Gå til innhold

Kan man være en god mor om man er psykisk syk?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Eller vil man alltid komme til kort på en eller annen måte? Da ser jeg bortifra lette depresjon-og angstlidelser.

Anonymkode: 0f029...f8d

Videoannonse
Annonse
nachnoo
Skrevet

Det kommer helt an på diagnose og alvorlighet. 

AnonymBruker
Skrevet
nachnoo skrev (1 minutt siden):

Det kommer helt an på diagnose og alvorlighet. 

Jeg var ikke en god mor selv under alvorlig depresjon. Ts

Anonymkode: 0f029...f8d

AnonymBruker
Skrevet

Min mor har borderline pf og er narsissist. Utad er hun en elskelig dame, mot oss en ondskapsfull, manipulerende person uten empati. 

Jeg lever med kompleks ptsd. 

Anonymkode: 9180d...3c9

AnonymBruker
Skrevet

Ja; det tror jeg man kan være. Så finnes det selvfølgelig de som ikke er gode mødre; både med og uten psykiske lidelser. 
 

Det finnes mange måter å være en god mamma på, og alle må finne sin egen vei. Både med og uten psykiske lidelser. 

Anonymkode: 1110e...929

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Min mor har borderline pf og er narsissist. Utad er hun en elskelig dame, mot oss en ondskapsfull, manipulerende person uten empati. 

Jeg lever med kompleks ptsd. 

Anonymkode: 9180d...3c9

Så vondt! Får du hjelp? Ts

Anonymkode: 0f029...f8d

Gjest Sakura
Skrevet

Ja, en kan være en god mor om en er syk🙂

AnonymBruker
Skrevet
Sakura skrev (7 minutter siden):

Ja, en kan være en god mor om en er syk🙂

Selv om man egentlig har nok med egen smerte?🤔

Anonymkode: 0f029...f8d

AnonymBruker
Skrevet
3 hours ago, AnonymBruker said:

Min mor har borderline pf og er narsissist. Utad er hun en elskelig dame, mot oss en ondskapsfull, manipulerende person uten empati. 

Jeg lever med kompleks ptsd. 

Anonymkode: 9180d...3c9

Hva får hun ut av å være ond og manipulere sine egne barn? 

Anonymkode: 6e111...ad0

psykedeliker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Utad er hun en elskelig dame, mot oss en ondskapsfull, manipulerende person uten empati. 

Hvorfor dokumenterer du ikke denne adferden og eksponerer henne offentlig?

Glitter
Skrevet

Jeg vet ikke om jeg kan kalles en god mor for barna mine har ikke bodd hos meg på 9,5 år. Men jeg er som oftest en god mor når vi har samvær. Er jeg alvorlig deprimert klarer jeg ikke engasjere meg så mye i dem og jeg blir ikke værende lenge (de er hos min mor annenhver helg). Men jeg er absolutt ikke stygg mot de på noe vis. Vi har en god relasjon til tross for mye avstand og sykdom. 

stjernestøv
Skrevet

Barna er voksne nå og mener jeg var en god mor da de vokste opp, min datter har takket meg for alt jeg lærte dem bla å være fordomsfri. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har c-ptsd ( og angivelig bipolar 1 udiagnostisert hele tiden) og mener jeg har vært en god mor. Har ikke hat max kapasitet og gjort noen feil, men hvem gjør ikke det? Sviktet på et par områder. Er ikke perfekt. Barna mine mener jeg har vært det og er takknemlige for alt jeg har gjort for dem( sier de nå er de voksne) og vi er veldig glad i hverandre. Tror de tilgir meg mine feil fordi de ser utgangspunktet mitt og hvordan jeg har sloss for st de ikke skal ha et dårlig utgangspunkt. 

Anonymkode: a8d1c...11c

krøll9
Skrevet

Noe som er helt sikkert er at det å være forelder er en stor oppgave i seg selv, og at alle foreldre helt sikkert opplever at de mestrer denne i ulik grad og på ulik måte over tid - gjelder ikke bare mennesker som sliter psykisk. 

Har noen pletter på mammarullebladet mitt i form av helt akutte sykdomsperioder der jeg har vært veldig dårlig. Men selv i ganske ille perioder er de ivaretatt. Under innleggelse måtte de være hos faren naturligvis, men så lenge jeg har vært hjemme så har jeg også hatt ansvaret som alltid. DPS har på to ulike tidspunkt ment at jeg var så deprimert at de tvilte på om jeg ville ha forutsetning for å ha god emosjonell kontakt med barna mine, og har derfor sendt bekymringsmelding til bv (ulike behandlere). Det ble igangsatt undersøkelser, men de ble også raskt henlagt igjen. Vet ikke om jeg vil si "skam dere" egentlig, siden det tross alt har vært folk som tenker at de har ønsket det beste for barna mine - heller melde en gang for mye enn for lite, men kan ikke si at det ikke har satt spor. Det har vært tillitsbrudd, brudd på taushetsplikt, har følt meg mistrodd og misforstått. Meldingene har ført til mer skade enn noe annet, men så har jeg slik også fått justert forventningene mine til helsevesenet på en fornuftig måte også. Greit å vite at andre er MINST like ute på bærtur som hva jeg er: og det imens jeg har slitt med alvorlig depresjon og de har vært tilsynelatende friske: selv da er det ikke slik at de kan eller vet noe mer enn hva jeg gjør. Så fuck off, la meg gjøre jobben som mor selv, tenker jeg vi sier 😊

 

stjernestøv
Skrevet
krøll9 skrev (4 minutter siden):

Så fuck off, la meg gjøre jobben som mor selv, tenker jeg vi sier 😊

Sånt er ikke lov å si, da blir de svært bekymret :D 

AnonymBruker
Skrevet
On 5/21/2026 at 8:17 PM, AnonymBruker said:

Eller vil man alltid komme til kort på en eller annen måte? Da ser jeg bortifra lette depresjon-og angstlidelser.

Anonymkode: 0f029...f8d

Da må du si hvilke diagnoser og graden. Det fins lette og alvorligere rammet tilfeller av alle diagnoser. Syns ikke folk som er så syke at de trenger hjelp selv bør sette barn til hverandre. Man må kunne ta vare på seg selv først før man setter barn til verden. 

Anonymkode: 6e111...ad0

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker at hvis man møter barna og ser dem, er der for dem på det nivået de trenger så ja, da er man en god mor. En god mor er ikke bare en som finner på mye ting. Man må være emosjonelt til stedet også. Har barnet det godt så har mor det godt. Og ett barn kan hjelpe foreldre mer enn noe annet, selv om det ikke er dens oppgave. Men en mor vil gi alt for å være den beste utgaven når barnet er til stedet. Da snakker jeg ikke hvis man blir skikkelig psykotisk og slike type diagnoser som kommer. Men livet er ikke perfekt. Det er ingen som er ei perfekt mor, ikke de som er friske en gang. Og nå i dette årshundret så har verden blitt en vanskelig plass å leve og alle hjem har mer utfordringer nå enn før. Å være psykisk syk skal ikke være skambelagt mer enn å være fysisk syk. Alt henger i samen og man må erkjenner til seg selv at man gjør så godt man kan ❤️ livet er ikke en rett linje 

Anonymkode: c436a...2f3

krøll9
Skrevet
stjernestøv skrev (På 22.5.2026 den 15.17):

Sånt er ikke lov å si, da blir de svært bekymret :D 

For noe tull. Men kommer vel an på hvem man er. 

stjernestøv
Skrevet
krøll9 skrev (7 timer siden):

For noe tull. Men kommer vel an på hvem man er. 

Ja det gjør nok det...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...