Erfaringer med unnvikende pf? Jeg vil ha folk nære (og varme)

[AnonymBruker]

Men så fort noen nærmer seg, emosjonelt og fysisk,  så "stikker jeg". Sitter igjen med masse skam og tankekjør etterpå.

Anonymkode: 1a667...407

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å tenke på dette som en kroppslig reaksjon snarere enn en personlighetsfeil ved deg selv? Kjenner du noen trygge mennesker som du stoler på som du kan våge og være litt sårbar med?

Jeg tror det er mye å hente på å akseptere at det er en respons du veldig fort får, men at du ved å akseptere og gi deg selv omsorg når hangen til å stikke opp dukker opp, så øker nok sjansen for at den kan bli mindre dominerende over tid. Det er nok en god grunn til at den oppstod i utgangspunktet.

Anonymkode: 77f8b...718

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Har du forsøkt å tenke på dette som en kroppslig reaksjon snarere enn en personlighetsfeil ved deg selv? Kjenner du noen trygge mennesker som du stoler på som du kan våge og være litt sårbar med?

Jeg tror det er mye å hente på å akseptere at det er en respons du veldig fort får, men at du ved å akseptere og gi deg selv omsorg når hangen til å stikke opp dukker opp, så øker nok sjansen for at den kan bli mindre dominerende over tid. Det er nok en god grunn til at den oppstod i utgangspunktet.

Anonymkode: 77f8b...718

Takk for fint svar. Jeg har noen mennesker i livet jeg er litt sårbar med, dessverre blir jeg sittende igjen med en følelse av "nå var jeg altfor mye", "hvorfor sier jeg så mye dumt" etter at jeg har åpnet meg litt. Jeg må øve meg!

Anonymkode: 1a667...407

[AnonymBruker]

I terapi driver jeg med en" push and pull" tilnærming hvor jeg veksler mellom å skyve bort og trekke til seg. Jeg ber om avstand, men er redd for plutselig å bli avvist, når det jeg egentlig ønsker er nærhet. Trekker terapeuten seg unna blir jeg "desperat" etter kontakt igjen. 

Anonymkode: 1a667...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I terapi driver jeg med en" push and pull" tilnærming hvor jeg veksler mellom å skyve bort og trekke til seg. Jeg ber om avstand, men er redd for plutselig å bli avvist, når det jeg egentlig ønsker er nærhet. Trekker terapeuten seg unna blir jeg "desperat" etter kontakt igjen. 

Anonymkode: 1a667...407

Hvordan ber du om avstand, og hvordan merker du at terapeuten trekker seg unna? 

Jeg har en følelse av å gjøre det samme, altså skyve bort og trekke til meg, men terapeuten er helt lik uansett, jeg vet ikke om jeg egentlig skyver bort og trekker til meg, eller om det er noe som skjer mest i meg, emosjonelt, og at terapeuten ikke faktisk legger merke til det. 

 

Anonymkode: 94906...9f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvordan ber du om avstand, og hvordan merker du at terapeuten trekker seg unna? 

Jeg har en følelse av å gjøre det samme, altså skyve bort og trekke til meg, men terapeuten er helt lik uansett, jeg vet ikke om jeg egentlig skyver bort og trekker til meg, eller om det er noe som skjer mest i meg, emosjonelt, og at terapeuten ikke faktisk legger merke til det. 

 

Anonymkode: 94906...9f0

Jeg har bedt terapeuten med ord om å være kjøligere mot meg. Jeg tolker feks at om han svarer kort og "uten følelse "på en mail så avviser han meg. Da vil jeg ha "han tilbake". Det er nok med meg, som med deg, at det skjer mest emosjonelt i meg. Er terapeuten din en du generelt er trygg på?

Anonymkode: 1a667...407