Hva tenker du om personligheter, som er tilhengere av at skadefryd er den beste fryd?

[AnonymBruker]

Mangler de empati?

Anonymkode: ac986...931

[ISW]

Det spørs vel på årsaken til skadefryden.

Hver gang jeg leser om noen som var slemme med meg da jeg var ung, som har havnet i økonomiske utfordringer, gått konkurs, etc. så koser jeg meg skikkelig. Jeg tenker at de fortjener det, og jeg synes ikke synd på dem. Men jeg opplever selvsagt ingen skadefryd ovenfor at noe galt skjer med uskyldige mennesker.

[knas]

ISW skrev (33 minutter siden):

Det spørs vel på årsaken til skadefryden.

Hver gang jeg leser om noen som var slemme med meg da jeg var ung, som har havnet i økonomiske utfordringer, gått konkurs, etc. så koser jeg meg skikkelig. Jeg tenker at de fortjener det, og jeg synes ikke synd på dem. Men jeg opplever selvsagt ingen skadefryd ovenfor at noe galt skjer med uskyldige mennesker.

Samme her. 

[AnonymBruker]

Jeg tror skadefryd er en del av menneskets natur, selv om det kan være skamfullt å vedkjenne seg det.

Og motsatt - mange som har oppnådd plutselig og stor positiv endring i livet, som å bli svært rik, gått kraftig ned i vekt, gjort et bra karrierehopp osv., vil kunne kjenne at andres glede på egne vegne oppleves som hul og påtatt. Ikke at de ikke unner sin gode venn medvind og suksess. Jeg tror det handler om at man er vant til å stå på «likefot», og så plutselig gjør man ikke det lenger. Ikke uvanlig å kjenne på sjalusi og misunnelse, heller.

Det betyr ikke at man er et dårlig menneske, bare at man er menneskelig. Og så kan man jo brukes andres ulykke eller suksess som hhv. ris bak speilet eller inspirasjon, da  

 

Anonymkode: 4299c...b0a