I den nye NRK-serien LIS (om pasient med borderline)

[emilie321]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er jo det psykiatrien gjør, skal oppdra en til å ta rette valg ved "manipulering" eller forsøke å betinge operant med negativ straff (man fjerner noe pasienten vil ha). Men synes du det fungerer så godt i praksis. Skal man behandles som hunder? 

Når noen bruker det trikset på meg, har det i hvert fall en negativ effekt ved at jeg ikke tror jeg er blitt forstått, sett, hørt, og jeg føler meg alene i verden. Jeg skjønner ikke at jeg ikke skal gjøre det igjen, jeg roper enda høyere. Jeg føler meg forvirret fordi jeg senser at det er noe, men forstår ikke hva det er, jeg kjenner bare negativiteten mot meg, så jeg kjenner meg enda mer fremmedgjort og alene enn jeg var. 

Anonymkode: 64622...4fd

Det er flere måter å bli sett på.  Sist jeg var svært deprimert, så ville terapauten at jeg skulle bli innlagt, men fastlegen sa nei. Fastlegen ordnet heller med  hyppige timer både hos han og hos terapauten. Kunne dessuten bare ringe utenom hvis jeg trengte det. Det fungerte veldig godt for meg (kanskje ikke alle det ville fungert for da)  

Nå har ikke jeg samme diagnose da, men bipolar og PTSD. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men kan jeg spørre hva målet er? Hva vil du oppnå? Hvilke tanker og følelser ligger til grunn for en slik adferd? 

Anonymkode: 06ed2...1e7

Målet er (var) å nå inn. At noen skulle forstå hvor kaldt og vondt det var. Ikke være uforgjengelig. Bety noe. Når det ikke skjedde, men døren ble låst, var logikken å rope enda høyere, banke enda hardere på veggen til de menneskene jeg møtte. En usunn runddans som psykiatrien tilrettelegger for. 

Tror du at noen som er desperat av kulde og holder på å fryse ihjel, tenker at bare jeg blir sittende rolig og pent på trappa utenfor her, så kommer noen kanskje å slipper meg inn hvis jeg er heldig, eller bruker du alle de (få) ressursene du kan tenke deg, på å komme deg inn i varmen, om det så er å knuse et vindu?

Anonymkode: 64622...4fd

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (7 minutter siden):

Det er flere måter å bli sett på.  Sist jeg var svært deprimert, så ville terapauten at jeg skulle bli innlagt, men fastlegen sa nei. Fastlegen ordnet heller med  hyppige timer både hos han og hos terapauten. Kunne dessuten bare ringe utenom hvis jeg trengte det. Det fungerte veldig godt for meg (kanskje ikke alle det ville fungert for da)  

Nå har ikke jeg samme diagnose da, men bipolar og PTSD. 

Selvfølgelig er det flere måter å bli sett på. Men det må læres på en god måte, ref. DBT eller det Frosken nevner om tre dagers innleggelser som jeg synes høres ut som er god ting. 

Anonymkode: 64622...4fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Målet er (var) å nå inn. At noen skulle forstå hvor kaldt og vondt det var. Ikke være uforgjengelig. Bety noe. Når det ikke skjedde, men døren ble låst, var logikken å rope enda høyere, banke enda hardere på veggen til de menneskene jeg møtte. En usunn runddans som psykiatrien tilrettelegger for. 

Tror du at noen som er desperat av kulde og holder på å fryse ihjel, tenker at bare jeg blir sittende rolig og pent på trappa utenfor her, så kommer noen kanskje å slipper meg inn hvis jeg er heldig, eller bruker du alle de (få) ressursene du kan tenke deg, på å komme deg inn i varmen, om det så er å knuse et vindu?

Anonymkode: 64622...4fd

Så målet er altså ikke å dø. Da vet jeg det. Da er det kun for å bli sett og hørt, få omsorg, og bli innlagt. Og så skader man seg selv og truer med selvmord hvis man ikke får det. Ok...

Anonymkode: 06ed2...1e7

[AnonymBruker]

Når målet ikke er å dø, er det da rart at man ikke blir "tatt alvorlig" ved selvmordstrusler og selvmordsforsøk? Eh.. nei...

Anonymkode: 06ed2...1e7

[AnonymBruker]

Det er jo derfor det kalles selvmordsforsøk. Man vet at man ikke vil dø, derfor gjør man halvhjertede forsøk man vet man ikke vil dø av.. bare for å få omsorg og bli innlagt..

Anonymkode: 06ed2...1e7

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er jo derfor det kalles selvmordsforsøk.

Jeg kaller det "villet egenskade".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er jo derfor det kalles selvmordsforsøk. Man vet at man ikke vil dø, derfor gjør man halvhjertede forsøk man vet man ikke vil dø av.. bare for å få omsorg og bli innlagt..

Anonymkode: 06ed2...1e7

Og noen truer med selvmord for å få omsorg og oppmerksomhet fra venner og kjæreste, bli tatt med til legevakten. 

Anonymkode: ef451...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og noen truer med selvmord for å få omsorg og oppmerksomhet fra venner og kjæreste, bli tatt med til legevakten. 

Anonymkode: ef451...0dc

Ofte i fylla. 

Anonymkode: ef451...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når målet ikke er å dø, er det da rart at man ikke blir "tatt alvorlig" ved selvmordstrusler og selvmordsforsøk? Eh.. nei...

Anonymkode: 06ed2...1e7

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så målet er altså ikke å dø. Da vet jeg det. Da er det kun for å bli sett og hørt, få omsorg, og bli innlagt. Og så skader man seg selv og truer med selvmord hvis man ikke får det. Ok...

Anonymkode: 06ed2...1e7

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og noen truer med selvmord for å få omsorg og oppmerksomhet fra venner og kjæreste, bli tatt med til legevakten. 

Anonymkode: ef451...0dc

Smerten er reell, og dødeligheten er høy. 

Anonymkode: 64622...4fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så målet er altså ikke å dø. Da vet jeg det. Da er det kun for å bli sett og hørt, få omsorg, og bli innlagt. Og så skader man seg selv og truer med selvmord hvis man ikke får det. Ok...

Anonymkode: 06ed2...1e7

Det blir for enkelt å si at man vil eller ikke vil dø. Hvis man opplever at man ikke slippe inn i varmen, kan man tenke at det er vel så greit å dø, for det å hamre på døra hjelper ikke. Det er ikke friske mennesker med et godt psykisk immunforsvar, utviklede evner og kunnskap til å håndtere vanskelige situasjoner vi snakker om. 

Anonymkode: 64622...4fd

[frosken]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Målet er (var) å nå inn. At noen skulle forstå hvor kaldt og vondt det var. Ikke være uforgjengelig. Bety noe. Når det ikke skjedde, men døren ble låst, var logikken å rope enda høyere, banke enda hardere på veggen til de menneskene jeg møtte. En usunn runddans som psykiatrien tilrettelegger for. 

Tror du at noen som er desperat av kulde og holder på å fryse ihjel, tenker at bare jeg blir sittende rolig og pent på trappa utenfor her, så kommer noen kanskje å slipper meg inn hvis jeg er heldig, eller bruker du alle de (få) ressursene du kan tenke deg, på å komme deg inn i varmen, om det så er å knuse et vindu?

Anonymkode: 64622...4fd

Av og til er jeg lite imponert over hvor mye ressurser helsevesenet bruker på å si nei på en lite omsorgsfull måte - i stedet for å gå i dialog med pasienten om en ok løsning. Avvisningene trigger umodne reaksjoner hos noen pasienter, og da ser man av og til like umodne og rigide reaksjoner fra helsepersonell. Jeg tror det er avgjørende at man kan oppnå en form for samarbeid om løsninger, i stedet for at også helsepersonell spiller seg ut i forhold til pasienten. Ullevål-modellen som jeg om tidligere i tråden, er et tiltak som også har til hensikt å øke de ansattes evne til å møte pasienten på en god måte. 

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (3 timer siden):

Det er flere måter å bli sett på.  Sist jeg var svært deprimert, så ville terapauten at jeg skulle bli innlagt, men fastlegen sa nei. Fastlegen ordnet heller med  hyppige timer både hos han og hos terapauten. Kunne dessuten bare ringe utenom hvis jeg trengte det. Det fungerte veldig godt for meg (kanskje ikke alle det ville fungert for da)  

Nå har ikke jeg samme diagnose da, men bipolar og PTSD. 

fin fastlege  

Virker som om for mange så er "hjelp" = å være innlagt. Blir man ikke innlagt så blir man ikke "sett eller hørt eller forstått"

Anonymkode: 5ff1f...9d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Det blir for enkelt å si at man vil eller ikke vil dø. Hvis man opplever at man ikke slippe inn i varmen, kan man tenke at det er vel så greit å dø, for det å hamre på døra hjelper ikke. Det er ikke friske mennesker med et godt psykisk immunforsvar, utviklede evner og kunnskap til å håndtere vanskelige situasjoner vi snakker om. 

Anonymkode: 64622...4fd

Å true med noe er litt mer enn å "hamre på døra" da  Hadde en bare hamret på døra hadde det vært greit, men å true med noe er jo liksom en god del mer enn å hamre på døra og be om hjelp.

Anonymkode: 5ff1f...9d8

[emilie321]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

fin fastlege  

Virker som om for mange så er "hjelp" = å være innlagt. Blir man ikke innlagt så blir man ikke "sett eller hørt eller forstått"

Anonymkode: 5ff1f...9d8

Ja, det var en innmari fin fastlege. Dessverre så sluttet han som fastlege.

Ja, men det er så mye annet en kan gjøre. Ofte er jo det ren oppbevaring å være innlagt. 

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Tror du at noen som er desperat av kulde og holder på å fryse ihjel, tenker at bare jeg blir sittende rolig og pent på trappa utenfor her, så kommer noen kanskje å slipper meg inn hvis jeg er heldig, eller bruker du alle de (få) ressursene du kan tenke deg, på å komme deg inn i varmen, om det så er å knuse et vindu?

Anonymkode: 64622...4fd

Fin historie, men hvorfor gjør denne frysepinnen seg avhengig av andre for å overleve? Hvorfor går ikke frysepinnen hjem til seg selv der døra er åpen? Hvorfor må frysepinnen absolutt inn der døra er låst? Hvorfor ønsker frysepinnen å være på sykehus og ikke få hjelp poliklinisk hjemmefra? 

Anonymkode: 9dc93...78e

[frosken]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Så målet er altså ikke å dø. Da vet jeg det. Da er det kun for å bli sett og hørt, få omsorg, og bli innlagt. Og så skader man seg selv og truer med selvmord hvis man ikke får det. Ok...

Anonymkode: 06ed2...1e7

Det er mye mer komplekst enn din fremstilling - både for pasientene og for helsevesenet. 

[påskelilje]

Hvorfor brukes fremdeles betegnelsen borderline? Det heter da emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF)? Rart at en slik serie ikke benytter anledningen til å bruke dette navnet på diagnosen?

Når det er sagt, så er det slett ikke slik at alle i helsevesenet ser ned på de som har denne diagnosen. Det er god hjelp å få,  slik at en kan lære seg å regulere følelsene for at en ikke skal ha slike enorme svingninger. Når en klarer å regulere følelsene, vil behovet for selvskading (gjennom rus, mat, selvmordsforsøk etc) i fortvilelse minske.

DPS i Trondheim har et veldig bra tilbud til disse pasientene,  med gode resultat.

[frosken]

påskelilje skrev (48 minutter siden):

Hvorfor brukes fremdeles betegnelsen borderline? Det heter da emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF)? Rart at en slik serie ikke benytter anledningen til å bruke dette navnet på diagnosen?

Når det er sagt, så er det slett ikke slik at alle i helsevesenet ser ned på de som har denne diagnosen. Det er god hjelp å få,  slik at en kan lære seg å regulere følelsene for at en ikke skal ha slike enorme svingninger. Når en klarer å regulere følelsene, vil behovet for selvskading (gjennom rus, mat, selvmordsforsøk etc) i fortvilelse minske.

DPS i Trondheim har et veldig bra tilbud til disse pasientene,  med gode resultat.

ICD10 opererer med to undergrupper av emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, nemlig borderline type og impulsiv type. Dermed er det ikke helt feil å bruke betegnelsen borderline. 

[AnonymBruker]

On 4/26/2026 at 1:21 PM, AnonymBruker said:

Når man blir møtt med et skuldertrekk og tough love når man hopper ut fra tredje etasje, lærer man bare at man må rope enda høyere neste gang for at noen kanskje skal vise at de bryr seg. 

Anonymkode: 64622...4fd

Veldig umoden oppførsel.

Anonymkode: 7bbe1...b30