Jeg vurderer seriøst privat psykolog (du som er sensitiv får gå inn her på eget ansvar)

[UtakknemligDiva]

Fordi offentlig tar 100 år, og jeg fikk høre at private ofte er flinkere? Stemmer det? 

Jeg vil kjøre litt mer mitt eget løp. Offentlig så er det liksom en time i uka. 

men jeg vet ikke engang om det er verdt det, det er ikke sikkert jeg blir frisk, jeg vet ikke engang om jeg er syk. Men jeg har aldri hørt noen snakke slik om kropp som jeg gjør. Jeg sier det ikke høyt, men mamma vet det, nærmere venner vet det. 

Jeg er deprimert og irriterer meg veldig mye over måten naturen er på. Jeg synes alt er dårlig. Feks, den vil at vi skal reprodusere. Hvorfor vil ikke jeg? Men det er kanskje derfor jeg føler livet stopper på mange måter nå i 30-årene. Mange har fått barn eller er i gang, mens jeg «stagnerer» i 20 årene. Så jeg er vel på mange måter oppbrukt, jeg skal ikke gjøre det naturen skapte meg for, så jeg blir gående som et spøkelse. Og det med sex. Sex er også bare for å få barn, så vi blir straffet med masse bivirkninger for å bruke prev. 
 

Og så eldes vi før vi vet ordet av det. Alt på kroppen forfaller jo før man rekker å leve. Knærne, ledd blir slitt, man får ryggproblemer, huden ser dårlig ut, hår blir dårligere, nesa blir større, bryn blir tynnere… altså ALT vi liker blir mindre, alt vi hater blir større. Det er som om naturen vet hva vi ikke vil ha, så dette må bli mer synlig når vi blir eldre. Vi må liksom bli styggest mulig. Jeg klarer meg enda, men jeg synes pupper blir så ekle når de begynner å henge. Det er så mye som jeg synes er ekkelt. Jeg har små pupper, men synes likevel det er litt ekkelt at de blir enda mindre fyldige, jeg synes allerede det er litt ekkelt å ha. Og så er jeg sur fordi puppene våre ikke er naturlig fine som de blir når vi har silikon. Veldig få har naturlig fin form på puppene. Du ser de med silikon (ikke overdrevent store) og så ser du hvor stusselige dine egne er, fordi de er naturlige. 

Føflekker er stygge. Jeg har ikke veldig mange, men har likevel fjernet noen. Jeg forstår ikke hvorfor vi får dem. Det er så grusomt å se på. Enda verre hvis man har sånne som står ut. Jeg kjenner folk som har mange og jeg synes ikke de er stygge, men flekkene er stygge. Og det ser ubehagelig ut. Hvorfor har naturen laget oss sånn at vi får sånne brune svulster? Hva skal vi med de? de har ingen funksjon. De er bare potensielt farlige. og stygge.

Huden vår er dårlig. Særlig her i vesten. Hvit og tynn. Bare dette gjør at jeg føler vi må finne partnere fra andre land, fordi vi blir helt gjennomsiktige her til slutt. Jeg synes min er helt grusom. Jeg hater fargen min. Jeg vil ikke sole meg fordi det øker sjansen for pigmentflekker og rynker. Selvbruning kan jeg bruke men det er litt tidkrevende, og det smitter over på sengetøy og klær, og jeg vil gå i hvitt, særlig om sommeren. Så finnes det de som ikke skal smitte så, men det er sånn gjennomsiktig, og det er disse jeg blir oransje av. Det er fordi lys kald hudtone absorberer dha dårlig. Igjen, det suger å ha hvit kald hudtone. Alt er upraktisk med det. Og jeg hater huden min. 

Og vi blir eldre nettopp fordi det er mindre bruk for oss. Vi lever bedre liv, men maskiner tar jo alt arbeid, så det er ikke bruk for oss. Likevel klarte vi å finne løsninger som kan hjelpe folk å få barn. Dette med å ikke klare å få barn virker som et problem her i vesten, mens land der forutsetningene er dårlige, der får de tydeligvis. 

Ryggen min er misslykket. Jeg har en mild skoliose. Det er vist ikke arveldig, så jeg lurer på hvorfor faen kroppen min ikke klarte å lage en ordentlig rygg. Hoften min er også litt «løs». Mener å ha hørt en del ganger før at høye ofte får disse problemene fordi vi ubevisst krymper oss når vi vokser.

Det er logisk, fordi vi er flokkdyr, og vil inn i mengden. Men så ble noen av oss forvokst. Selv om jeg ikke har diagnosen forvokst, og er innenfor normalt, så føler jeg det slik. Jeg er ikke fra rik familie, så overernæring over tid kan jeg ikke skjønne at min min bestefar og de før der hadde mulighet til. Både mamma og pappa er høye, men hvor kom denne høyden fra? Jeg hater isåfal at jeg vokste så mye. Hva skal vi med sånn høyde? det er ingen fordeler. Jeg er heldigvis undervektig, men jeg må være det, for føler jeg blir ekstremt stor hvis jeg legger på meg til normalvekt. Ja, hvor faen kom det fra? Hva feiler det kroppen min siden den hadde så behov for å bli så høy?
 

Alt dette er demotiverende for meg. Jeg har høyden jeg har som jeg er for mye, hudfargen min er stygg (lys og kald). Jeg ser min hud som en svakhet. Missunner de med sånn gyllen tykk hud naturlig, det er så stusselig med sånn hvit. Og jeg får så lett blåmerker, så jeg er jo lilla på leggene hele tiden. Igjen, hva feiler det kroppen?

Jeg føler meg som en maskin som ble satt sammen, men den ble bygget dårlig. Jeg har liksom et konstant ønske om å gjøre et inngrep, å bli satt sammen på nytt, men det vil koste en formue og er ikke sånn de nok vil gjøre så lenge jeg ikke er dødssyk eller skadet. Jeg sliter med å akseptere at jeg skal være i bare denne kroppen med bare dette nervesystemet. Jeg ønsker andre minner, et annet nerve og sansesystem. Men så er jeg bare meg, og det skal jeg være til jeg dør??

Og så er det den jævla alderdommen da. Hva skal vi da? Det er deprimerende å tenke på. Du har passert halve livet, mange drømmer er ikke lenger realistiske, og kroppen er kanskje så godt brukt at du ikke lenger klarer mye av det du gjorde, en eneste stor nedtur alt sammen.

Og jeg blir gammel før jeg klarer noe som helst. Nå har jeg kommet til 30-årene liksom. 

Det meste som smaker godt er usunt. 

De fleste har liksom noe, enten legger de på seg for lett, får en eller annen sykdom, noe fysisk som slutter å funke osv…. altså hva er det med oss??????

Jeg hater naturen og måten vi er skapt på er for dårlig. Jeg er demotivert rett og slett fordi naturen ikke klarte å lage noe bra. Den ga oss bare kjedelige oppgaver(reproduksjon). Utenom det er vi misslykket sammensatte maskiner. 

 

 

[Vendi]

Var det godt å få ut litt steam? 😅 Det som bekymret meg mest i det du skrev var at du sier du er undervektig. Og jeg tenker at en av forutsetningene for å ha det best mulig med seg selv er å spise nok og riktig og prøve å ha en vanlig, normal kroppsvekt. Til og med puppene dine (som du nevnte så spesifikt) vil nå sitt beste potensiale utseendemessig da 😉

Men ja, det høres fornuftig ut at du får gå til en psykolog. 

Endret 7 minutter siden av Vendi