Følelseskaos

[AnonymBruker]

Hjelp; hva gjør jeg nå?

 

Hadde time hos behandler dag tidlig. Behandles for traumer og kraftig dissosiasjon. Det ble en time som endte litt uheldig. Jeg har nok dissosiert i løpet av timen, for timen ble restartet underveis. Nevner det bare siden jeg opplever at det kan skape noe frustrasjon/utålmodighet hos behandler når jeg dissosierer. Muligens er det bare fordi det skjer så ofte og er så dominerende at det ødelegger for timene, og jeg bare tolker for mye i det. Jeg jobber mot dissosiasjonen så godt jeg kan, men for tiden er den så ødeleggende at jeg har null kontroll på den. Den tar meg helt vekk. De siste månedene har jeg også vært helt avskrudd fra følelser.

 

Jeg kommer litt mer tilbake i timen etter hvert, og tar opp et tema vedrørende journalene. Det endte med noe som jeg nesten oppfattet som trass hos behandler, men jeg er veldig åpen for at jeg tolker feil her. Han avsluttet timen, selv om det egentlig var 15minutter igjen. Men det er jo mulig at det var noe annet inni bildet her som jeg ikke vet. 
 

Uansett ble jeg sittende igjen med en følelse av at alt gikk galt. At jeg er et problem. At dps helst vil bli kvitt meg. At jeg bare gjør feil på feil på feil.

 

«Problemet» mitt nå, er at dette har sluppet gjennom noen følelser hos meg. Jeg har ikke hatt følelser på besøk på lang lang tid, og dette håndterer jeg ikke godt. Det er negative følelser, og tidligere planer er på plass i første linje. Jeg forsøker å dytte det unna, men det går ikke. Dette klarer jeg ikke håndtere. Jeg er så ute å kjøre allerede, og dette kommer i tillegg. Kroppen har brukt taktikken om å stenge av alle følelser av en grunn, og jeg er nå så kjørt at jeg ikke vet hvordan jeg skal takle det når det nå kommer bare negativt opp. Jeg har ikke oversikt nok til å klare å få dem vekk igjen. 
 

Jeg er redd jeg kommer til å gjøre noe dumt i forsøket på å håndtere dette her. 

Jeg har forsøkt avledning. Jeg har forsøkt alle verktøy jeg har i skuffen. Jeg tenkte  at tiden ville være min venn og stenge av følelsene igjen, men enn så lenge har det ikke fungert. 

 

 

Anonymkode: 6e85b...037

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hjelp; hva gjør jeg nå?

 

Hadde time hos behandler dag tidlig. Behandles for traumer og kraftig dissosiasjon. Det ble en time som endte litt uheldig. Jeg har nok dissosiert i løpet av timen, for timen ble restartet underveis. Nevner det bare siden jeg opplever at det kan skape noe frustrasjon/utålmodighet hos behandler når jeg dissosierer. Muligens er det bare fordi det skjer så ofte og er så dominerende at det ødelegger for timene, og jeg bare tolker for mye i det. Jeg jobber mot dissosiasjonen så godt jeg kan, men for tiden er den så ødeleggende at jeg har null kontroll på den. Den tar meg helt vekk. De siste månedene har jeg også vært helt avskrudd fra følelser.

 

Jeg kommer litt mer tilbake i timen etter hvert, og tar opp et tema vedrørende journalene. Det endte med noe som jeg nesten oppfattet som trass hos behandler, men jeg er veldig åpen for at jeg tolker feil her. Han avsluttet timen, selv om det egentlig var 15minutter igjen. Men det er jo mulig at det var noe annet inni bildet her som jeg ikke vet. 
 

Uansett ble jeg sittende igjen med en følelse av at alt gikk galt. At jeg er et problem. At dps helst vil bli kvitt meg. At jeg bare gjør feil på feil på feil.

 

«Problemet» mitt nå, er at dette har sluppet gjennom noen følelser hos meg. Jeg har ikke hatt følelser på besøk på lang lang tid, og dette håndterer jeg ikke godt. Det er negative følelser, og tidligere planer er på plass i første linje. Jeg forsøker å dytte det unna, men det går ikke. Dette klarer jeg ikke håndtere. Jeg er så ute å kjøre allerede, og dette kommer i tillegg. Kroppen har brukt taktikken om å stenge av alle følelser av en grunn, og jeg er nå så kjørt at jeg ikke vet hvordan jeg skal takle det når det nå kommer bare negativt opp. Jeg har ikke oversikt nok til å klare å få dem vekk igjen. 
 

Jeg er redd jeg kommer til å gjøre noe dumt i forsøket på å håndtere dette her. 

Jeg har forsøkt avledning. Jeg har forsøkt alle verktøy jeg har i skuffen. Jeg tenkte  at tiden ville være min venn og stenge av følelsene igjen, men enn så lenge har det ikke fungert. 

 

 

Anonymkode: 6e85b...037

Følelseskaos vil bedre seg av seg selv, så fremt du ikke gjør ting som forverrer situasjonen. Følelser er i seg selv ikke farlig. Prøv å gjøre noen vanlige ting, som å lag deg middag, se litt på tv - og få resten av timene i dag til å gå. Kanskje er du roligere igjen i morgen tidlig. 

Det at noe ble vanskelig i timen, kan du ta opp igjen neste time. 

[AnonymBruker]

Høres ut som du motarbeider deg selv. Muligens vil det skape store problemer for deg selv i behandlingen.

Anonymkode: bd7dc...910

[AnonymBruker]

frosken skrev (6 minutter siden):

Følelseskaos vil bedre seg av seg selv, så fremt du ikke gjør ting som forverrer situasjonen. Følelser er i seg selv ikke farlig. Prøv å gjøre noen vanlige ting, som å lag deg middag, se litt på tv - og få resten av timene i dag til å gå. Kanskje er du roligere igjen i morgen tidlig. 

Det at noe ble vanskelig i timen, kan du ta opp igjen neste time. 

Nei; følelser er ikke farlig. Og selv om det på den ene siden har vært deilig med noen måneder helt uten følelser, så er det samtidig fint å se at de har kommet litt tilbake. 
 

Utfordringen er at dette har jeg nå ikke verktøy til å håndtere. Jeg var ikke forberedt på dette i det hele tatt. Forsvarsverket var helt nede. 
 

Før følelsene ble helt avskrudd var jeg på vei over kanten, og var også innlagt på grunn av det. Nå er jeg rett tilbake. Jeg har ikke verktøyene til å komme meg ut av det. Jeg har forsøkt det jeg kan, med avledning, hverdagsliv, fokus på hva jeg har her og nå. Jeg er redd jeg kan bruke feil mestringsstrategier. Jeg er fullt klar over det, og holder igjen det jeg klarer. Men det skal veldig lite til for å tippe meg over den kanten der den lille rest av fornuft klarer å holde igjen resten. Jeg er ikke impulsiv, men heller det motsatte. Jeg argumenterer og rasjonaliserer til alt gir mening; og da er det ingenting som holder igjen. Det e perioden nå, når jeg fremdeles ser at det er fornuftig å forsøke å holde igjen, at ting er skummelt. Når hodet har fått tid på seg til å rasjonalisere nok, så er ikke ting skummelt for meg selv lengre; da gir alt mening, men i feil retning. 

Anonymkode: 6e85b...037