Er det tendens til at det er de faglig dyktigste psykologene og psykiaterne som åpner privat praksis?

[AnonymBruker]

At de nesten uansett vil få betalende pasienter/klienter?

Anonymkode: d750d...6c2

[AnonymBruker]

Nei. Det tror jeg ikke.

Anonymkode: 7eca8...0b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nei. Det tror jeg ikke.

Anonymkode: 7eca8...0b9

Jeg bare ser for meg at de kan" velge og vrake" pasientgruppe osv. Men det finnes kanskje ikke arbeidsledige leger og psykologer i dag? Om enn ikke selvvalgt.

Anonymkode: d750d...6c2

[Ftss]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

At de nesten uansett vil få betalende pasienter/klienter?

Anonymkode: d750d...6c2

Tror de er litt mer avhengig av et bra rykte enn de som jobber offentlig. Om ingen er fornøyd blir jo ingen å gå til den private. Og når man ikke betaler å blir sendt til f. eks DPS så får jo de nye pasienter gang på gang uansett. Uten å ha alt for mye erfaring med det private så virker de noe flinkere ja. De som har gått til DPS for angst og depresjoner f. eks har gjerne gått der over lang tid uten bedring mens de som går privat blir fort mye bedre og virker å være mer "varig". Kan også ha noe med at når man betaler selv er motivasjonen får å bli friskere høyere.

Endret 23. mai av Ftss

[nachnoo]

Tror ikke dette har noe med dyktighet å gjøre, men med helt andre forhold/prioriteringer som:

Hva du ønsker å jobbe med. En som foretrekker akuttpsykiatri og action vil ikke bli privatpraktiserende.

En sykehusoverlege har mye indirekte arbeid: Møter, veiledning, undervisning, teamarbeid, overprøving/godkjenning osv, og mindre direkte pasientarbeid. Den som ønsker mye direkte pasientarbeid og med hovedvekt på psykoterapi, vil lettere velge privatpraksis.

En offentlig ansatt får lønn inn på konto en gang i måneden. En privat driver også en bedrift med alt det papirarbeid det medfører i tillegg til pasientarbeidet.

Blant de private er det mange svært dyktige, men der har du også de som ikke klarer å innordne seg i et system, de som ikke kan samarbeide med andre osv. Jeg har møtt disse også. I tillegg har du de som mener de har lært noe en gang for alle og ikke ønsker utvikling/nylæring.

For pasienten er det en fordel at en hos private alltid får behandling hos en spesialist. I det offentlige er det mye rart. En gang jeg var på en revisjon hos en offentlig poliklinikk, oppdaget vi at en nyutdannet barnevernspedagog jobbet som behandler inkl. utredningsansvar. Poenget var at hun var venninne med poliklinikklederen. Det opphørte etter vår revisjon.

Så er det et poeng som @Ftss nevner. Egenbetaling. I klassisk psykoterapi (Freud og gutta) var det et absolutt krav at pasienten skulle betale for seg (fullt honorar). Det er vist at dette gir bedre effekt.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (9 minutter siden):

Tror ikke dette har noe med dyktighet å gjøre, men med helt andre forhold/prioriteringer som:

Hva du ønsker å jobbe med. En som foretrekker akuttpsykiatri og action vil ikke bli privatpraktiserende.

En sykehusoverlege har mye indirekte arbeid: Møter, veiledning, undervisning, teamarbeid, overprøving/godkjenning osv, og mindre direkte pasientarbeid. Den som ønsker mye direkte pasientarbeid og med hovedvekt på psykoterapi, vil lettere velge privatpraksis.

En offentlig ansatt får lønn inn på konto en gang i måneden. En privat driver også en bedrift med alt det papirarbeid det medfører i tillegg til pasientarbeidet.

Blant de private er det mange svært dyktige, men der har du også de som ikke klarer å innordne seg i et system, de som ikke kan samarbeide med andre osv. Jeg har møtt disse også. I tillegg har du de som mener de har lært noe en gang for alle og ikke ønsker utvikling/nylæring.

For pasienten er det en fordel at en hos private alltid får behandling hos en spesialist. I det offentlige er det mye rart. En gang jeg var på en revisjon hos en offentlig poliklinikk, oppdaget vi at en nyutdannet barnevernspedagog jobbet som behandler inkl. utredningsansvar. Poenget var at hun var venninne med poliklinikklederen. Det opphørte etter vår revisjon.

Så er det et poeng som @Ftss nevner. Egenbetaling. I klassisk psykoterapi (Freud og gutta) var det et absolutt krav at pasienten skulle betale for seg (fullt honorar). Det er vist at dette gir bedre effekt.

Takk for alt du skriver. Sier du det altså? At det har bedre effekt at pasienten betaler for seg? Det har jeg aldri tenkt på. Det høres litt skummelt ut at man kan risikere å møte på "rusk" i det private (som i det offentlige, men der blir man fortere silt ut håper jeg, slik du beskriver med barnevernspedagogen). Min tidligere private psykiater gikk tilbake til det offentlige fordi hun savnet litt tempoet man har/får der. Min nåværende psykologspesialist jobber 50/50 privat og offentlig. Kanskje det er vanskelig å fylle opp pasientlistene; jeg vet ikke. Men veldig dyktig fagperson er han.

Anonymkode: d750d...6c2

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (30 minutter siden):

Tror ikke dette har noe med dyktighet å gjøre, men med helt andre forhold/prioriteringer som:

Hva du ønsker å jobbe med. En som foretrekker akuttpsykiatri og action vil ikke bli privatpraktiserende.

En sykehusoverlege har mye indirekte arbeid: Møter, veiledning, undervisning, teamarbeid, overprøving/godkjenning osv, og mindre direkte pasientarbeid. Den som ønsker mye direkte pasientarbeid og med hovedvekt på psykoterapi, vil lettere velge privatpraksis.

En offentlig ansatt får lønn inn på konto en gang i måneden. En privat driver også en bedrift med alt det papirarbeid det medfører i tillegg til pasientarbeidet.

Blant de private er det mange svært dyktige, men der har du også de som ikke klarer å innordne seg i et system, de som ikke kan samarbeide med andre osv. Jeg har møtt disse også. I tillegg har du de som mener de har lært noe en gang for alle og ikke ønsker utvikling/nylæring.

For pasienten er det en fordel at en hos private alltid får behandling hos en spesialist. I det offentlige er det mye rart. En gang jeg var på en revisjon hos en offentlig poliklinikk, oppdaget vi at en nyutdannet barnevernspedagog jobbet som behandler inkl. utredningsansvar. Poenget var at hun var venninne med poliklinikklederen. Det opphørte etter vår revisjon.

Så er det et poeng som @Ftss nevner. Egenbetaling. I klassisk psykoterapi (Freud og gutta) var det et absolutt krav at pasienten skulle betale for seg (fullt honorar). Det er vist at dette gir bedre effekt.

Hvordan fungerer det egentlig med lønn i privat praksis? Man bare overfører ønsket sum per mnd?

Anonymkode: d750d...6c2

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvordan fungerer det egentlig med lønn i privat praksis? Man bare overfører ønsket sum per mnd?

Anonymkode: d750d...6c2

Som i andre firma. Inntekter og utgifter går til firmaet. Så betaler firmaet ut lønn til legen/psykologen som ansatt/eier

Endret 23. mai av nachnoo

[frosken]

nachnoo skrev (10 timer siden):

Tror ikke dette har noe med dyktighet å gjøre, men med helt andre forhold/prioriteringer som:

Hva du ønsker å jobbe med. En som foretrekker akuttpsykiatri og action vil ikke bli privatpraktiserende.

En sykehusoverlege har mye indirekte arbeid: Møter, veiledning, undervisning, teamarbeid, overprøving/godkjenning osv, og mindre direkte pasientarbeid. Den som ønsker mye direkte pasientarbeid og med hovedvekt på psykoterapi, vil lettere velge privatpraksis.

En offentlig ansatt får lønn inn på konto en gang i måneden. En privat driver også en bedrift med alt det papirarbeid det medfører i tillegg til pasientarbeidet.

Blant de private er det mange svært dyktige, men der har du også de som ikke klarer å innordne seg i et system, de som ikke kan samarbeide med andre osv. Jeg har møtt disse også. I tillegg har du de som mener de har lært noe en gang for alle og ikke ønsker utvikling/nylæring.

For pasienten er det en fordel at en hos private alltid får behandling hos en spesialist. I det offentlige er det mye rart. En gang jeg var på en revisjon hos en offentlig poliklinikk, oppdaget vi at en nyutdannet barnevernspedagog jobbet som behandler inkl. utredningsansvar. Poenget var at hun var venninne med poliklinikklederen. Det opphørte etter vår revisjon.

Så er det et poeng som @Ftss nevner. Egenbetaling. I klassisk psykoterapi (Freud og gutta) var det et absolutt krav at pasienten skulle betale for seg (fullt honorar). Det er vist at dette gir bedre effekt.

 

nachnoo skrev (10 timer siden):

Tror ikke dette har noe med dyktighet å gjøre, men med helt andre forhold/prioriteringer som:

Hva du ønsker å jobbe med. En som foretrekker akuttpsykiatri og action vil ikke bli privatpraktiserende.

En sykehusoverlege har mye indirekte arbeid: Møter, veiledning, undervisning, teamarbeid, overprøving/godkjenning osv, og mindre direkte pasientarbeid. Den som ønsker mye direkte pasientarbeid og med hovedvekt på psykoterapi, vil lettere velge privatpraksis.

En offentlig ansatt får lønn inn på konto en gang i måneden. En privat driver også en bedrift med alt det papirarbeid det medfører i tillegg til pasientarbeidet.

Blant de private er det mange svært dyktige, men der har du også de som ikke klarer å innordne seg i et system, de som ikke kan samarbeide med andre osv. Jeg har møtt disse også. I tillegg har du de som mener de har lært noe en gang for alle og ikke ønsker utvikling/nylæring.

For pasienten er det en fordel at en hos private alltid får behandling hos en spesialist. I det offentlige er det mye rart. En gang jeg var på en revisjon hos en offentlig poliklinikk, oppdaget vi at en nyutdannet barnevernspedagog jobbet som behandler inkl. utredningsansvar. Poenget var at hun var venninne med poliklinikklederen. Det opphørte etter vår revisjon.

Så er det et poeng som @Ftss nevner. Egenbetaling. I klassisk psykoterapi (Freud og gutta) var det et absolutt krav at pasienten skulle betale for seg (fullt honorar). Det er vist at dette gir bedre effekt.

Når det gjelder skillet mellom avtalespesialister og de "helprivate", så er det vel mange som gjerne ville ha vært avtalespesialister, men siden er det begrenset antall avtalehjemler, så ender en del av de dyktige som ønsker å drive med psykoterapi opp som helprivate. 

[frosken]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

At de nesten uansett vil få betalende pasienter/klienter?

Anonymkode: d750d...6c2

Tenker du på avtalespesialister eller privatpraktiserende hvor pasientene må betale hele kostnaden selv?

[AnonymBruker]

frosken skrev (Akkurat nå):

Tenker du på avtalespesialister eller privatpraktiserende hvor pasientene må betale hele kostnaden selv?

Privatpraktiserende.

Anonymkode: d750d...6c2

[frosken]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Privatpraktiserende.

Anonymkode: d750d...6c2

Jeg tror mange av disse gjerne ville ha vært avtalespesialister i stedet. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 minutt siden):

Jeg tror mange av disse gjerne ville ha vært avtalespesialister i stedet. 

Kan du forklare meg forskjellen eller hva det betyr?

Anonymkode: d750d...6c2

[frosken]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kan du forklare meg forskjellen eller hva det betyr?

Anonymkode: d750d...6c2

En avtalespesialist er en privatpraktiserende psykiater eller psykologspesialist, som har driftsavtsavtale med et regionalt  helseforetak. Avtalespesialistene er en del av det offentlige helsevesenet, og pasientene betaler vanlige egenandelser (tilsvarende det de ville ha måttet betale på dps). Det er imidlertid et begrenset antall avtalehjemler, slik at langt fra alle som ønsker å bli avtalespesialist, får anledning til det.  De behandlerne som er privatpraktiserende uten avtale, må derimot ta full egenbetaling av pasienten, dvs. et sted mellom 1500 og 2500 pr time. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (11 minutter siden):

En avtalespesialist er en privatpraktiserende psykiater eller psykologspesialist, som har driftsavtsavtale med et regionalt  helseforetak. Avtalespesialistene er en del av det offentlige helsevesenet, og pasientene betaler vanlige egenandelser (tilsvarende det de ville ha måttet betale på dps). Det er imidlertid et begrenset antall avtalehjemler, slik at langt fra alle som ønsker å bli avtalespesialist, får anledning til det.  De behandlerne som er privatpraktiserende uten avtale, må derimot ta full egenbetaling av pasienten, dvs. et sted mellom 1500 og 2500 pr time. 

Tusen takk.

Anonymkode: d750d...6c2