Tips for å klare å deaktivere kropp og hode?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor ventilere når man heller kan prosessere?

Det betyr ikke at du ikke kan ha rett på annen hjelp.

Ja, og sannsynligvis er ingen av de to riktig.

Ventilere, prosessere… Mulig det er litt av begge deler. Det er i alle fall en måte å ufarliggjøre og overleve.

 

Teolig er ingen av versjonene riktige. Og det har egentlig ikke så mye å si, tror jeg. Viktigste er å få etablert en ordning nå som faktisk kan hjelpe meg, og så jeg kan følge meg trygg på. Nå har jeg hele tiden hatt frykten om å bli skrevet ut i bak hodet, siden jeg har sett frustrasjonen vokse når jeg ikke får til å svare. Det gjør det ennå vanskeligere for meg, så jeg trenger å få bekreftet at det ikke er krise om jeg skulle gå i lås innimellom. Bare få en bekreftelse på at de vil forsøke å hjelpe meg gjennom det, heller enn å bare komme med trusler om å avslutte meg .

Anonymkode: 3471a...f99

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare få en bekreftelse på at de vil forsøke å hjelpe meg gjennom det, heller enn å bare komme med trusler om å avslutte meg .

Jeg kan faktisk forstå at de vil avslutte en pasient som er stum som en østers. Men du får drøfte det med fastlegen. Godnatt!

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 minutter siden):

Før, da du var velfungerende, antar jeg at du ikke var plaget av fysiske symptomer? I blant er det en årsak, i blant et symptom, på hvorfor hverdagen fungerer dårligere.

Legen din er trolig av motsatt oppfatning. Legen din er der for deg. Dersom noe ev. skulle trekke i retning av at du er en "utfordrende" pasient, er at du har nedsatt evne til egenomsorg. Det kan du ikke lastes for. Det er en av følgene av hvorfor du trolig strever i dag.

Det du beskriver, både fra egen hverdag, og dessverre fra DPS, er altfor velkjent. Kunnskap om traumer er økende, men kompleks traumatisering der kroppen reagerer annerledes enn forventet, virker det som at det gjenstår en del.

DPS bør fokusere på å skape et trygt rom (kontor), trygg terapeutisk allianse før de krever å få innsyn i det som trigger og aktiverer som mest.

Ja - det er kanskje en forsvarsstrategi? Holde fremmede unna på en armlengdes avstand før du vet om du kan stole på vedkommende. Min terapeut i dag, har sagt at svært mange av pasientene kan svare at ting går bra, ingen alvorlige traumer - bare noe bagatellmessig... Men det kliniske bildet viser noe annet.

 

Dette ble langt. Stopper der.

De kroppslige plagene kom sammen med alt dette andre. Tror de ble utløst av en lang periode med stress på den gamle jobben. Så tok det somatiske over, før det etter en lang stund begynte å dukke opp mye gammelt grums når de begynte å stille for mange spørsmål og rote for mye rundt. Og når det først hadde dukket opp så fikk jeg det ikke til å forsvinne igjen. 
 

Fastlegen er egentlig veldig god. Han vet hvordan jeg var før. Han gir aldri uttrykk for at jeg er til bry; heller det motsatte. Men jeg føler likevel at jeg er til bry siden det ikke er noe konkret å sette fingeren på. Nå har jeg ordning med sykehuset for alt somatisk; så der tar jeg direkte kontakt med dem når det er behov for behandling utenfor kontrollene. Så fastlegen bruker jeg bare de gangene verden går i svart, og da er det egentlig ikke noe han kan gjøre. Han la meg inn på tvang to ganger, men jeg har bedt ham om å ikke gjøre det flere ganger, for da ender det opp med at jeg ikke tør å ta kontakt igjen. 
 

Nå høres det ut som om jeg renner ned døren hans, men det gjør jeg altså ikke. Det går gjerne flere måneder mellom hver gang. 
 

Spørsmålet om hvordan det går blir for stort og vanskelig å svare på. Det rommer så mye. Og forsvarsmuren min er oppe utenom timene. Jeg forsøker å slippe den ned, men det tar litt tid, så det er fremdeles oppe når de spør. 

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (8 minutter siden):

Jeg kan faktisk forstå at de vil avslutte en pasient som er stum som en østers. Men du får drøfte det med fastlegen. Godnatt!

Det forstår jeg også; dersom det hadde vært slik at jeg var stum fordi jeg ikke ønsket å snakke med dem. Men nå er det nå engang dette som er problemet mitt, og det er også noe som de har vært klar over allerede fra starten av. Hvis jeg kunne valgt meg en annen måte vanskene mine kommer til uttrykk på så hadde jeg gjort det. For dette gjør det jo veldig vanskelig å få hjelp. Men dessverre får jeg ikke til å velge det bort.

 

God natt!

Anonymkode: 3471a...f99