Gå til innhold

Hva tenker dere jeg kan gjøre for å få et mer meningsfullt liv? Hva er viktig for deg for å oppleve livet som meningsfullt?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei! Jeg har vært deprimert en stund og selv før det opplevde jeg det som at livet mitt var ganske meningsløst med mye ensomhet, en jobb jeg ikke helt trivdes i og mye tid til overs jeg ikke brukte på noe fornuftig. Nå ønsker jeg å endre på dette/meg og om noen har noen innspill til hvordan setter jeg veldig pris på svar.

Jeg har forsøkt å reflektere rundt dette og jeg tenker at jeg ønsker å forsøke ulike hobbyer for å finne noe jeg forhåpentligvis kan bli litt lidenskapelig opptatt av eller i alle fall like å bruke tid på (fremfor å bare bli sittende foran pcen). Også har jeg vurdert å jobbe litt frivillig kanskje med mennesker selv om jeg er ganske innadvendt. Kanskje begynne gå på fontenehuset. Og ikke minst bruke mer tid med familie og evnt. venner jeg forhåpentligvis klarer å bli kjent med og mer tid ute i naturen for det har gitt meg mye før. Også er det jobben da, håper jeg kanskje kan finne en løsning der selv om det kan bli vanskelig.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det høres ut som om du allerede har en god plan for hva du kan gjøre. :) 

AnonymBruker
Skrevet

Er det du som også er Sky?

Anonymkode: 7fe24...5bb

Skrevet
Vhanja skrev (20 timer siden):

Det høres ut som om du allerede har en god plan for hva du kan gjøre. :) 

Ja, jeg har vel det. Men setter gjerne pris på innspill likevel hvis noen har :) 

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Er det du som også er Sky?

Anonymkode: 7fe24...5bb

Ja, eller jeg var. Det var ikke egentlig meningen å bytte brukernavn, men jeg ble logget ut og hadde glemt passordet til e-posten så fikk ikke tilbakestilt passordet.

Skrevet

Du skriver du ønsker å være mer i naturen og også få nye venner. DNT arrangerer fellesturer, både langturer og dagsturer. Kanskje det kan være noe for deg?

psykedeliker
Skrevet

Jeg finner mening i å være mest mulig til bry og være en størst mulig byrde for samfunnet. Som vi alle vet er det de gale som er normale i en syk verden.

Drømmeautomat
Skrevet

Vi er et pattedyr som er designet for sosiale relasjoner, og som trenger dem for å ha det godt. Du bør fokusere på dette. Bli god til å relatere til andre mennesker. Øv opp et mot til å si sårbare ting høyt til andre, øv opp et mot til å tulle med ting og leke sosialt. Øv deg opp til å la andre ta vare på deg, øv deg opp til å ta vare på andre.  

Skrevet
LGLG skrev (16 timer siden):

Du skriver du ønsker å være mer i naturen og også få nye venner. DNT arrangerer fellesturer, både langturer og dagsturer. Kanskje det kan være noe for deg?

Ja, det er sannsynligvis definitivt noe for meg. Jeg har hatt lyst til å møte opp på en slik tur i flere år, har bare ikke turt ennå.

Drømmeautomat skrev (10 timer siden):

Vi er et pattedyr som er designet for sosiale relasjoner, og som trenger dem for å ha det godt. Du bør fokusere på dette. Bli god til å relatere til andre mennesker. Øv opp et mot til å si sårbare ting høyt til andre, øv opp et mot til å tulle med ting og leke sosialt. Øv deg opp til å la andre ta vare på deg, øv deg opp til å ta vare på andre.  

Ja, jeg er enig med deg i dette. Savnet etter venner er stort.

AnonymBruker
Skrevet
Sjø skrev (3 timer siden):

har bare ikke turt ennå.

Dette er vel mye av kjernen til at du står på stedet hvil. Du tenker og grubler over diagnoser og hvordan livet ditt kan bli mer innholdsrikt. Og der stopper det. Du stiller gjentagende spørsmål her inne, igjen og igjen. Og det meste ender med at du ikke tør. Du sitter der, i ditt mentale fengsel, og alt blir ved det samme. 

Løsningen er, og vil alltid være, å velge å utsette deg for ubehag. Det er ikke garantert at du oppnår alt du ønsker, men å ta sats - prøve, hoppe i det - uansett hva det gjelder, kan være skummelt for de fleste. Likevel - det er ingen vei utenom - om man ønsker endring, utvikling og vekst.

Valget er ditt. Og å ikke velge, er også et valg. 

Anonymkode: 1b4d2...6a8

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette er vel mye av kjernen til at du står på stedet hvil. Du tenker og grubler over diagnoser og hvordan livet ditt kan bli mer innholdsrikt. Og der stopper det. Du stiller gjentagende spørsmål her inne, igjen og igjen. Og det meste ender med at du ikke tør. Du sitter der, i ditt mentale fengsel, og alt blir ved det samme. 

Løsningen er, og vil alltid være, å velge å utsette deg for ubehag. Det er ikke garantert at du oppnår alt du ønsker, men å ta sats - prøve, hoppe i det - uansett hva det gjelder, kan være skummelt for de fleste. Likevel - det er ingen vei utenom - om man ønsker endring, utvikling og vekst.

Valget er ditt. Og å ikke velge, er også et valg. 

Anonymkode: 1b4d2...6a8

Ja, du har helt rett i dette og det er så frustrerende å ikke klare å gjøre noe med det. Jeg vet jo at det bare er meg selv som stopper meg og at det er jeg selv som må ta det første steget og bare hoppe i det men så er det som jeg har en indre sperre som nesten blir fysisk som stopper meg. Men jeg skal ta det opp med sykepleier neste time og se om vi kanskje sammen kan klare å gjøre noe med det.

Takk for at du gir meg et lite dytt i riktig retning. Jeg er mer motivert enn noen sinne til å virkelig gjøre, endre meg og lykkes nå.

Endret av Sjø
AnonymBruker
Skrevet
Sjø skrev (9 timer siden):

Ja, du har helt rett i dette og det er så frustrerende å ikke klare å gjøre noe med det. Jeg vet jo at det bare er meg selv som stopper meg og at det er jeg selv som må ta det første steget og bare hoppe i det men så er det som jeg har en indre sperre som nesten blir fysisk som stopper meg. Men jeg skal ta det opp med sykepleier neste time og se om vi kanskje sammen kan klare å gjøre noe med det.

Takk for at du gir meg et lite dytt i riktig retning. Jeg er mer motivert enn noen sinne til å virkelig gjøre, endre meg og lykkes nå.

Kanskje du kan tenke ut og skrive ned et par små delmål du kunne tenke deg å begynne med? Og ta med det til sykepleieren? Hjelper terapien deg og isåfall på hvilken måte?

Anonymkode: 96b92...fab

Skrevet

Dyra mine er det eneste som betyr noe i livet mitt.

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 30.4.2026 den 22.15):

Kanskje du kan tenke ut og skrive ned et par små delmål du kunne tenke deg å begynne med? Og ta med det til sykepleieren? Hjelper terapien deg og isåfall på hvilken måte?

Anonymkode: 96b92...fab

Ja, det skal jeg gjøre. Jeg har ikke gått så veldig lenge i terapi foreløpig, men jeg føler jo jeg får mer innsikt i meg selv.

Alba skrev (17 timer siden):

Dyra mine er det eneste som betyr noe i livet mitt.

Dyr er veldig betydningsfullt, jeg skulle ønske jeg hadde mulighet til å ha hund. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...