Hjalp tvangsmedisineringen deg?

[krøll9]

Når medisinering gjennomføres gjennom tvang og eventuelt fysisk makt, hva har du tenkt og følt rundt det i ettertid? 

Hva slags fase er du i nå? Stabil/relativt frisk, innlagt eller på annen måte med lavt funksjonsnivå? 

Føler du i ettertid at medisinen har hatt effekt? Var det "verdt det" og sånn sett riktig betraktet retrospekt? 

Føler du at gjennomføringen har blitt et traumatisk minne for deg? Har det hatt konsekvenser for ditt følelsesliv? Dette uavhengig av om du nå ser nytten av tiltaket eller ikke og dine holdningen til saken generelt. Hva har det betydd rent personlig for deg?

Jeg lurer sterkt på hvordan medisineringen virker? Mulig jeg tror feil, men regner med at det stort sett er AP det går i ved slike vedtak? Gjør den noen mennesker så og si oppegående og normale igjen (om de var det før aktuell sykdomsfase)? Reduserer den psykosesymptomer bittelitt eller helt? Og hender det at folk opplever mer belastning gjennom bivirkninger enn nytte gjennom virkning? Kanskje de rundt deg har en annen mening enn du selv? 

Hvis du ser bort fra din egen konkrete sak (som jeg forstår folk ofte vil være uenig i uansett): i hvilke situasjoner/tilstander mener du bruk av tvang i psykiatrien er riktig og nødvendig? Eller mener du at det aldri kan bli riktig?