktig at vi ikke på forhånd bestemmer oss for at "våren er jævlig", men at vi tar hver dag for seg.

Jeg tror jeg skal begynne å gjøre mer lystbetonte ting, kanskje det ville vært noe for deg også? Jeg skal finne tid til å gå på gallerier og på utstillinger, sånne ting som jeg innerst inne interesserer meg for.

det er veldig bra du har noen å betro deg til, men jeg forstår godt at du føler deg som en belastning. Sånn har jeg det selv også. Tror vi må tenke som så at de vi har rundt oss sikkert er i stand til å si ifra dersom det blir for mye å høre på oss, de er sikkert glade for at vi i hvertfall føler vi kan betro oss til nettopp DEM. En venninne av meg har vært med på mye rart sammen med meg, henta meg her og der i diverse tilsytander, blitt oppringt mens hun har vært på fest og måttet dra ned på legevakten for å plukke opp restene av meg... Jeg spurte henne hvordan det var, og hun sa faktisk at hun var veldig glad jeg henvendte meg til nettopp henne, da følte hun at hun visste hvor hun har meg hen og at hennes innsats hjelper....

Vet ikke om det var det du tenkte på, men.

Jeg ønsker deg hvertfall lykke til, håper virkelig du føler deg bedre snart...

mange klemmer fra

[Utafor]

Jeg har dessverre ikke så mange gode råd, hadde jeg hatt det skulle vi brukt dem begge to og blitt bra igjen... Ville bare si at jeg skjønner at du får det verre om våren, det gjør nemlig jeg også. Kanskje er det det at folk rundt oss går med salige glis og ser så fordømt lykkelige ut? Jeg føler hvertfall at det da blir enda mer tydelig hvor svart alt kan virke. Samtidig tror jeg det er viktig at vi ikke på forhånd bestemmer oss for at "våren er jævlig", men at vi tar hver dag for seg.

Jeg tror jeg skal begynne å gjøre mer lystbetonte ting, kanskje det ville vært noe for deg også? Jeg skal finne tid til å gå på gallerier og på utstillinger, sånne ting som jeg innerst inne interesserer meg for.

det er veldig bra du har noen å betro deg til, men jeg forstår godt at du føler deg som en belastning. Sånn har jeg det selv også. Tror vi må tenke som så at de vi har rundt oss sikkert er i stand til å si ifra dersom det blir for mye å høre på oss, de er sikkert glade for at vi i hvertfall føler vi kan betro oss til nettopp DEM. En venninne av meg har vært med på mye rart sammen med meg, henta meg her og der i diverse tilsytander, blitt oppringt mens hun har vært på fest og måttet dra ned på legevakten for å plukke opp restene av meg... Jeg spurte henne hvordan det var, og hun sa faktisk at hun var veldig glad jeg henvendte meg til nettopp henne, da følte hun at hun visste hvor hun har meg hen og at hennes innsats hjelper....

Vet ikke om det var det du tenkte på, men.

Jeg ønsker deg hvertfall lykke til, håper virkelig du føler deg bedre snart...

mange klemmer fra

Takk for svar, håper vi begge får det bedre snart. Selv har jeg time til psykiatrer i morgen, håper bare jeg for en gangs skyld klarer å ta av meg maska når jeg er der. Ikke smile og nikke til alt han sier. Kan også godt tenkes det er pga andres våryrhet våren kan føles ekstra tung..

Mvh