AnonymBruker Skrevet 21. april Skrevet 21. april Hvordan takler partner å måtte gjøre mesteparten av husarbeidet fordi du ikke makter/har krefter? Hvilke følelser sitter du inne med som ikke er den samme som før? Jeg jobber 50% og bruker det meste av kreftene mine der. Føler meg lat og udugelig og er ikke den jeg var tidligere i livet. Lener meg litt på at det var jeg som dro lasset med hus og barn da de var små, da var det lite hjelp å få. Nå er det han som gjør det meste. Anonymkode: 4a5f6...a5f 0 Siter
stjernestøv Skrevet 21. april Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hvordan takler partner å måtte gjøre mesteparten av husarbeidet fordi du ikke makter/har krefter? Hvilke følelser sitter du inne med som ikke er den samme som før? Jeg jobber 50% og bruker det meste av kreftene mine der. Føler meg lat og udugelig og er ikke den jeg var tidligere i livet. Lener meg litt på at det var jeg som dro lasset med hus og barn da de var små, da var det lite hjelp å få. Nå er det han som gjør det meste. Anonymkode: 4a5f6...a5f Han takler det bra og er mer oppegående enn meg, jeg sitter med dårlig samvittighet. Men ja i tidligere perioder var det jo jeg som tok meg av husarbeid. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 21. april Skrevet 21. april Han takler det dårlig. Han er skuffet over at jeg ikke gjør det samme som tidligere. Han gjør nå mer av det praktiske hjemme, men det er fremdeles jeg som står for det 3. skiftet med alt av planlegging, koordinering og oppfølging m.m. Det er en evig kilde til konflikt. Han mener jeg bare må skjerpe meg og gjøre min del. jeg er evig syndebukk og kan ikke annet enn å akseptere at han opplever det slik. Det oppleves urettferdig at han ikke ser ting fra min side, men jeg kan heller ikke tvinge ham til det. Jeg forstår at han blir sliten, menige får ikke gjort så mye med det. Det spiser meg opp innenfra å skuffe familien på denne måten. Anonymkode: 817dd...188 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 21. april Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Han takler det dårlig. Han er skuffet over at jeg ikke gjør det samme som tidligere. Han gjør nå mer av det praktiske hjemme, men det er fremdeles jeg som står for det 3. skiftet med alt av planlegging, koordinering og oppfølging m.m. Det er en evig kilde til konflikt. Han mener jeg bare må skjerpe meg og gjøre min del. jeg er evig syndebukk og kan ikke annet enn å akseptere at han opplever det slik. Det oppleves urettferdig at han ikke ser ting fra min side, men jeg kan heller ikke tvinge ham til det. Jeg forstår at han blir sliten, menige får ikke gjort så mye med det. Det spiser meg opp innenfra å skuffe familien på denne måten. Anonymkode: 817dd...188 Huff, det er tøft. Er det depresjon du strever med? Under behandling? Anonymkode: 4a5f6...a5f 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 21. april Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Huff, det er tøft. Er det depresjon du strever med? Under behandling? Anonymkode: 4a5f6...a5f Ja; det er tøft, og det bedrer ikke akkurat situasjonen. Blant annet depresjon, ja. Anonymkode: 817dd...188 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 21. april Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (1 time siden): Ja; det er tøft, og det bedrer ikke akkurat situasjonen. Blant annet depresjon, ja. Anonymkode: 817dd...188 Kan dere ta et par timer med parterapi hos psykolog? Anonymkode: 4a5f6...a5f 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 21. april Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Kan dere ta et par timer med parterapi hos psykolog? Anonymkode: 4a5f6...a5f Han har vært med til behandler tidligere, men det fungerer dårlig. Han har rett og slett ikke evnen til å sette seg inn i hvordan en depresjon kan påvirke alle områder. Han er en litt sånn der «happy go lucky»-type. Det var greit så lenge jeg tok unna det meste, men nå som jeg ikke lenger bidrar på samme måten så fungerer det dårlig. Jeg forsøker å gjøre det jeg klarer, men jeg ser jo at det er langt unna det jeg burde yte. Anonymkode: 817dd...188 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 21. april Skrevet 21. april AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Han har vært med til behandler tidligere, men det fungerer dårlig. Han har rett og slett ikke evnen til å sette seg inn i hvordan en depresjon kan påvirke alle områder. Han er en litt sånn der «happy go lucky»-type. Det var greit så lenge jeg tok unna det meste, men nå som jeg ikke lenger bidrar på samme måten så fungerer det dårlig. Jeg forsøker å gjøre det jeg klarer, men jeg ser jo at det er langt unna det jeg burde yte. Anonymkode: 817dd...188 Samme her; jeg gjør det jeg klarer. I oppveksten til barna våre var det jeg som stod opp natt og tidlig morgen og gjorde det meste av husarbeidet. Så han "får igjen" for det litt nå. Leit at mannen din ikke møter deg på det du trenger. Anonymkode: 4a5f6...a5f 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 21. april Skrevet 21. april Da jeg var deprimert etter å ha landet fra en psykose, ble det brukt mot meg. Og da det ble slutt sa hun at hun følte seg mer som sykepleier enn kjæresten min. Anonymkode: e9b2f...e2a 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.