AnonymBruker Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Hvordan takler partner å måtte gjøre mesteparten av husarbeidet fordi du ikke makter/har krefter? Hvilke følelser sitter du inne med som ikke er den samme som før? Jeg jobber 50% og bruker det meste av kreftene mine der. Føler meg lat og udugelig og er ikke den jeg var tidligere i livet. Lener meg litt på at det var jeg som dro lasset med hus og barn da de var små, da var det lite hjelp å få. Nå er det han som gjør det meste. Anonymkode: 4a5f6...a5f 0 Siter
stjernestøv Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hvordan takler partner å måtte gjøre mesteparten av husarbeidet fordi du ikke makter/har krefter? Hvilke følelser sitter du inne med som ikke er den samme som før? Jeg jobber 50% og bruker det meste av kreftene mine der. Føler meg lat og udugelig og er ikke den jeg var tidligere i livet. Lener meg litt på at det var jeg som dro lasset med hus og barn da de var små, da var det lite hjelp å få. Nå er det han som gjør det meste. Anonymkode: 4a5f6...a5f Han takler det bra og er mer oppegående enn meg, jeg sitter med dårlig samvittighet. Men ja i tidligere perioder var det jo jeg som tok meg av husarbeid. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26 minutter siden Skrevet 26 minutter siden Han takler det dårlig. Han er skuffet over at jeg ikke gjør det samme som tidligere. Han gjør nå mer av det praktiske hjemme, men det er fremdeles jeg som står for det 3. skiftet med alt av planlegging, koordinering og oppfølging m.m. Det er en evig kilde til konflikt. Han mener jeg bare må skjerpe meg og gjøre min del. jeg er evig syndebukk og kan ikke annet enn å akseptere at han opplever det slik. Det oppleves urettferdig at han ikke ser ting fra min side, men jeg kan heller ikke tvinge ham til det. Jeg forstår at han blir sliten, menige får ikke gjort så mye med det. Det spiser meg opp innenfra å skuffe familien på denne måten. Anonymkode: 817dd...188 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 23 minutter siden Skrevet 23 minutter siden AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Han takler det dårlig. Han er skuffet over at jeg ikke gjør det samme som tidligere. Han gjør nå mer av det praktiske hjemme, men det er fremdeles jeg som står for det 3. skiftet med alt av planlegging, koordinering og oppfølging m.m. Det er en evig kilde til konflikt. Han mener jeg bare må skjerpe meg og gjøre min del. jeg er evig syndebukk og kan ikke annet enn å akseptere at han opplever det slik. Det oppleves urettferdig at han ikke ser ting fra min side, men jeg kan heller ikke tvinge ham til det. Jeg forstår at han blir sliten, menige får ikke gjort så mye med det. Det spiser meg opp innenfra å skuffe familien på denne måten. Anonymkode: 817dd...188 Huff, det er tøft. Er det depresjon du strever med? Under behandling? Anonymkode: 4a5f6...a5f 0 Siter
AnonymBruker Skrevet akkurat nå Skrevet akkurat nå AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Huff, det er tøft. Er det depresjon du strever med? Under behandling? Anonymkode: 4a5f6...a5f Ja; det er tøft, og det bedrer ikke akkurat situasjonen. Blant annet depresjon, ja. Anonymkode: 817dd...188 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.