Om å være "ekte"/genuin. Behandler mener at jeg ikke alltid bør late som om ting er ok

[AnonymBruker]

Når sannheten er at jeg lider og har det vanskelig og vondt. Min forrige terapeut pratet om det å være transparent.

Jeg har aldri latt følelsene mine skinne gjennom til noen og nå er jeg midt i livet. Hvordan vet man hva som er passende å si og dele og når? Jeg er livredd for å være for mye og at noen skal bli sint på meg. Dette kjennes som å måtte lære seg et helt nytt fag!

Anonymkode: af6a7...a07

[ISW]

Interessant spørsmål.

I mange roller er det ikke så interessant hva vi føler. Særlig gjelder jo dette profesjonelle relasjoner. Jeg prøver å ikke la meg styre av følelser i jobben min, og det kan det være gode grunner til, all den tid mitt oppdrag og min rolle og de krav som stilles til meg ikke alltid handler om å være snillest mulig (men kanskje mest mulig rettferdig). 

I terapi er det nok litt annerledes. Hvis noen spør meg om jeg har det bra, så kan jeg jo svare ut fra om jeg objektivt har det bra (bor i Norge, fornøyd med jobben min, har en familie som er glade i meg og motsatt, har alt jeg trenger) eller om jeg føler at jeg har det bra (disse trenger ikke å samsvare helt, spesielt ikke ved sykdom). Jeg er kanskje litt uortodoks her, men jeg mener at terapi ikke utelukkende handler om følelser. Hvordan man fungerer er også relevant.

[AnonymBruker]

ISW skrev (20 minutter siden):

Interessant spørsmål.

I mange roller er det ikke så interessant hva vi føler. Særlig gjelder jo dette profesjonelle relasjoner. Jeg prøver å ikke la meg styre av følelser i jobben min, og det kan det være gode grunner til, all den tid mitt oppdrag og min rolle og de krav som stilles til meg ikke alltid handler om å være snillest mulig (men kanskje mest mulig rettferdig). 

I terapi er det nok litt annerledes. Hvis noen spør meg om jeg har det bra, så kan jeg jo svare ut fra om jeg objektivt har det bra (bor i Norge, fornøyd med jobben min, har en familie som er glade i meg og motsatt, har alt jeg trenger) eller om jeg føler at jeg har det bra (disse trenger ikke å samsvare helt, spesielt ikke ved sykdom). Jeg er kanskje litt uortodoks her, men jeg mener at terapi ikke utelukkende handler om følelser. Hvordan man fungerer er også relevant.

Jeg ser at jeg jo helt glemte å skrive at dette gjelder meg og i mine relasjoner til venner og familie. Ikke til terapeut.

Anonymkode: af6a7...a07

[ISW]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ser at jeg jo helt glemte å skrive at dette gjelder meg og i mine relasjoner til venner og familie. Ikke til terapeut.

Anonymkode: af6a7...a07

OK,

Tenker kanskje der at svaret blir noe av det samme. Det er etter min mening ikke sånn at følelsene teller 100% av vurderingen rundt hvordan man har det. Selv om de jo er relevante.

[AnonymBruker]

ISW skrev (13 minutter siden):

OK,

Tenker kanskje der at svaret blir noe av det samme. Det er etter min mening ikke sånn at følelsene teller 100% av vurderingen rundt hvordan man har det. Selv om de jo er relevante.

Jeg er alvorlig i terapi-timen. Prøver så godt jeg kan å hente fram noen følelser som ligger begravd der i dypet ett sted (utenom smerten som er der hele tiden). Når mannen min henter meg etter timen "skrur jeg på" masken igjen og tar meg kraftig isammen. Dette er vel noe alle gjør. Det jeg lurer på er om hvordan jeg har det bør samsvare mer med hva jeg viser utad? Eller er det kun en styrke jeg har det å kunne smile utad når jeg nesten faller i grus av smerte?

Anonymkode: af6a7...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg er alvorlig i terapi-timen. Prøver så godt jeg kan å hente fram noen følelser som ligger begravd der i dypet ett sted (utenom smerten som er der hele tiden). Når mannen min henter meg etter timen "skrur jeg på" masken igjen og tar meg kraftig isammen. Dette er vel noe alle gjør. Det jeg lurer på er om hvordan jeg har det bør samsvare mer med hva jeg viser utad? Eller er det kun en styrke jeg har det å kunne smile utad når jeg nesten faller i grus av smerte?

Anonymkode: af6a7...a07

Det høres ut som om du mister en mulighet til å hente emosjonell støtte fra andre når du har det vanskelig når du alltid tar deg sammen. Det virker som noe av kjernen her, det handler ikke om følelser teller eller ikke.  

Anonymkode: a1e56...433

[Glitter]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg er alvorlig i terapi-timen. Prøver så godt jeg kan å hente fram noen følelser som ligger begravd der i dypet ett sted (utenom smerten som er der hele tiden). Når mannen min henter meg etter timen "skrur jeg på" masken igjen og tar meg kraftig isammen. Dette er vel noe alle gjør. Det jeg lurer på er om hvordan jeg har det bør samsvare mer med hva jeg viser utad? Eller er det kun en styrke jeg har det å kunne smile utad når jeg nesten faller i grus av smerte?

Anonymkode: af6a7...a07

Jeg ser på det å vise sårbarhet er en styrke. Du kan vise det til din mann. Han er jo din nærmeste. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det høres ut som om du mister en mulighet til å hente emosjonell støtte fra andre når du har det vanskelig når du alltid tar deg sammen. Det virker som noe av kjernen her, det handler ikke om følelser teller eller ikke.  

Anonymkode: a1e56...433

Ja, jeg ser at jeg "går glipp av noe". Det som er vanskelig å vite er når og hvordan sier man noe ? Jeg vil ikke bli oppfattet som en sutremus.

Anonymkode: af6a7...a07