Gå til innhold

Er det normalt å tenke mye på behandler mellom timene?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker kanskje at det ikke er helt vanlig og det plager meg litt. Min behandler hjalp meg mye i starten av min sykdom og jeg har så mye respekt for vedkommende. Jeg synes at h*n er utrolig dyktig i faget sitt og jeg føler meg sett og tatt på alvor. 

Anonymkode: 841b0...23e

Videoannonse
Annonse
Drømmeautomat
Skrevet

Jeg tror det er ganske vanlig. Jeg ble litt forelska i en behandler jeg hadde for lenge sida, da tenkte jeg mye på henne. Nå tenker jeg ikke så mye på behandleren mellom timene, og hvis jeg gjør det er det gjerne fordi jeg kommer på noe jeg vil snakke med henne om. Men jeg er veldig fornøyd med henne som behandler.

AnonymBruker
Skrevet
Drømmeautomat skrev (4 minutter siden):

Jeg tror det er ganske vanlig. Jeg ble litt forelska i en behandler jeg hadde for lenge sida, da tenkte jeg mye på henne. Nå tenker jeg ikke så mye på behandleren mellom timene, og hvis jeg gjør det er det gjerne fordi jeg kommer på noe jeg vil snakke med henne om. Men jeg er veldig fornøyd med henne som behandler.

Godt at det ikke bare er meg som kjenner på slike følelser. Fortalte du behandleren at du ble forelsket i henne?

Anonymkode: 841b0...23e

AnonymBruker
Skrevet

Ja, det er ganske vanlig. Jeg har særlig i starten vært ganske eller veldig opptatt av behandlerne mine. I ettertid kan jeg se at jeg lagde meg et falskt bilde av dem, de ble nesten allvitende konger og dronninger for meg. Særlig for en behandler som ikke behandlet meg særlig pent (ikke uforsvarlig, han var bare ikke så interessert av å hjelpe meg), ser jeg at forvrengningen ble stor. Nå har jeg en behandler som jeg har vært hos i noen år, og jeg har fått arbeide med disse overføringene til han i flere omganger, så det begynner å bli bra. 

Anonymkode: d6290...b35

AnonymBruker
Skrevet

@nachnooHvordan kjennes det om pasient deler denne informasjonen med deg?

Anonymkode: 841b0...23e

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er ganske vanlig. Jeg har særlig i starten vært ganske eller veldig opptatt av behandlerne mine. I ettertid kan jeg se at jeg lagde meg et falskt bilde av dem, de ble nesten allvitende konger og dronninger for meg. Særlig for en behandler som ikke behandlet meg særlig pent (ikke uforsvarlig, han var bare ikke så interessert av å hjelpe meg), ser jeg at forvrengningen ble stor. Nå har jeg en behandler som jeg har vært hos i noen år, og jeg har fått arbeide med disse overføringene til han i flere omganger, så det begynner å bli bra. 

Anonymkode: d6290...b35

Mener du at du har tenkt at behandler er "perfekt"? Har du tatt opp dette med behandler?

Anonymkode: 841b0...23e

Drømmeautomat
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Godt at det ikke bare er meg som kjenner på slike følelser. Fortalte du behandleren at du ble forelsket i henne?

 

Nei, jeg turte ikke det da, og behandlingen varte bare et halvår. Men det er nok bra å fortelle det så man kan jobbe med det.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mener du at du har tenkt at behandler er "perfekt"? Har du tatt opp dette med behandler?

Anonymkode: 841b0...23e

Ja, omtrent perfekt. Jeg har plassert dem i en omnipotent rolle, og ønsket å gjøre dem til lags. Jeg har ikke blitt forelsket, men vært veldig opptatt av hva de egentlig mener, tenker og tror, og vært veldig fortvilet over at jeg ikke vet noe om dem. Jeg har snakket delvis med med den siste behandleren om dette, men det hadde nok vært nyttig om jeg hadde snakket enda mer om dette tidligere. Det var jeg ikke klar for, og det er greit. 

Anonymkode: d6290...b35

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, omtrent perfekt. Jeg har plassert dem i en omnipotent rolle, og ønsket å gjøre dem til lags. Jeg har ikke blitt forelsket, men vært veldig opptatt av hva de egentlig mener, tenker og tror, og vært veldig fortvilet over at jeg ikke vet noe om dem. Jeg har snakket delvis med med den siste behandleren om dette, men det hadde nok vært nyttig om jeg hadde snakket enda mer om dette tidligere. Det var jeg ikke klar for, og det er greit. 

Anonymkode: d6290...b35

Jeg tenker også at behandler er et perfekt menneske på alle plan. Jeg kjenner meg underdanig.

Anonymkode: 841b0...23e

stjernestøv
Skrevet

Jeg tenker ikke på dem mellom timene, jeg gjorde det med en psykolog jeg gikk til og var besatt av henne. Det var fordi jeg hadde det så vanskelig da og så på henne som en morsfigur. 

AnonymBruker
Skrevet
stjernestøv skrev (2 timer siden):

Jeg tenker ikke på dem mellom timene, jeg gjorde det med en psykolog jeg gikk til og var besatt av henne. Det var fordi jeg hadde det så vanskelig da og så på henne som en morsfigur. 

Hvordan ble det etter at du sluttet hos henne ?

Anonymkode: 841b0...23e

Krisebærblomsten
Skrevet

Vis en er forelsket ellers ikke.    

stjernestøv
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan ble det etter at du sluttet hos henne ?

Anonymkode: 841b0...23e

Hun skulle plutselig slutte så da ble det en sorg, gråt og gråt i flere måneder. Ble innlagt og og havnet hos dps, hun ga meg ikke skikkelig hjelp men var som en mor. En psykolog skal ikke være det, nå liker jeg henne ikke. 

AnonymBruker
Skrevet
Krisebærblomsten skrev (4 minutter siden):

Vis en er forelsket ellers ikke.    

Jeg kan ikke si at jeg er forelsket. Hi

Anonymkode: 841b0...23e

AnonymBruker
Skrevet
stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Hun skulle plutselig slutte så da ble det en sorg, gråt og gråt i flere måneder. Ble innlagt og og havnet hos dps, hun ga meg ikke skikkelig hjelp men var som en mor. En psykolog skal ikke være det, nå liker jeg henne ikke. 

Gav hun deg ikke skikkelig hjelp? Hva mener du da?

Anonymkode: 841b0...23e

stjernestøv
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gav hun deg ikke skikkelig hjelp? Hva mener du da?

Anonymkode: 841b0...23e

Hun var nyutdannet og femti år og jobbet på familievern kontoret, hun hadde en veileder da. Hun sa jeg var klok og skrev veldig bra men hun trodde på alt jeg sa og da ble jeg glad, alle før det hadde kalt det sykdom. Trodde hun var glad i meg for det ga hun utrykk for og at hun brydde seg, alt var bare tull. Hun sa mye positivt til meg men jeg ble ikke bedre, hun var så snill med meg. 

AnonymBruker
Skrevet
stjernestøv skrev (5 minutter siden):

Hun var nyutdannet og femti år og jobbet på familievern kontoret, hun hadde en veileder da. Hun sa jeg var klok og skrev veldig bra men hun trodde på alt jeg sa og da ble jeg glad, alle før det hadde kalt det sykdom. Trodde hun var glad i meg for det ga hun utrykk for og at hun brydde seg, alt var bare tull. Hun sa mye positivt til meg men jeg ble ikke bedre, hun var så snill med meg. 

Hva skrev du til henne siden hun sa at du skrev bra?

Anonymkode: 841b0...23e

Skrevet

Jeg vet ikke om det er jeg som er rar, terapiformen som er annerledes eller tilstanden min som er annerledes, men jeg har egentlig aldri (generelt) hatt noe behov for å ha en personlig relasjon med noen jeg betaler for ett eller annet (psykolog/psykiater, lege, tannlege, bilmekaniker, frisør eller hva det nå måtte være). Av denne grunn tenker jeg svært lite på vedkommende mellom timene heller (foruten oppgavene man eventuelt har fått som skal gjøres mellom timene). 

Jeg har selvfølgelig forståelse for at i enkelte terapiformer og for tilstander hvor man går veldig inn i personlige ting (f.eks. traumer), så vil det være annerledes. Men også der tenker jeg det er lurt å ha en sunn distanse.

AnonymBruker
Skrevet
ISW skrev (Akkurat nå):

Jeg vet ikke om det er jeg som er rar, terapiformen som er annerledes eller tilstanden min som er annerledes, men jeg har egentlig aldri (generelt) hatt noe behov for å ha en personlig relasjon med noen jeg betaler for ett eller annet (psykolog/psykiater, lege, tannlege, bilmekaniker, frisør eller hva det nå måtte være). Av denne grunn tenker jeg svært lite på vedkommende mellom timene heller (foruten oppgavene man eventuelt har fått som skal gjøres mellom timene). 

Jeg har selvfølgelig forståelse for at i enkelte terapiformer og for tilstander hvor man går veldig inn i personlige ting (f.eks. traumer), så vil det være annerledes. Men også der tenker jeg det er lurt å ha en sunn distanse.

Jeg kan heller ikke si at jeg har behovet, men at det bare skjer. Må legge til at jeg er svært dårlig når jeg oppsøker terapi, alvorlig depresjon. Ts

Anonymkode: 841b0...23e

Krisebærblomsten
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg kan ikke si at jeg er forelsket. Hi

Anonymkode: 841b0...23e

Da vet jeg ikke🙂

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...